Selvbestemmelse og god behandling

Tvangsinnleggelser kan føre til traumer som i verste fall kan føre til utvikling av nye psykiske lidelser.

Hvorfor tror du noen blir svingdørspasienter?

Du (journalist Siri Gulliksen, red.anm) skriver i Nordlys/Nordnorsk Debatt at man må være ganske syk for å bli tvangsinnlagt i dag. Jeg sier: «Det er jeg veldig glad for». Har du noen ganger blitt tvangsinnlagt? Vet du hvordan det føles å bli tvangsinnlagt? Mener du at det eneste midlet mot «svingdør» er tvang og makt? Tvangsinnleggelser kan føre til traumer som i verste fall kan føre til utvikling av nye psykiske lidelser.

Hvorfor tror du noen blir svingdørspasienter? Det er fordi at de ikke får den hjelpen de trenger og fordi belastningene ved å være på tvang blir for store. Det er ingen som ønsker å være på tvang i utgangspunktet. Alle ønsker å bli frisk. Men jeg mener at tvang ikke alltid er løsningen.

Jeg vet hvordan det er å være på tvang. Jeg har vært tvangsinnlagt. Første gangen når du ikke vet hvor du er eller hvem du har rundt deg kan være veldig skremmende. Tenk deg selv. Du er forvirret. Du er redd. Du kjenner ikke igjen deg selv. Du blir tatt med makt til et sted du aldri har vært. Du kjenner ingen. Du skjønner ikke hva som skjer. Du ser at det er mange fremmede der som sier ting du ikke forstår. Du får medisiner som gjør deg sløv. Du får ingen forklaring på hva som skjer.

Er det rart man blir paranoid?

For min del er psykoedukasjon nøkkelen til mestring. Psykoedukasjon betyr at pasienten og pårørende lærer om sykdommen. På den måten vil de ha bedre muligheter for å kunne ta gode valg i forhold til pasientens psykiske helse. Det aller viktigste er å lære seg å forebygge nye sykdomsepisoder.

Vi vil i større grad unngå svingdørspasienter hvis pasient og pårørende fikk opplæring i hvordan leve med sykdommen, hva som kan øke livskvaliteten, rettigheter og behandlingsalternativer – altså få kunnskap som er nødvendig for å kunne medvirke. Dette må psykiatrien bidra med. Det er dette som vil føre til god medbestemmelse, nemlig at pasienten lærer nok om sykdommen til at han selv kan være med på bestemme hvilken behandling som er best for han.

For min egen del så er det lettere å ta imot behandling når jeg selv skjønner hvorfor jeg får den behandlingen jeg får.

Du skriver: «Høie vil også innføre medisinfri behandling og lanserer blant annet musikkterapi som alternativ.  En god tanke, men for disse pasientene er musikkterapi ikke tilstrekkelig, og forslaget gjør legestanden dypt bekymret. Noen går så langt å kalle det uetisk og faglig uforsvarlig. Og spørs seg: Ville vi tilbudt alvorlig syke kreftpasienter musikkterapi når vi har medisiner som virker?»

Hvem sier at medisinene innenfor psykiatrien virker? Hvem sier at musikkterapi ikke vil ha en god virkning på pasienten?

Medisinene innenfor psykiatrien har mange bivirkninger. Et av de er at du blir sløv=lite fysisk aktivitet, dårligere konsentrasjon, dårligere hukommelse. Et av de er vektøkning=risiko for diabetes og hjerte/karsykdommer og belastningsskader. Alle disse bivirkningene vil kunne gi pasienten både dårligere fysisk og psykisk helse. Kravet om medikamentfrie behandlingstilbud kommer fra brukerne selv, fra mennesker som selv har opplevd tvang. Jeg tror de vet godt hva som virker.

Selv om man har en alvorlig psykisk lidelse så kan man ha et meningsfullt liv. Psykiatrien må hjelpe pasienten, og ikke bare støtte legemiddelindustrien som er de eneste som kommer godt ut av dette.

Jeg er for medikamentfri behandling der det er hensiktsmessig og jeg er for at pasienten skal få lov til å selv være med på å utforme sin egen behandlingsplan.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer