Politikerne har innvilget seg selv rause godtgjørelser,og det siste er at deler av den administrative toppledelsen har fått en lønnsøkning som i kroner og øre nærmer seg en alminnelig minstepensjon.

Det var tidenes løftebrudd i tromsøpolitikken, da Arbeiderpartiet etter valgseieren i 2015 gikk inn for å øke eiendomsskatten med fire ganger så mye som det de hadde lovet under valgkampen. Før valget sa Ap at man ville oppjustere eiendomsskatten fra 3 til 3,4 promille, og at dette ville utgjøre mellom 15 og 40 kroner måneden for den enkelte huseier. Det tvilte Høyres Øyvind Hilmarsen på, og han fikk rett.

For i november samme år, smalt bomben. Da var kommunen kommet i en meget krevende situasjon, sa daværende byrådsleder Kristin Røymo i en dramatisk pressemelding fra rådhuset. For i arven etter de borgerlige, datt det angivelig lik ut av samtlige skap i dette huset. Kommunen gikk mot 100 millioner i underskudd, Robek-lista var rett rundt hjørnet.

I tråd med de dystre utsiktene, ble eiendomsskatten for boliger økt fra 3 til 5 promille. Men dette ville ikke bety mer enn en økning på 2500 kroner året for en gjennomsnittsbolig, sa daværende byråd for finans, Jens Ingvald Olsen (Rødt).

I februar i år kom fasiten. Den viste at kommunen gikk med et overskudd på 102,6 millioner i 2016. Som ved et herrens mirakel hadde man altså hanket inn et par hundre millioner kroner i løpet av et år.

Da er spørsmålet: ettersom kommunal krise var begrunnelsen for å heve denne usosiale skatten, gir ikke det økonomiske underet nå grunn til å senke den?

Faren for at eiendomsskatten blir en permanent, økonomisk  sovepute, er overhengende. Det ser vi av de disposisjonene kommunen har gjort  i løpet av et års tid. Politikerne har innvilget seg selv rause godtgjørelser,og det siste er at deler av den administrative toppledelsen har fått en lønnsøkning som i kroner og øre nærmer seg en alminnelig minstepensjon.

Eiendomsskatten rammer særlig hardt de med anstrengt økonomi fra før av. Dette gjelder ikke minst folk i etableringsfasen. Det er en usosial skatt fordi den rammer blindt, uavhengig av inntekt, gjeld og betalingsevne. Og den rammer alle, også de som ikke eier egen bolig. Det finnes ikke mange utleiere som ikke kompenserer økning i eiendomsskatten med økt husleie.

Det er lysår mellom 15 - 40 kroner i ekstra utgifter per måned, slik det ble forespeilet fra Ap før valget, og de utgiftene byens innbyggere nå har fått. Eiendomsskatten har gitt innbyggerne en  uforutsigbar ekstraregning, for mange på størrelse med det man ville fått om man i vanvare gikk hen og økte huslånet med flere tusen kroner.

Vi har forståelse for at økt eiendomsskatt kan være nødvendig i en anstrengt kommuneøkonomi. Men når forutsetingen for det høye nivået er borte, slik det sittende regimet på rådhuset nå signaliserer i sine prioriteringer, bør satsen senkes. Før det går ytterligere på troverdigheten løs.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

I norsk politikk er det flertallet – og ikke mindretallet, slik statsråd Per Sandberg later til å mene – som bestemmer hva som skal være rett i Norge. Sandberg har muligens misforstått dette siden har prediker et syn som ikke representerer flertallets- men mindretallet syn.

5
905

I et debattinnlegg i Nordlys 21.4.2017 trekker kommentator Tone Angell Jensen frem Steigen som eksempel på en kommune som blir brukt til fiskeoppdrett, men som ikke får noe igjen for det. 

0
0