Tromsø kommune mottok i mai 2014 et brev hvor Sametinget - under henvisning til forpliktelsene i og intensjonen med samarbeidsavtalen - ber kommunen utrede at «Tromsø skal ha som målsetting å utvikle en tydelig samisk orientert by gjennom avtaler med Sametinget». Skal ha, intet mindre, skriver Karl Wilhelm Sirkka.

Sammenheng mellom etnisk slagside i politikkutviklingen og historie- og arkeologimiljøet ved UiT?

Mye tyder på at en god del av min «fritids- og pensjonisttilværelse» fremover, vil gå med til å følge med på HVA som skjer i samepolitikken og HVORFOR og HVORDAN det skjer.

I sitt svar 4. juli på Nord Norsk Debatt til arkeolog Walter Meijer Pedersen-Leijon, trekker professor Bjørnar Olsen også meg inn i form av en småmorsom raljering over at jeg i min «fritids- og pensjonisttilværelse» tillater meg å mene noe om arbeidet til «historikerne og arkeologene, de som til daglig vier livet sitt til å forske på fortida». Olsen har rett i at jeg er pensjonist. Forstår jeg Olsen rett, så er jeg gått ut på dato og bør avskiltes. Jeg kan muligens likevel mene noe, men bør ta til vett å holde meningene for meg selv.

I likhet med Olsen misliker jeg «ensidig fokus på etnisitet» i avisspaltene. Det er ikke meg imot om det ble mindre behov for spalteplass for å belyse den etniske slagside i norsk lovverk og politikk med dens konsekvenser. Men skiftende regjeringer har dessverre fått vedtatt nye lover og lovendringer som setter samene og «det samiske» i en særstilling. Oversikten nedenfor viser hvor etnifisert norsk lovverk og dermed norsk politikk er blitt:

Lov om Sametinget (sameloven), Finnmarksloven, Saksbehandling- og konsultasjonsloven, prg 19 i Offentlighetsloven, Plan- og bygningsloven, Reindriftsloven, Naturmangfoldloven, Kulturminneloven, Lov om erverv og utvinning av mineralressurser, Lov om retten til å delta i fiske og fangst, Lov om fiskerett i Tanavassdraget, Lov om stadnamn, Lov om kringkasting, Lov om laksefisk og innenlandsreiser mv.

Så utrolig det enn faktisk er, er dyrking av etnisitet og etniske skillelinjer en villet politikk og del av den spesielle norske formen for demokrati i det 21-århundrede med etnisk relaterte særrettigheter som er nedarvelig til etterkommende generasjoner. Finnes det en sammenheng mellom den etniske slagside i norsk politikkutvikling og arbeidet ved det historiske og arkeologiske miljøet ved UiT? En håndfull eksempler belyser iallfall problemstillingen:

Utredningen om en Nordisk samekonvensjon skulle bygges på et «felles nordisk historisk overblikk» (Nordisk Ministerråd 1995). Historiker Steinar Pedersen, UiT, fikk i oppdrag å beskrive «det historiske perspektivet» og i hans rapport til en arbeidsgruppe i Nordisk Råd kan man lese: «Et grunnleggende historisk perspektiv når det gjelder forholdet mellom samene og statene, er at samene bebodde området lenge før de nåværende statene og statsgrensene ble etablert». (Området Pedersen omtaler, kan man betrakte på væroversikten til Oddasat , NRK Sápmi). I læreboken Samerett, pensumlitteratur på masterstudiet i rettsvitenskap ved UiT, skriver førsteamanuensis, cand jur Susann Funderud Skogvang: «At samene er et urfolk, og at urfolk har selvbestemmelsesrett i kraft av å være urfolk, er på det rene» (side 108). «Som de første beboere i det nordlige Norge er det ikke unaturlig at samene hevder eiendomsrett til grunnen i deler av Sameland på grunnlag av okkupasjon» (side 232).

I januar 2017 ble Nordisk samekonvensjon lagt frem, selvbestemmelse er blitt til selvstyre og vetorett for sametingene; det betyr i klart språk etnifisering av politikken på Nordkalotten.

UiT-ansatte bidro også til forspillet til det som ble en samarbeidsavtale mellom Sametinget og Tromsø kommune, i form av leserinnlegg og kronikker i Nord Norsk Debatt hvor stakkarsliggjøring av samene og offerrollen ble dyrket. Eksempelvis skriver førsteamanuensis Britt Kramvik og post. doc Gro Ween, Universitetet i Aberdeen i en kronikk 7. januar 2013 om «vår koloniale fortid», om Finnmarksloven som er «et forsøk på å gjøre opp koloniale synder» og om «retten for samene til politisk deltagelse» (at det var?, min bemerkning) og om hvordan Tromsø kan dra nytte av erfaringene med «faktisk forsoning mellom aboriginske og ikke-aboriginske australiere». For Tromsø anbefaler således Kramvik og Ween at: «Byen vår må dekonstrueres for å settes sammen igjen på måter som åpnet for samisk uttrykk».

Så mottar Tromsø kommune brev fra Sametinget i mai 2014 hvor Sametinget under henvisning til forpliktelsene i og intensjonen med samarbeidsavtalen, ber kommunen utrede at «Tromsø skal ha som målsetting å utvikle en tydelig samisk orientert by gjennom avtaler med Sametinget». Skal ha, intet mindre.

Mye tyder på at en god del av min «fritids- og pensjonisttilværelse» fremover, vil gå med til å følge med på HVA som skjer i samepolitikken og HVORFOR og HVORDAN det skjer. Har f. eks Høyreledelsen i regjeringen latt seg inspirere av, og også hentet energi til politisk idéutvikling fra arbeidet til historiemiljøet ved UiT?: «Det samiske bosettingsområdet Sápmi strekker seg fra Hedmark til Finnmark» opplyser Næringsdepartementet i en reiselivsmelding i 2017. Og i en valgkampvideo i fjor fra Høyre kan man se og høre at «Naturen tilhører reindriftssamen». To varselskudd om en forestående utvidelse av det politiske handlingsrommet for Sápmi-ideologene?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse