Den som har fulgt kritikken har sett sametingspresidenten gå kanossagang fra mediehus til mediehus. Igjen og igjen har hun beklaget at hun ikke har greid å ta tilbake språket som fornorskingen tok fra 2/3 av dagens samer. Det var disse 2/3 av den samiske befolkningen som måtte gå kanossagangen sammen med henne.

Det går et tidsskille i samisk språkdebatt i disse første ukene av 2017.  21. desember viste NRK oss dokumentaren om “Dronning Mauds Album”; - og historien om ei dronning som ble elsket av et folk hvis språk hun aldri lærte. Tidskillet kom da NRK-Sapmi, som en kommentar til Sametingspresidentens manglende språk, viste et klipp på 20 sekunder med Märtha Louise sin samiske hilsen. Overskriften var “Her taler prinsessen på samisk – i motsetning til sametingspresidenten”.

Dette var Dronning Mauds oldebarn- som tre generasjoner senere ville vise støtten sin til kampen for samisk språk. Vi skjønner nå hvorfor Dronning Maud aldri snakket offentlig eller ga intervjuer. 

Når den ferske sametingspresidenten, Vibeke Larsen, starter første uka av 2017 med å bli jaget rundt fordi hun snakket norsk i sin første nyttårstale - er vi mange som jages rundt sammen med henne. I talen sa hun at i den samiske storfamilien må alle inkluderes. Da hun gikk av lufta, startet ekskluderingen. “Svik”, “sårende”, “overtramp” og “mangel på respekt” var blant kritikken hun fikk, også i sosiale media. Ikke på talens innhold, men fordi den var på norsk.  

Den som har fulgt kritikken har sett Sametingspresidenten gå kanossagang fra mediehus til mediehus. Igjen og igjen har hun beklaget at hun ikke har greid å ta tilbake språket som fornorskingen tok fra 2/3 av dagens samer. Det var disse 2/3 av den samiske befolkningen som måtte gå kanossagangen sammen med henne. Etter ei ukes hardkjør begynner dette å gi meg en dårlig smak i munnen. Når er det nok? 

Samisk felleskap

Når skal vi familiene i bygdene langs kysten av Nord-Norge, i Markebygdene i Vesterålen og i de norske byene i Nord-Norge, som kjente på den hardeste fornorskningen, få bli en akseptert del av det samiske storsamfunnet? Hvis vi ikke kan bli ansett som gode nok tilltsvalgte for samene - hvilke kriterier skal vi da legge til grunn? 

Vi må en dag komme oss videre. Finne ut hvordan flere kan lære seg samisk. Det har fint lite med åtte TV-minutter å gjøre. Svaret må finnes i politikken og pedagogikken. Når noen teller manglende samiske hilsningsord i talen, gjør vi dette til et nærsynt prosjekt. Vi må telle flere muligheter til å lære samisk. Vi må forholde oss til at statens fornorsking tok generasjoner. Kan hende det tar tid å snu det hele tilbake, og at vi bare så vidt har begynt. Det er lett å si at “dette er noe alle kan lære”. Ingenting er lettere enn å si hva andre kan gjøre. 

Vi har et godt utgangspunkt nå til å bygge forståelse for hva det samiske språket trenger. Sametingspresidentens nyttårstale har løftet debatten om samisk identitet på nasjonal dagsorden på godt og vondt. Problemet er at debatten også skaper sår - hos oss som forsøker å vinne tilbake språket i familiene. Riddu Riđđu -  fra min hjembygd ble etablert rundt ett leirbål der alle snakket norsk. 

Da Dronning Maud døde i London i 1938, hadde hun bodd sine siste leveår utenfor Norge. Minnene i det norske folket var julekort fra den tidligste tida, da hun gikk rundt på skiene sine i Slottsparken, i ett slags forsøk på å bli akseptert av nordmennene. De klarte å elske henne til slutt - og hun ble fulgt til sin siste hvile, med hele landet i sorg.

Kanskje er det på tide at vi begynner å tilgi hverandre - for språket vi tapte, å heller ta det tilbake i fellesskap.  Kanskje kan da vår kollektive kanossagang en dag ta slutt. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

I lederen den 19. mai konkluderer Nordlys med at en mulig sannhets- og forsoningskommisjon ikke er noen vei å gå for samer. Den til og med «virvler opp motsetninger».

0
172

I motsetning til radarparet Fjellheim og Magga mener jeg at vi tåler en sannhetkommisjon. Vi tåler det som individer. Vi tåler det som samfunn og som folk.

16
458