SAMISK: Fylkesråd for utdanning i Troms, Roar Sollied (Venstre) ønsker flere samiskelever i videregående.

Samisk i videregående opplæring må løftes nå

Vi kan ikke ha en fag- og timestruktur i programmene som gir elever med samisk lengre skoleuke.

Et kritisk lavt antall ungdommer i Troms velger samisk i videregående opplæring, og altfor mange faller av før de fullfører. Det er utfordrende på flere måter, først og fremst fordi hele språket kan forvitre. Det blir færre aktive brukere av talespråket, og enda færre vil beherske samisk skriftlig. Det betyr videre at tilgangen til kvalifiserte lærere og ansatte i forvaltningen blir en stadig større utfordring. Så er det selvsagt et gode å ha flere sammen i en faggruppe, i klassen og på skolen for at språkundervisning og kommunikasjon på samisk skal utøves, at man også får språktrent seg noe på fritida.

Det er fortsatt relativt mange som har samisk i grunnskolen, men mange velger bort samisk når de selv får velge fra 8. klasse, og svært mange når de kommer til videregående skoler og kanskje må flytte geografisk, til nye sosiale strukturer. I fylkesgrensekommunene Evenes, Tjeldsund og Skånland er det rapportert rundt åtti elever i grunnskolen. Heggen og Stangnes videregående skoler har tilsammen kun tre. Midt i inneværende skoleår har bare 105 samisk i fagkretsen i videregående i Troms, derav 39 med samisk som fremmedspråk. De er fordelt på 10 av 13 skoler.

I en slik situasjon må også skoleeier se på kvalitet i tilbudet, på strukturer lokalt og nasjonale betingelser. Fylkesrådet har derfor bedt om en utredning og en fylkestingsmelding som grunnlag for nye strategier. Kunnskapsgrunnlaget, som primært tar opp utfordringer utenfor samisk distrikt, ble laget i høst. Senere har det vært muntlige høringer, samt skriftlig høring i sammenheng med fylkesrådens forslag til strategier fram til 1. februar. Nå legger fylkesrådet saka fram for fylkestingets marsmøte.

Fylkesrådet foreslår fire hovedstrategier. Blant annet skal Kongsbakken og Heggen videregående skoler i tillegg til Nord-Troms videregående skole utvikles som ressursskoler for samisk og tospråklig utdanning. Det blir flere kompetansehevende tiltak både for det faglige og for teknisk bruk av digitale ressurser, som skal videreutvikles.

Fylkesrådet ønsker at alle elever i Troms skal få økt kunnskap om urfolk og om muligheter og utfordringer i nordområdene. Fylkesrådet vil blant annet gjeninnføre «Den samiske nistesekken» og vil initiere et språkbankprosjekt, der elever kan foreslå nye samiske ord for å gjøre samisk aktuelt og fremtidsrettet. Det skal arrangeres språksamlinger for alle elever med samisk.

Fylkeskommunen vil gjerne strekke seg for å legge til rette for samisk språk og kultur, til tross for en skjør struktur i Troms. Så må kommunene, Sametinget, samiske organisasjoner, og ikke minst Staten med fylkesmannen spille mye sterkere sammen. Med det historiske bakteppet, fornorskningsprosessen i skolene, er det utvilsomt Staten som må bære det tyngste ansvaret og ta grep som kan gjøre en forskjell for samisk språk på alle skolenivå, på overordnet nivå.
Fylkesrådet tar opp dette i sine strategier, fordi det finnes helt konkrete tiltak Staten kan eller må sette inn. Rammeoverføringene må inkludere finansiering av språksamlinger/språkbad for alle elever med samisk. For at majoriteten av elevene skal forstå og respektere samiskspråklige, er det viktig at alle landets elever kjenner bedre til urfolks kultur, tradisjon, språk og særskilte utfordringer i det sirkumpolare området.

Pågående fornyelse av Kunnskapsløftet kan ivareta slike kompetansemål i læreplanene. Så må Kunnskapsløftet -Samisk utvikles til mer tydelige læreplaner for en urfolkskultur med sin særegne kultur- og tradisjonsutvikling. Men også rent strukturelle forhold må repareres: Vi kan ikke ha en fag- og timestruktur i programmene som gir elever med samisk lengre skoleuke.

Det bør være et enkelt grep å gi elever tilleggspoeng for valg av samisk i videregående skole. Siden mangel på tilgjengelige kvalifiserte lærere er en betydelig utfordring, vil fylkesrådet jobbe for at Statens lånekasse gir full økonomisk dekning av minst 60 studiepoeng samisk på høyskoler og universiteter.
Bare viljen til å løfte problematikken slik fylkeskommunen nå gjør, har gitt svært positive tilbakemeldinger og innspill. Det er flere som vil gjøre en jobb sammen. Vi er ikke i mål med en fylkestingsmelding. Det er bare en restart.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer