Professor Rolf Seljelids forutsigelse om klodens utvikling baserer seg på et ”worst case;” at alt som kan gå galt vil gå galt, skriver professor Kristoffer Rypdal. Illustrasjon: Colourbox/Nordnorsk debatt

Seljelids apokalypse

Ved å slå fast at vi ikke kan gjøre noe med klimaendringene har Seljelid inntatt en defaitistisk posisjon i forhold til klimapolitikk, en posisjon som jeg på det sterkeste tar avstand fra.

I to kronikker nylig har professor Rolf Seljelid reflektert over framtida som de globale klimaendringene stiller oss overfor. I den siste trekker han  linjer fra dagens innvandringspolitikk i Norge til framtidige folkevandringer frambrakt av stigende globalt havnivå. Den mest kontroversielle og fullstendig ubegrunnete påstanden i denne kronikken er at ”klimaet og havnivåstigningen kan vi ikke gjøre noe med.” En annen er at  ”verdenshavene om femti-seksti år vil stå 1-1.5 meter høyere enn i dag.” Som pensjonert forsker burde Seljelid vite at slik skal man ikke formulere seg hvis man ønsker å bli tatt seriøst.

Les Rolf Seljelids kronikker:

Utviklingen av havnivået er blant de mest usikre klimaframskrivingene vi står overfor. For det første avhenger det av hvor mye den globale middeltemperaturen  stiger, og det beror på sin side av hvor godt menneskeheten lykkes i  å implementere en effektiv klimapolitikk globalt. Ved å slå fast at vi ikke kan gjøre noe med klimaendringene har Seljelid inntatt en defaitistisk posisjon i forhold til klimapolitikk, en posisjon som jeg på det sterkeste tar avstand fra. Videre avhenger det framtidige havnivået av en rekke svært usikre faktorer som vi kan kalle vippepunkter i klimasystemet. Et av disse er et mulig sammenbrudd av iskappen i Vest-Antarktis. Seljelids forutsigelse baserer seg på et ”worst case;” at alt som kan gå galt vil gå galt.

Faktum er at havnivået i det siste tiåret har økt 3.1 mm per år, men at denne raten har vært stigende over en lengre tidsperiode. Med den nåværende takten vil havnivået stige mindre enn 20 cm de neste  femti år. Globale klimamodeller som inkluderer innlandsis forutsier en stigning mellom 26 og 55 cm i løpet av dette århundret hvis CO2 konsentrasjonen holder  seg under 500 ppm (i dag er den 400 ppm). Uten effektiv klimapolitikk vil konsentrasjonen overstige 700 ppm, og da gir modellene en stigning mellom 52 og 98 cm. En helt annen metode, som baserer seg på å bruke en empirisk relasjon mellom havnivå og temperatur fram til i dag, gir resultater som i verste fall gir 1.5 meter stigning for dette århundret i en verden uten utslippsbegrensninger.

Konklusjonene vi kan trekke fra klimaforskningen er altså at vi har alt å vinne på å satse tungt på å forebygge klimaendringene. Problemet med å satse alt på å forebygge skadene  heller enn endringene selv er at det er svært vanskelig å dimensjonere slike tiltak når det er så  stor usikkerhet om hva endringene vil bestå i og hvor store de vil bli. Spesielt blir det meningsløst å trekke konklusjoner fra dagens flyktningsituasjon i Europa til eventuelle folkevandringer om femti år framtvunget av klimaendringer i andre verdensdeler. I de rike vestlige landene opplever vi i dag en demografisk utvikling som kan bli kritisk om få år på grunn av lave fødselstall og økende levealder. Slike som Seljelid og jeg er en større trussel mot velferdsstaten de kommende tiårene enn innvandringen vi er helt avhengige av for å opprettholde en stabil arbeidsstyrke.

Når det gjelder global befolkningsutvikling presenterte Seljelid i sin første kronikk svært ekstreme tall, og hevdet at jordas befolkning ved neste sekel-skifte kunne nå tjue milliarder. Dette er ikke i tråd med eksisterende trender og FNs framskrivinger. Fødselstallene er på veg nedover i alle regioner bortsett fra i Europa og Nord-Amerika, der de ligger stabilt på godt under de to barn per kvinne som er nødvendig for å opprettholde en stabil aldersfordeling i befolkningen. Trenden og framskrivingene er at fødselsraten  vil nærme seg to barn per kvinne mot slutten av århundret i alle regioner og at folketallet vil flate ut ved om lag elleve milliarder. Dette er et folketall som planeten sannsynligvis kan tåle hvis vi steller oss fornuftig. Det innebærer eliminering av fossil energi,  bærekraftig økonomisk utvikling, demokrati og mer rettferdig fordeling av goder og ressurser, og ikke folkevandringer til områder som er mindre rammet av klimaendringer.

Dersom apokalypsen likevel skulle tvinge seg på, så må det være opp til våre etterkommere å håndtere den etter de innsikter man vil ha på det tidspunktet. Det beste vi kan bidra med i dag er å gjøre det som står i vår makt for å forhindre at  den kommer.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer