FATALE KONSEKVENSER: Nyere forskning har vist at samisktalende pasienter ikke føler seg forstått i møtet med det norske helsevesenet. Dette kan ha fatale konsekvenser, både for diagnose og behandling, skriver styret i Samisk Legeforening. Foto: Anita Arntzen

Samiske spesialhelsetjenester under Finnmarkssykehuset - et slag i løse lufta?

I mer enn tretti år har samisk helsetjeneste vært en kampsak for det samiske samfunnet. Feil- eller manglende behandling grunnet språkproblemer, fravær av tolketjeneste, liten forståelse og kunnskap om samisk kultur er noen av forholdene som har vært påpekt.

De samiske områdene har den korteste forventede levetid og høyeste barnedødeligheten i Norge. Likevel må gravide i disse områdene reise over 20 mil for å få gjort en ultralydsundersøkelse.

Samiske fagmiljø og fagfolk har på eget initiativ gjort en iherdig innsats for å engasjere, etablere og utvikle et helsetilbud til samer og på samisk, men har møtt mye lokal motstand. Helse Nord og Finnmarkssykehuset har ansvaret for å ivareta en helhetlig og samordnet spesialisthelsetjeneste til den samiske befolkningen i Norge. I 2011 bevilget Helse Nord midler til arbeidet, men spaden er ennå ikke kommet i jorda.  Er det manglende vilje, inkompetanse eller trenering av samiske rettigheter som ligger bak?  Og ikke minst, hva betyr dette for den samiske pasienten.

De samiske spesialisthelsetilbudene ved Spesialistlegesenteret og ved SANKS i Karasjok ble etablert på 80-tallet med hard motstand fra Finnmark fylke, men støttet av sentrale helsemyndigheter. Tilhørighet til de samiske områdene, kompetente fagmiljø og spennende faglige utfordringer trakk til seg både samiske og ikke-samiske fagfolk. Fagmiljøet i Karasjok har vært et stabilt og viktig bidrag både for hele Finnmarks befolkning, for samiske pasienter utenfor Finnmark, men også fra Finland og Sverige. Senter for samisk helseforskning ved UiT har hatt sitt utspring i dette fagmiljøet og bidratt til helseforskning både for den samiske og øvrige befolkningen i landsdelen. 

Den stabile tilstedeværelsen av samiske leger, sykepleiere, psykologer og så videre her, har også bidratt til et høyt utdanningsnivå. Mange samiske ungdommer fra indre Finnmark har valgt legeyrket så vel som andre helseutdanninger og kanskje på grunn av rollemodeller i nærmiljøet. Spesialistlegesenteret i Karasjok ble også en modell for spesialistpoliklinikken i Alta.

Helse og omsorgsdepartementet (HOD) vedtok i 2001 en egen handlingsplan for samisk spesialisthelsetjeneste.  En samlokalisering mellom spesialistlegesenteret, psykiatrien og helseforskningen ble vurdert som et fremtidig nasjonalt senter for forskning, fagutvikling og helsetjenester til den samiske befolkningen. I 2011 ga man Helse Nord oppdraget med å samordnet helsetilbudet som fikk navnet Samisk helsepark. Oppdraget ble delegert til Helse Finnmark, senere Finnmarkssykehuset. Mange var kritiske til at en nasjonal tjeneste skulle være prisgitt et lokalt helseforetaks kompetanse og velvilje. Samisk legeforening fikk gjort en utredning av alternative organisasjonsstrukturer. Utredningen skisserte andre alternativer enn dagens ordning, blant annet at Samisk helsepark var organisert direkte under Helse Nord eller HOD.

Helt fra planarbeidet med Samisk helsepark startet våren 2013 i Finnmarkssykehuset, har de samiske fagmiljøene bidratt sterkt. Arbeidsgruppen foreslo nye stillinger for blant annet samisktalende barneleger, gynekologer og geriatere og samlokalisering av tjenestene. Stor var skuffelsen når fire års arbeid ble forkastet og Finnmarkssykehuset ønsket tilbudet utredet på nytt. Sametinget har vært i dialog med både Helse Nord og Finnmarkssykehuset for å få helseparken påbegynt, men uten resultat.

Siste runde i Finnmarkssykehusets samiske helsedans er at legene skal ha sin arbeidsplass ved Finnmarkssykehuset i Hammerfest og ikke i Karasjok. Ville man sagt det samme om Alta nærsykehus? Neppe. Dagens unge samiske helsearbeidere ønsker å bosette seg hvor de er sikret et samisktalende barnehagetilbud og skolegang til sine barn. Hammerfest har ingen av disse tilbudene, mens det derimot finnes både i Tromsø og Karasjok. Dersom Samisk helsepark i fremtiden skal betjenes av ambulerende leger, er det sett fra et samisk ståsted langt bedre at dette skjer fra Tromsø og UNN enn fra Hammerfest og Finnmarkssykehuset. 

Man kan spørre seg hva som er Finnmarksykehusets egentlige agenda? Er Samisk helsepark og de samiske helsearbeiderne blitt en brikke i sykehuskampen mellom Alta og Hammerfest? 

Nyere forskning har vist at samisktalende pasienter ikke føler seg forstått i møtet med det norske helsevesenet. Dette kan ha fatale konsekvenser, både for diagnose og behandling. I en stresset sykdomssituasjon er trygghet og tillit til helsevesenet helt vesentlig og avhengig av at pasient og behandler kan kommunisere. Tilbudene i psykiatrien ved SANKS har vært svært godt mottatt og SANKS fikk i 2017 tildelt den nasjonale Barnehelseprisen. Det somatiske helsetilbudet har fortsatt mangler. Samisktalende barn, eldre og demente pasienter mangler fortsatt et tilbud på samisk. De samiske områdene har den korteste forventede levetid og høyeste barnedødeligheten i Norge. Likevel må gravide i disse områdene reise over 20 mil for å få gjort en ultralydsundersøkelse. Ingen av kommunene i de samiske kjerneområdene har flyplass som de fleste andre kommuner i Finnmark, men derimot de lengste reiseveiene til sykehus.

Samisk legeforening har oppfattet Helse Nord som en seriøs partner i utviklingen av Samisk helsepark. Erfaringene med Finnmarkssykehuset derimot har etter vår mening vært en tilnærmet provokasjon. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har nylig presisert sitt oppdrag til Helse Nord ved å be de «ta et særskilt ansvar for framdriften i prosjektet» og se dette i en større sammenheng. Samisk legeforening er enig med HOD. Helse Nord må på banen og være seg sitt ansvar bevisst. Samisk helsepark skal være et tilbud for alle samer i Norge, også utenfor Finnmark. Finnmarkssykehuset har neglisjert samenes rett til reell medbestemmelse. Hvordan kan man da ivareta en nasjonal oppgave? 

Hvor lenge tenker Helse Nord og Finnmarkssykehuset at samiske pasienter skal vente før de får et likeverdig tilbud? Med Finnmarkssykehuset ved roret kan det gå nye tretti år. Vi har ikke råd å vente lenger. Samisk legeforening kan derfor ikke tilrå sine medlemmer å søke stillinger i foretaket. Tiden er inne for å tenke nytt!

Kronikken er skrevet på vegne av styret i Samisk Legeforening.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer