Sannhet er krigens første offer

Men skal vi være med på dette, på tynnest mulig grunnlag rakke ned på vår store nabo i øst, som ikke noen gang har gjort en norsk katt fortred, og som frigjorde Finnmark 1944-45 med tusenvis av falne unge gutter som innsats.

Én ting er imidlertid nesten sant: Den endelige versjonen av hva som hendte i en stormakts-konflikt, er aldri den samme som kombatantenes første versjon

1.Ukraina hadde inntil for få år siden et valgt lederskap, hverken verre eller bedre enn de andre øst-statenes lederskap. Ledelsen ble styrtet gjennom et statskupp – ved hjelp av hvem? – (er det noen som husker Chile og Allende?). De fikk dermed en vest-orientert og NATO-vennlig regjering. Majoriteten av befolkningen øst for Dnjepr er russere (i gammel tid en udiskutabel del av Russland – under navnet Okraina, Utkanten) – de ønsker nu en egen stat, alliert med Russland. Væpnet konflikt har oppstått og pågår. NATO roper høyt om russisk aggresjon.

2. Kryim – med store deler av den russiske Svartehavsflåten – har siden 1700-tallet vært en del av Russland, efter 1922 en del av Sovjetunionen. Krustjov, selv ukrainer og øverste leder av Sovjetstaten overførte i 1954 administrasjonen av Kryim til republikken Ukraina, dvs til Kiev – som lå mye nærmere enn Moskva, begge integrerte deler av SSSR. Da SSSR sprakk i 1991, ble alle sovjetrepublikkene egne stater: Russland, Usbekistan, Kasakstan osv, og Kryim ble automatisk med i Ukraina fordi administrasjonen allerede lå der. Russland gjenerobret Kryim, inklusive russiske militære anlegg og svartehavsflåten i 2014. Ikke et skudd ble avfyrt. Samme år ble det avholdt en folkeavstemming hvor en stor majoritet uttrykte at de ønsket å gjenforenes med Russland. NATO raser.

3. For en uke siden ble det rapportert bruk av kjemiske stridsmidler i Douma, Syria. Forferdelig. I Sikkerhetsrådets møte om saken, blokkerte russerne og amerikanerne hverandres resolusjoner om hvordan saken må undersøkes – særlig om hvem som har skylden. Det ble enighet om at det internasjonale byrået for kontroll av forbudte kjemiske våpen skal få undersøke hendelsen, hva det er, men ikke hvem som har skylden. Byrået ville være klar for innsats om et par dager. Men, den store analytikeren i Det Hvite Hus, berømt for sine kunnskaper og sin klokskap, ville ikke vente de par dagene, men beordrer bombing.  Han ble øyeblikkelig sikker på at det er statsmakten i Syria som står bak, med russisk støtte. England og Frankrike hengte seg på, statsminister May fordi hun vil ha enda en distraksjon fra Brexit? Macron Frankrike fordi det har vært litt lite gloire i det siste? NATO-Stoltenberg sier det han får beskjed om. Og sentrale krefter i norsk ledelse sitter og håper på at vi får telefon og kan få være med å bombe – som i Libya.

4. Russisk – og engelsk! – spion Skripal og datter påtreffes bevisstløse i en park i England, det blir påvist nervegift, visstnok av en spesiell type produsert for over 30 år siden av Sovjetunionen og deponert i alle republikkene, Usbekistan, Kasakhstan, Ukraina.. osv for bruk i tilfelle invasjon. Har noen undersøkt hvor det ble av all giften da Sovjet sprakk? Britisk regjering – atter lynsnar med å konkludere at nuværende russiske statsmakt har brukt sovjetisk nervegass i England. Henger det på greip? Det er som å legge igjen visittkortet.

Så et par saker som neppe truer verdensfreden, men påvirker opinionen:

5. Mistanke om doping av russiske utøvere under OL i Sotchi i 2014.Dette ble en sak først et par år senere og baserer seg i stor grad på anklager mot russiske statsmyndigheter fra en russisk avhopper, Rodsjenko, med tidligere med posisjon i antidopingsystemet i Russland, bosatt i USA. Russiske utøvere ble på basis av dette, av Den Internasjonale Olympiske Komité utelukket fra OL i Sør-Korea. Saken ble anket til WADA, som ikke fant bevis for doping (mistanke ja, men ikke bevis) og bestemte at de mistenkte skulle få beholde sine medaljer. Men Den Internasjonale Olympiske Komité, en selvoppnevnt stiftelse som eier patentet Olympiade (!) (se kronikk: NATO invaderer OL24.02.18) utestengte likevel de beste russerne i Pyeongchang

6. Nylig er det oppstått mistanke om doping av russiske skiskyttere og påstand om grov korrupsjon/bestikkelse av ledelsen i den internasjonale skiskytterorganisasjonen, særlig fokusert på presidenten, norske Besseberg, Atter en gang er det nevnte avhopper som er kilden. Besseberg avviser blankt alt sammen, og henviser til at han ikke har mottatt ett øre, cent eller kopek, og at han ikke engang har adgang til de anleggene som tester og rapporterer om doping.

Det er lett å se at dette – og mye mer – ikke er enkeltsaker, men er elementer i «Kampanje Russland». En stormakts-konflikt, men hvorfor Russland? Kina er i all stillhet blitt for stort og for mektig. USA, og amerikansk mentalitet rett og slett, må ha en fiende, for å fungere. Ellers kan folk begynne å studere seg selv. Men skal vi være med på dette, på tynnest mulig grunnlag rakke ned på vår store nabo i øst, som ikke noen gang har gjort en norsk katt fortred, og som frigjorde Finnmark 1944-45 med tusenvis av falne unge gutter som innsats.

Putins Russland er ikke Kardemomme by. Men landet har gang efter gang blitt invadert vestfra: først Napoleon, så «frivillige» via Sibir-kysten under revolusjonen, og så Hitler. Russernes strategiske forståelse: omringet, og deres forhold til omverdenen er preget av dette. Hva med en liten vennlig tilnærming og litt redelighet fra en totalt ufarlig nabo? Det verste vi kan risikere er klaps på fingrene fra Onkel Sam og Onkel NATO. Ikke noe verre.

Det fins et passende buddistisk ordtak: Det er tre ting som ikke langvarig kan skjules: Solen, Månen og Sannheten.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse