Unge menn i snøscooterdress er en paria, et takknemlig offer for latterliggjøring og ren forakt.

En ny påske med bråk om skuterkjøring. Vi vet at det kommer. Og det er knapt noe som engasjerer bredere her i landet.  Ikke minst blant friluftsfolket, som hater at noen forstyrrer idyllen i fjellet.

Toppturfolket i skalljakker og goretex er vår tids friluftshelter. Det gjelder å bære skiene til fjells med mye slit og møye. Deretter ta et bilde og legge ut på sosiale medier. Mens snøskuterfolket er deres rake motsetning, trolig også når det gjelder synet på hva slags kulturell kapital man har i bagasjen på vei mot toppen. Unge menn i snøskuterdress er en paria, et takknemlig offer for latterliggjøring og ren forakt.

Men de svarer med å fnyse av byfolk som ankommer fjellet i stor SUV og med patos snakker om «det stille rom» når de spenner på seg randonee-skiene. Skuterfolket minner om at majoriteten i dette landet tross alt fortsatt er bygdemennesker. Og på bygdene i Norge er det god plass.  Der er folk lei den statlige overstyringen av utmarka, og kriminaliseringen av folk som kjører til fjells med motorkraft for å grille en pølse sammen med ungene.

Politiet har på sin side intensivert operasjonene mot ulovlig kjøring. Det jaktes stadig oftere med helikopter. I Troms har skuterkjørernes respons vært å organisere seg i en facebook-gruppe der man varsler hverandre om når politiet er i ankomst. Gruppen har i løpet av få dager fått nærmere 3000 følgere.

Den store konflikten, i en begrenset periode av året, har vært gjennomgående i en årrekke.  Det topper seg i påskeuken da byfolk skal ha ferie på landet. Det er dermed også en sentrum-periferi dimensjon i konfliktaksen, en illustrasjon på både ulike mentale kart og avstanden mellom by og land.  

Det første som slår de fleste av oss når vi slår opp vinduet en påskemorgen, er den utrolig gode plassen vi har i Norge.  Store landarealer, men få mennesker. Det blir færre jo lengre nord man kommer, og plassen blir enda bedre.  Så hvorfor skal det ikke være plass til skutere i dette store arktiske landskapet?

I Tromsø, Nord-Norges største bykommune, er det for eksempel ikke en eneste registrert skuterløype. Det er det forresten heller ikke i Balsfjord, der tromsøværingene har sine hytter. 

I Troms er situasjonen nå at det finnes 11.000 scootere registrerte skutere, men svært få løyper. Dette er selvsagt en oppskrift på konflikt.  De 15 organisasjonene (blant annet Turistforeningen, Norges Jeger- og Fiskeforbund) som til sammen utgjør Norsk Friluftsliv, bidrar til at den eskalerer ytterligere. Gjennom å legge ned et meget stort arbeid i å forhindre at løypenettet utvides.

Regjeringen har gitt kommunene anledning til å anlegge løyper for snøskuterkjøring. Det lokale selvstyret er styrket.  Men for få kommuner benytter seg av muligheten til å etablere flere og godt tilrettelagte løyper.

Flere og godt tilrettelagte skuterløyper må være det viktigste svaret på å dempe konfliktnivået.

Her kan resten av landet lære mye av Finnmark, som er et foregangsfylke. Løypenettet er på 5800 kilometer, og kommunene er rause med dispensasjonene gjennom en praksis som er preget av sunn fornuft.  Finnmark har tross alt et areal som er større en Danmark.

Også i Årnes kommune i Hedmark ser løypene ut til å ha fjernet problemet med ulovlig kjøring. Statens Naturoppsyn sier det så langt i år ikke er registrert et eneste regelbrudd.

Samtidig må det sterkere selvdisiplin til blant skuterførerne. Kanskje også en tydeligere indre justis i miljøet. Det kan ikke aksepteres at noen få tar seg til rette, og ødelegger ryktet for de mange.  Og paralellt med flere løyper må straffenivået for ulovlig kjøring skjerpes. En bot på 10.000 kroner er for lite. Dagens bøtenivå må gjerne dobles. Det vil virke avskrekkende.

Oppsummert: De som kjører skuter er også friluftsfolk. Glem ikke det.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det er vel et tegn på at man eldes, - det at man ser seg tilbake og sammenlikner ”før og nå.” Jeg har lenge hatt meninger om innvandring og integrering, - og det var ikke alltid like greit. De siste 3 til 4 årene har det imidlertid skjedd en endring.

0
15