Jeg har ingen forestilling om at alle i Nord-Norge skal samarbeide om alt. Når Bodø/Glimt spiller mot Tromsø IL, skal det være konkurranse og prestisje

Jeg har lenge likt Rolf Jakobsens dikt «Se mot nord», og jeg har siden oppveksten hatt blikket i samme retning. De siste 18 månedene har jeg som leder av SpareBank 1 Nord-Norge fått lov til å jobbe med landsdelen hver eneste dag. Jeg har vært i over 60 nordnorske kommuner, besøkt over 200 bedrifter og møtt en lang rekke ildsjeler. Konklusjonen er at jeg liker det jeg ser. Jeg liker det jeg hører, og jeg liker det jeg fornemmer. Nord-Norges merkelapp endres fra subsidiert utkant til nasjonalt sentrum for vekst.

Sentrum for nasjonal vekst
Alle kjenner til naturressursene her nord. Fisken som svømmer i havet. Den fornybare energien som naturkreftene gir. Oljen og gassen som ligger lagret under havbunnen, og mineralene som finnes i fjellene. Vi har også natur og kulturopplevelser som tar pusten fra selv de mest bereiste turistene. Vi er Norges skattkammer.

Det som er nytt er at vi også ser det i tallene. Den økonomiske veksten er større i nord enn i sør. Vi ser det på eksporttallene, og vi ser det i verdiskapningen (BNP). For en stagnerende norsk økonomi ligger mulighetene i nord. 

Derfor investeres det også i infrastruktur. I Konjunkturbarometeret har vi kartlagt investeringer i infrastruktur for over 200 milliarder kroner frem til 2020. En nylig presentert mulighetsstudie viser at potensialet for lønnsomme investeringer er langt større, opp mot 1.000 milliarder kroner. 
Tallene er godt nytt for landsdelen og arbeidsplasser i Nordland, Troms og Finnmark. De er også viktige for hele Norge. En bærekraftig økonomisk vekst i Nord-Norge er avgjørende for norsk økonomi og velferd.

Næringsliv i verdensklasse
Mangfoldet i nordnorsk næringsliv er en styrke. Med klokskap kan næringene utvikles sammen. Et fellestrekk er at de alle opererer på globale markeder. Det arrangeres ikke kretsmesterskap innen bransjer som sjømat, reiseliv og olje/gass. For å lykkes, må vi prestere i verdensklasse. 

Å bli best i verden handler om evne og vilje til å satse. Se på Arctic Race. De har ildsjeler som Knut-Eirik Dybdal. De gikk til de beste i verden for å finne en egnet partner, arrangøren av Tour de France. De mobiliserte lokale støttespillere, og de manet til samarbeid på tvers av fylkes- og kommunegrensene. Belønningen ble et fantastisk arrangement, folkefest, spektakulære TV-bilder og grunnlag for å gjenskape prestasjoner i verdensklasse. Et forbilde for oss alle.

Nordnorsk samarbeid
Arctic Race handler om samarbeid. Dette er noe vi i SpareBank 1 Nord-Norge kjenner godt. Selv er vi del av en nasjonal allianse, der selvstendige banker samarbeider om både produkter og IT-løsninger. Vi har til og med felles merkevare. På denne måten sikrer vi selvstendighet og kortreiste beslutninger, samtidig som vi kan tilby løsninger på høyde med de aller beste.

På min reise i landsdelen har jeg sett mange klynger av samarbeidende bedrifter, og møtt enda flere som har planer om det samme. Gevinsten er åpenbar. De blir i stand til å prestere på et høyere nivå, og, for mange, i verdensklasse. Det er bare å se på industrien på Helgeland. Nylig vant de en stor kontrakt med oljegiganten BP, nettopp fordi de samarbeidet.

Jeg har ingen forestilling om at alle i Nord-Norge skal samarbeide om alt. Når Bodø/Glimt spiller mot Tromsø IL, skal det være konkurranse og prestisje. Når to bedrifter kjemper om samme kontrakt, kan bare en vinne. Noen ganger vil også lokalpolitikere tørne sammen i konkurranse om å være mest attraktiv for en privat eller offentlig etablering. Dette er bare sunt. Det er i møte med konkurranse utenfra vi må opptre sammen. Særlig når vi skal opp i verdensklasse.

Agenda Nord-Norge
LO, NHO og SpareBank 1 Nord-Norge har tatt initiativ til å skape Agenda Nord-Norge, en felles nordnorsk møteplass der vi kan utfordre oss selv og hverandre. Hva skal til for å nå verdens-klasse? Hva kan vi klare alene? Hva kan klynger få til? Når må alle jobbe sammen for å lykkes, og hvordan kan vi bygge tillit som fremmer nordnorsk samhandling?

Riktignok er det store avstander og lokale variasjoner i landsdelen. Likevel opplever jeg at tillitsvalgte, bedriftsledere, politikere og andre etterlyser mer - ikke mindre – samhandling. Dette på tvers av geografiske grenser, forvaltningsnivåer og bransjer.  Det er dette Agenda Nord-Norge handler om. Vi verken kan eller vil erstatte etablerte fora eller beslutningsnivåer. Vi skal være en koblingsarena. Et sted der vi kobler kunnskap, kompetanse og kapital. Det skal gi oss bedre forutsetninger for å lykkes i en global økonomi. 

Det politiske Nord-Norge
Jeg opplever at det skjer viktige politiske diskusjoner i nord. Disse inkluderer spørsmål som kommunestruktur, fylkeskommunes framtid og byenes posisjon i nord. Jeg tror våre folkevalgte er de beste til å løse disse spørsmålene. Mitt eneste innspill er å finne løsninger som fremmer – og i alle fall ikke hemmer – utvikling av et næringsliv i verdensklasse.

Jeg registrer at det også arrangeres uoffisielle kretsmesterskap. Et av dem handler om å være «hovedstaden» i Nord-Norge. Personlig er jeg usikker på om det gir noen mening. Det er i alle fall uklart hvem som i så fall skal stå for utnevnelsen. Kriteriene er også uklare, og det er krevende å se at en slik status vil ha noen formell eller praktisk betydning. Personlig er jeg derfor mer interessert i at Nord-Norge blir verdensmester enn hvem som blir uoffisiell kretsmester.
Jeg tror også kretsmesterperspektivet kan hindre en god universitetsdiskusjon. Konkurransen innen både forskning og utdanning er global. Vi finner våre konkurrenter i Europa, USA og Asia. For å lykkes, må vi finne løsninger som gir kunnskap i verdensklasse. Dersom landsdelens aktører finner sammen i dette arbeidet, er det bra. Tvangsekteskap er derimot en dårlig løsning.

Folkets røst
I november fikk Nordlys gjennomført en meningsmåling som viste at syv av ti innbyggere føler en sterk eller meget sterk nordnorsk identitet. Ni av ti ønsker også mer samarbeid i landsdelen. Dette svaret er en tydelige en marsjordre til folkevalgte, næringsliv og kunnskapssektor. Alle må vi bidra til sterkere koblinger i nord. 

Dette gjelder også SpareBank 1 Nord-Norge. Over halvparten av banken er eid av Nord-Norge, og som eier mottar landsdelen sin del av utbyttet gjennom gavetildelinger. Det meste av vår virksomhet utøves også i landsdelen. Dette gir oss et stort nordnorsk samfunnsengasjement. Det er heller ingen hemmelighet at banken har en egeninteresse i nordnorsk utvikling. Går det godt i Nord-Norge, går det også godt i banken. Vi skal derfor, i nært samspill med våre omgivelser, fortsette med det vi tror aller mest på.

Dette gjenspeiles også i bankens visjon: For Nord-Norge!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Nordlys skriver; Vidda Brenner! Det er helt greit det, men sett nå ikke lighteren i NRK.

0
132

I forrige uke ble det klart at Fremskrittspartiet og Høyre i regjering opphever vannscooterforskriften.

0
109