Det er altså grensende til utenkelig
Det er risiko knyttet til all virksomhet, ikke minst i olje- og gassvirksomheten. Om det startes olje- og gassvirksomhet utenfor Troms og Nordland vil det også være ulike typer risiko både knyttet til helse og sikkerhet, og til miljø. Dette er et område som er «fødestue» for en av verdens viktigste fiskebestander, den norsk-arktiske torsken. Vi skal derfor være ydmyke for at svært mange av oss er opptatt av hvilken risiko det er for skade på torskebestanden. 
 
Forleden hørte jeg SVs gruppeleder i Nordland snakke om faren for å miste 2–3 årsklasser av torsk. Hvis det hadde vært mulig ville det selvfølgelig vært svært alvorlig. Men stemmer dette? Regjeringen Stoltenberg gjennomførte en stor kunnskapsinnhenting knyttet til en mulig olje- og gassvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Et av Norges mest respekterte selskaper, Det Norske Veritas, hadde oppgaven med å gjennomføre en miljørisikoanalyse for dette området. Analysen viste at det var en viss fare for alvorlig skade på sjøfugl, selv om sannsynligheten var svært liten. 
 
For fisk konkluderte analysen med: «Skadepotensialet, gitt høyeste rate og lengste varighet, er størst ved utblåsning fra lokasjon N-O1, der den betingede sannsynligheten for betydelig miljøskade (3-10 års restitusjonstid) er nærmere 80 %». 
Hva betyr det? Det tas her utgangspunkt i det verst tenkelige utslipp på det verst tenkelige tidspunkt og på det sted der virkningen er verst. Dette tilsvarer en utblåsning av 4500 standard kubikkmeter olje per døgn over 50 døgn i starten av gyteperioden (februar/mars). Den verste virkningen var imidlertid ikke ved Lofoten, men utenfor Troms. Dette tilsvarer den tredje største oljeutblåsningen i historien (den største er ikke aktuell på grunn av havdyp trykkforskjeller). Sannsynligheten for en slik utblåsning skal skje er én gang per 500 000 leteboringer, eller for ett produserende felt: én gang per 1 million år! 
 
Det er altså grensende til utenkelig. 
 
Likevel: Selv ikke da er det risiko for mer enn skade som bestanden selv kan rette opp i løpet av 3- 10 år.
 
Det er ikke beregnet en risiko for det som kalles alvorlig miljøskade, som betyr at bestanden selv trenger mer enn 10 år på å rette opp skaden. 
Og, analysen ser ikke på virkninger av begrensende tiltak. Det innebærer at dersom man har oljeverntiltak som kan begrense utblåsningen vil skaden bli mindre. I dag har man slikt utstyr som med overveiende sannsynlighet kan stoppe en utblåsning i løpet av to uker. 
 
Hvis det iverksettes tiltak i fiskeforvaltningen gjennom en viss begrensning i fisket i noen få år vil bestanden gjenopprettes enda raskere. En oljevirksomhet i dette området er derfor ikke en fare for torskebestanden!
 
Dette er oppløftende lesning. Det betyr at et av Norges mest troverdige institutter har lagt fram materiale som viser at selv ved en tilnærmet utenkelig verst tenkelige utblåsning, vil fiskebestanden kunne rettes opp i løpet av få år. Dette er ikke ny forskning. Materialet har vært kjent i flere år. Ny forskning underbygger resultatene. Det er derfor på høy tid at både gruppelederen for SV og alle andre slutter å snakke som om kunnskapen ikke finnes – og sprer en frykt det ikke er grunnlag for.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det er vel et tegn på at man eldes, - det at man ser seg tilbake og sammenlikner ”før og nå.” Jeg har lenge hatt meninger om innvandring og integrering, - og det var ikke alltid like greit. De siste 3 til 4 årene har det imidlertid skjedd en endring.

0
15