I min egen bygd, ei markebygd helt på grensa mellom Evenes i Nordland og Skånland i Troms, så vet vi at fornorskningen var sterk og at den enda preger livet i bygda. Her arrangerer vi hver sommer samisk festival, Márkomeannu, for å styrke samisk identitet, og det å ta tilbake samisk kultur og språk er et prosjekt som går over flere generasjoner. Dette er nødvendig på grunn av fornorskningen, skriver Runar Myrnes Balto. Foto: Márkomeannu

Sannhetskommisjonen må høre de lokale historiene

For at vi skal kunne fortelle historien må vi dokumentere den, og det må gjøres lokalt.

Alle områder må kunne føle at deres historie blir dokumentert. For ettertiden er det viktig at vi kan vite hva som foregikk lokalt.

Fornorskningen virket forskjellig fra område til område. Selv mellom Hinnøya og markebygda i Skånland er det forskjeller. Det må Stortinget som nå har vedtatt å sette ned en sannhetskommisjon ta høyde for. Kommisjonen må få et mandat bredt nok og tilstrekkelig med ressurser til at den også kan se på de regionale forskjellene.

Tirsdag var en historisk dag. Da vedtok nemlig Stortinget (mot regjeringspartienes stemmer) at det skal settes ned en sannhets- og forsoningskommisjon som skal se på hvilke konsekvenser fornorskningen av samer og kvener har hatt, og enda har. Det er et gledelig steg, men gleden kan vise seg å bli kortvarig om ikke kommisjonen får mandat og ressurser til å gjøre jobben skikkelig.

Om vi skal få til den skikkelige forsoningen som vi alle ønsker, så må alle føle at de får sine historier fortalt. Det betyr selvfølgelig ikke at hver eneste same kan intervjues, for da blir vi sikkert ikke ferdig med kommisjonsarbeidet på mange tiår. Men alle områder må kunne føle at deres historie blir dokumentert. For ettertiden er det viktig at vi kan vite hva som foregikk lokalt.

I min egen bygd, ei markebygd helt på grensa mellom Evenes i Nordland og Skånland i Troms, så vet vi at fornorskningen var sterk og at den enda preger livet i bygda. Her arrangerer vi hver sommer samisk festival, Márkomeannu, for å styrke samisk identitet, og det å ta tilbake samisk kultur og språk er et prosjekt som går over flere generasjoner. Dette er nødvendig på grunn av fornorskningen.

Men hva var det min besteforeldregenerasjon opplevde som fikk dem til å lære barna sine norsk? Og hvorfor overlevde det samiske, om enn så vidt, i denne bygda – men ikke i mange bygder ute på øyene? Det er ikke langt til Hinnøya og Vesterålen, men hvor ble det av alle samene som vi vet bodde der men som ”forsvant” mellom folketellingene? Hva ble de utsatt for?

Hovedpoenget med kommisjonen må være å få sannheten på bordet sånn at vi får et bedre bilde av hva vi skal gjøre fremover. Vi må vite hvordan fornorskningen har formet oss og hvilke kollektive traumer vi eventuelt sliter med for å kunne gjøre noe med det. Og så må vi få vår historie fortalt nasjonalt. Om ikke hele samfunnet får økt kunnskap om historien, så kommer vi oss ikke videre. 

Men for at vi skal kunne fortelle historien må vi dokumentere den, og det må gjøres lokalt. Stortinget har med sitt historiske vedtak forpliktet seg, og de må nå  følge opp med å gi kommisjonen et bredt nok mandat og de ressursene som trengs for at alle områder skal føle seg hørt. Det inkluderer også markebygdene i Skånland og de ”forsvunne” samene i Vesterålen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer