Man må være ganske syk for å bli tvangsinnlagt i Norge i dag.

For ganske nøyaktig et år siden fortalte VG historien om en kvinne som ble utsatt for massiv tvangsbruk ved Gaustad sykehus. Det var første del av en omfattende reportasjeserie som fikk navnet «Tvangsloggene». Bare noen måneder senere foreslår helseminister Bent Høie lovendringer i Lov om psykisk helsevern, som blant annet vil gi alvorlig psyke pasienter rett til å avslutte eller nekte å ta imot behandling. I rundskrivet som Helsedirektoratet har sendt på høring, maskeres dette med ord som «økt selvbestemmelse og bedre rettssikkerhet».

Bare så det er sagt: Man må være ganske syk for å bli tvangsinnlagt i Norge i dag. Dette nye lovforslaget vil i enda større grad vingeklippe behandlere i psykiatrien, og dermed overføre ansvaret til de pårørende. Konsekvensene blir at pasienter aldri rekker å bli ferdigbehandlet - og må utvikle alvorlige sinnsidelser før de kan hjelpes. At flere og flere havner i fengsel for forbrytelser utført i psykose. Og at flere og flere blir dømt til tvunget psykisk helsevern for de de har begått så alvorlige straffbare handlinger at fengsel ikke er nok. 

Jeg skal være den første til å applaudere lovendringer som stiller høyere krav til innhold og aktivisering i et behandlingsløp i psykiatrien- ikke bare medisinering og oppbevaring. Men lovendringen som nå er foreslått, vil tvert imot gjøre vondt verre. 

Forslaget kom som julekvelden på kjerringa for en del av fagmiljøene som jobber med disse pasientene. Og mange av dem reagerer kraftig og advarer mot konsekvensene av den. I en høringsrunde har både Nordlandsykehuset, Nordland legeforening, samt Psykologforeningen og Norsk psykiatrisk forening (NPF) ropt sine varsku. 

Sistnevnte beskriver regjeringens modell som «et forsøk på å gjøre noe som er komplisert, enklere enn det er». Mange kan være samtykkekompetente, men mangle innsikt i egen sykdom og evne til å se konsekvensene av sine handlinger i perspektiv. Særlig gjelder dette personer i dype psykoser eller med en alvorlig schizofrenidiagnose – de sykeste av de syke. Disse blir de store taperne skulle dette lovforslaget bli vedtatt uendret. - Man vil bli nødt til å akseptere flere dårligere pasientvalg og flere dårligere fungerende pasienter, oppsummerer NPF

Lovendringen åpner til og med for å gjøre det greit for pasienter å avslutte behandlingen – selv om det foreligger alvorlig fare for pasientens helse. Så lenge han ikke kan dø av det, altså. Noe Nordlandssykehuset går så langt som å kalle populistisk, særlig i forhold til de schizofrene. – Det bryter med nasjonale og internasjonale veiledere for psykosebehandling, skriver de. Og påpeker videre at å brått avslutte medisinering med antispsykotika, kan gi alvorlige bivirkninger og potensielt livstruende tilstander. 

Ta for eksempel en pasient som sliter med både rus og psykiatri, en dobbeltdiagnose som det blir stadig flere av. Hva skjer når den verste psykosen opphører og rusmisbrukeren våkner? I veldig mange tilfeller vil ønsket om å få hjelp drukne i abstinensenes rop. Uansett hvor syk pasienten er, vil han - enda enklere enn i dag - bli vurdert som «samtykkekompetent» og spasere ut på gata igjen, bare for å fortsette å gjøre nøyaktig det samme som førte ham i behandling. Igjen og igjen. 

Som pårørende til en alvorlig psykisk syk, vil jeg påstå at en eventuell lovendring heller burde gi hjelpeapparatet større fullmakter - ikke omvendt. Å være vitne til at en du er glad i går inn og ut av sykehus – fordi han gang på gang får lov til å skrive seg ut, er vondere enn jeg kan beskrive. Hvordan kan man si at dette er å styrke rettssikkerheten hans? Tvert imot, dømmes han til å være svingdørspasient på livstid. 

Selvbestemmelsen skal altså få forrang foran pasientens helse. Hadde likt å høre pårørendeorganisasjonenes reaksjoner på dette. Men vent: de er jo ikke engang invitert til å si sin mening. Noe som for øvrig flere av høringsinstansene etterlyser og påpeker viktigheten av - inkludert brukerorganisasjonen Landsforeningen mot stoffmisbruk. – Det er de pårørende som må ivareta pasientene når fastleger og legevaktleger ikke kan hjelpe åpenbart trengende pasienter, advarer Nordland legeforening. 

Høie vil også innføre medisinfri behandling og lanserer blant annet musikkterapi som alternativ.  En god tanke, men for disse pasientene er musikkterapi ikke tilstrekkelig, og forslaget gjør legestanden dypt bekymret.   Noen går så langt å kalle det uetisk og faglig uforsvarlig. Og spørs seg: Ville vi tilbudt alvorlig syke kreftpasienter musikkterapi når vi har medisiner som virker? 

Flere av påstandene i rundskrivet er også generelle og mangler kildehenvisninger. Når man skal endre en lov som vil få konsekvenser for alvorlig syke mennesker, holder det ikke å skrive «noen er feilmedisinert» eller «noen vil oppleve at legemiddelbehandling ikke hjelper». Det er også oppsiktsvekkende at man i stor grad bruker «sekkediagnoser» når de ulike tilstandene beskrives. 

Og lanserer forslag som fagfolkene møter med stor undring; som at de skal vurdere samtykkekompetansen minst hver åttende time ved rusutløste psykoser. «Skal vi vekke en sovende pasient?» spør Norsk psykologforening seg blant annet. I skrivets nest siste kapittel har en tilsynelatende tilfeldig «brukerstemme» blitt klippet inn. Med et budskap som ikke henger sammen med innholdet for øvrig. Norsk forening for allmennmedisin (NFA) kaller det «helt uforståelig”: - Dette gir inntrykk av at en brukerstemme er noe man ta med fordi man er forpliktet til det, skriver de.   

VGs reportasjeserie om tvangsbruk i psykiatrien var god, samfunnsnyttig og viktig journalistikk. Og ga en smekk til helseminister Bent Høie, som naturlig nok, med valget rett rundt hjørnet – ivrer for å rette opp inntrykket. I sykehustalen 2017 blir VG og Stavanger Aftenblads arbeider med tvangsbruk trukket fram flere ganger og beskrevet som et viktig journalistisk arbeid. 

Og det er det så absolutt, men kjære Bent Høie:

Bent Høie har riktig dose engasjement, men helt feil medisin. Rundskrivet bærer preg av hastverk og lastverk. Av noe som bør være ferdig og vedtatt så fort som mulig. Og i alle fall før 11. september 2017. Jeg håper jeg tar feil – at motivene som ligger til grunn er basert på et genuint ønske om å forbedre forholdene for pasienter i behandling. For du skal gjøre prestisje av denne saken, av noens nære og kjære, det aksepterer jeg ikke. Det er rett og slett for viktig til at du får lov til å bruke det i valgkamp eller som et PR-jippo. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Nasjonalstaten Norge har akseptert at der bor samer innenfor landets grenser. Denne erkjennelsen har fått dyptgripende konsekvenser; nasjonalt ved at et samisk folkevalgt organ er opprettet og grunnloven endret og internasjonalt ved at Norge har sluttet seg til ulike folkerettslige konvensjoner.

4
122

I den senere tiden har jeg reflektert litt over de politiske prosessene som skjer i lys av alle nedleggelser og flyttinger som skjer i Forsvaret i disse dager. Det jeg beskriver her er faktisk akkurat slik mange av oss oppfatter prosessene.

0
0