Gruvedrift er langt fra det beste alternativet i et næringspespektiv fra vårt ståsted.

Snart samles små og store samiske kulturnæringer til årets kulturnæringskonferanse i Sápmi. Det har blitt den viktigste møteplassen for den samiske kulturnæringen.

I diskusjonen om etablering av gruvedrift i våre områder ser man ofte at argumentene som taler for en slik næring, dreier seg om verdifulle arbeidsplasser og skatteinntekter til kommunene. Det har vi også sett i diskusjonen om gruveprosjektet Nussir i Kvalsund.

Det er ikke vanskelig å være enig i at både arbeidsplasser og skatteinntekter er bra for samfunnet vårt, men det må ikke skje på bekostning av våre naturressurser. Gruvedrift er langt fra det beste alternativet i et næringspespektiv fra vårt ståsted.

For hvem skal egentlig profittere på våre områder? Er det de mange rike investorene i et internasjonalt gruveselskap eller er det vi som bor her? Jeg synes ikke vi skal selge vårt land til mennesker vi ikke vet hvem er.

Det kan virke som en nødvendighet å påpeke at kulturnæring består av både kultur og næring. Det er en næring som er både innbringende for våre lokalsamfunn og bærekraftig. Det er et reelt motstykke til gruvedrift. Gruvedrift er en kortvarig glede med langvarige konsekvenser både for naturen og for oss som skal leve i disse områdene også etter at gruvedriften har lagt ned. Det vet vi fra andre prosjekter i våre områder – som nå ligger brakk.

Kulturnæring vil på sikt kunne skape langt flere arbeidsplasser enn hva Nussir noen gang vil kunne gjøre der verdiene blir her hjemme hos oss. Vi ønsker et fokus på næringsaspektet i kulturen, som vil kunne skape mange arbeidsplasser i Sápmi og Nord-Norge i tiden fremover.

Det har fra flere hold blitt sagt at kultur kan være den nye oljen for Norge i en tid hvor man i større grad må se til andre næringer for verdiskapning. Det kan også bli en av de viktigste næringsveiene for samer i fremtiden.

Det samiske samfunnet har i dag mange svært dyktige kulturnæringsaktører. Noe av det som kjennetegner samisk kulturnæring er at den ofte er drevet av sterk idealisme og uten profesjonell drift. Dette er noe som har lange røtter i det samiske samfunnet, men det betyr også at det er en næring med et stort uforløst potensial.

Vi ser en global interesse rundt Nord-Norge i reiselivsnæringa og det er noe som vi må utnytte bedre i utviklingen av samisk reiseliv. Kan samiske kulturinstitusjoner være attraktive for besøkende? Og vil samisk lokalmattradisjon med fokus på kvalitet og rene råvarer kunne slå an? Jeg mener at samisk kultur kan spille en vesentlig rolle som også kan gi store verdimessige ringvirkninger om vi bare griper mulighetene.

Både regjeringen og Sametingets satsning på kulturnæringen viser at det er en vilje fra sentrale myndigheter til å satse på denne næringen. Under årets kulturnæringskonferanse i regi av Sametinget som går av stabelen i Kautokeino 15. – 16. mars, ønsker vi å fokusere på hvordan vi kan skape flere levedyktige kulturnæringsbedrifter i Sápmi

Årets kulturnæringskonferanse er en viktig møteplass for små og store aktører i et samisk kulturnæringslandskap preget av store avstander. Vi vet at mange sitter alene og jobber, geografisk langt fra andre i samme bransje. For små bedrifter som ønsker å livnære seg av sin lidenskap, sin kompetanse og kunnskap er nettopp samarbeid og nettverk viktige nøkkelord.

Sametingets kulturnæringskonferanse skal derfor være den viktigste møteplassen for alle disse aktørene. Her kan man i uformelt lag diskutere gode ideer og løsninger, nye og spennende arbeidsmetoder, dele av sine erfaringer og sine frustrasjoner. Dette er kulturformidlere som Sápmi og Nord-Norge behøver.

Til årets konferanse samler vi virkemiddelapparatet, private bedrifter, utdanningsinstitusjoner og maktpersoner. Vi ønsker dere alle hjertelig velkommen til nettverksbygging og kunnskapsdeling for en felles styrking av samisk kulturnæring.

Slik sikrer vi at flere i fremtiden kan leve av samiske kunst- og kulturutrykk.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

På samme sted som Lyngens første Gudshus ble reist for over 350 år siden, skrives det nå et nytt kapittel i kommunens kirkehistorie. Det skjer fredag når det første likekjønnede paret i kommunen blir viet av en prest i Den norsk kirke.

1
667

Vil vi ha et likestilt samfunn har vi kvinner også et ansvar om å delta og diskutere de beslutningene som blir tatt. Skal likestillingen tas på alvor må vi også tørre å heve stemmen i andre forum enn hjemme i stua.

0
36