En ikke ubetydelig del av den sterke merkevaren som Hurtigruten er, er bygd på goodwill fra befolkningen langs kysten.

Hurtigruten vet ikke om rederiet kommer til å søke på anbudene som Samferdselsdepartementet har lagt ut når det gjelder kystruten fra Bergen til Kirkenes. Til avisa Klassekampen sier kommunikasjonsdirektør Anne Marit Bjørnflaten: ­ _Som en rein kommersiell aktør vil vi klare oss bedre uten en avtale med staten og de forpliktelser som den gir. Men så legger hun til at å frakte lokalpassasjerer langs kysten er en stor del av Hurtigrutens DNA.

Å så tvil om hvorvidt den sterkeste aktøren, med 125 års erfaring i å frakte passasjerer og gods langs kysten, vil fortsette med dette, kan selvsagt være spill og taktikk fra Hurtigrutens side i anbudsprosessen. Men det kan også være at rederiet ser på muligheten for å satse fullt og helt på turisme, hvor man henter de største inntektene.

Signalene fra Hurtigruten har skapt en del reaksjoner. Det er ikke alle som liker at rederiet ikke vil slåss for kontraktene. Det kan raskt bli oppfattet som at Hurtigruten har gått i «furte-dokken». En ikke ubetydelig del av den sterke merkevaren som Hurtigruten er, er bygd på goodwill fra befolkningen langs kysten. Det er mye symboler og følelser i sving når eventyret som startet med Richard With i 1893 skal fortelles.

Samferdselsdepartementet har delt det nye anbudet for kystruten i tre deler. Dette er gjort for å fjerne all tvil om at konkurransen ikke er reell. ESA har tidligere beskyldt staten for å gi ulovlig statsstøtte til Hurtigruten. Å dele anbudet opp gjør at flere rederier vil ha muskler til å delta i konkurransen. De nye kontraktene skal gjelde fra 1. januar 2021.

Kystruten kan altså komme til å se veldig annerledes ut om drøyt tre år. Oppdelingen møtes med en viss skepsis hos lokalpolitikere i nord. Spørsmålet er særlig hvordan koordineringen av så vel passasjerer som gods vil bli når ansvaret blir fragmentert.

Det som gjør Hurtigruten spesiell i forhold til hvilket som helst annet turistskip langs norskekysten, er anløpene. Anledningen til å besøke 34 anløpssteder med lokale passasjerer og folkeliv på kaia, gir originalitet og følelse av ekte vare. De 34 anløpsstedene er fortsatt en forutsetning i anbudet. Det spørs om de ikke også er en forutsetning for Hurtigruten, og hvordan den kan skille seg ut fra rendyrkede cruise skip.

Kun 10 prosent av Hurtigrutens inntekter kommer fra avtalen med staten. Det er reiselivet som nå er hovedinntekten. Hurtigrutens ledelse og eiere har gjort en solid jobb med å få selskapet dit det er i dag. Men titter Hurtigruten bakover i historien, har offentlige penger vært svært gode å ha, når de økonomiske brottsjøene har rullet over rederiet.

Merkevaren Hurtigruten er uløselig knyttet til oppdraget langs kysten. Derfor synes det merkelig og noe arrogant om man ikke vil være med og slåss om kontraktene. Å seile sin egen sjø kan være en risikofylt strategi, for den kan ha en høy pris.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det er vel et tegn på at man eldes, - det at man ser seg tilbake og sammenlikner ”før og nå.” Jeg har lenge hatt meninger om innvandring og integrering, - og det var ikke alltid like greit. De siste 3 til 4 årene har det imidlertid skjedd en endring.

0
13