Den norske demografien flytter befolkningen fra bygd til by.

Nordlendingen Stein Rokkans teorier om sentrum-periferi som drivlinje i norsk politikk og samfunnsliv er det få i Rema 1000- ledelsen som har lest, men Senterpartiets strateger kan den til fingerspissene og vet hvilke motkrefter det utløser når syltetøyet fra Sogn og ølet fra Tromsø skvises fra norske butikkhyller, mens storkapitalens billigvarer rykker inn.

Derfor vet partiet hvilke knapper de skal trykke på i det som kan bli Senterpartiets store år. En ny meningsmåling i Nordlys viser at i Nord-Norge er partiet tilbake på EU-nivå fra 1994, enda ingen har nevnt Brussel med et ord her på år og dag.

Og fortsatt er det flere velgere å ta av. Det er vanskelig å få øye på i aksen mellom Majorstua og Jernbanetorget, men Norge er jo slik skrudd sammen at de færreste bor i store byer, selv om den norske demografien langsomt flytter befolkningen fra bygd til by.

Senterpartiet har tungt eierskap til det som nå er en hovedsak i norsk politikk, sentraliseringen. Høyre og Frp har ikke maktet å gjøre det de lovet, å stanse veksten i offentlige arbeidsplasser i Oslo. Desto mer statsbyråkratiet eser ut i Oslo, desto mer mat får Senterpartiet på bordet. For ute i Norge ser folk at skiltene til det lokale NAV-kontoret og skattekontoret blir borte. Og kanskje har det vært noen og skrudd ned minibanken også.

Så er det mer som gir partiet vind i seilene nordpå. Raseringen av forsvaret, for eksempel, der Høyre og Frp har fått følge av Arbeiderpartiet i det som oppleves som et svik. 

Den uærlige kommunikasjonen fra det sentrale politiske beslutningsapparatet gjør vondt verre.  Når flystasjoner og baser blir lagt ned spretter det straks fram en statssekretær  fra Oslo og forteller at det egentlig dreier seg om en styrking av både Nord-Norge og forsvarsevnen.  

Folk ser politikere uten ryggrad som virrer rundt i sitt eget syltynne spinn, og serverer bortforklaringer fremfor å stå ærlig opp for beslutninger som rammer lokalsamfunn med stor kraft.

Til slutt ender det hele opp som en fornærmelse mot velgernes intelligens, og der står Senterpartiet klare til å høste all den politiske nedfallsfrukten som lander i protestkurven.

Så er det selvfølgelig også andre utenfor politikken som gir springfart til den norske motmakten. Den hjelpeløse kommunikasjonsavdelingen i Rema 1000 for eksempel, og hvem i all verden var det som fant på å tvangsslukke FM-nettet?

Når finnmarkingen sier at DAB-radioen ikke har dekning der han bor mellom fjellene, dukker det opp en ekspert i sør og sier joda, det er kjempegod dekning hos deg, vi kan jo se det her på en dataskjerm i Oslo.

Og veien for å bli hørt, blir lengre og vanskeligere. TV 2 legger ned distriktskontorer. Folk har fått med seg at det de nasjonale mediene synes de trenger i nord, ikke er journalister, men en rørlegger som kan ta bilder.

Og hva med oss aviskommentatorer som har argumentert for sammenslåinger av kommuner i nord?  Senterpartistene har forstått at vi er grunnleggende i utakt med folket. Trolig burde vi snakke mer med folk i Lyngen og Loppa, og mindre med NHO-direktører.

Senterpartiet har tjent stort på å teppebombe sosiale medier og avisene med leserinnlegg som peker i helt motsatt retning, mot den maktkonsentrasjonen og tapet av innflytelse og medbestemmelse som mange frykter blir resultatet av kommunereformen.

Og hva skjer når folk langs fjordene forteller om det vanskelige samlivet med oppdrettsnæringen, om torsken og reka som forsvinner fra fiskeplassene? Jo, da kommer det umiddelbart en utsending fra et børsnotert selskap og forteller en annen historie, om sola som skinner over en fjord som yrer av liv, og forsikrer at giften som dumpes ikke tar knekken på så mye som en eneste småsei.

Folk i Norge lever sine liv lokalt. De er opptatt av de nære ting. Likvel kan det se ut til at mindre og mindre av folks bekymringer og hverdagserfaringer blir tatt på alvor og forstått.

Denne koden har Senterpartiet knekt. Det er mye instinktiv anti-elitisme i partiets retorikk, men sannheten er at Senterpartiet også får betalt for å å bruke mye tid på å snakke med og lytte til mennesker i kriker og kroker over hele landet. Senterpartistene drar til stedene de andre politikerne flyr over fordi det er så få stortingsmandater å hente der.

Trygve Slagsvold Vedum og Sandra Borch er i ferd med å lykkes med å stille den politiske radaren inn på å fange opp marginalisering og følelsen av avmakt i distriktene og utkantene, der vi nå ser klare tegn på at avstanden mellom de styrende og de styrte også i Norge vokser seg større og større. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Våre politikere får sjelden ros når de har gjort en viktig jobb. Det er vel mest kritikk over det som ikke blir gjort. Nå har Torgeir Knag Fylkesnes etter langvarig innsats fått til et viktig flertallsvedtak i Stortinget næringskomite. Et vedtak som et viktig både for Troms og Nord-Norge.

0
972

En hardt skadd pasient fikk ikke den hjelpen han burde fått, og mistet livet. Dette skjedde ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i desember 2013. Oppfølgingen overfor pasientens familie og egne ansatte sviktet fullstendig.

0
212