Isolasjon, buddhistiske verdier og kommunistisk politikk kan være med på å forklare hvordan sherpaene har brukt pengene.

De er de eneste som kan gjøre dette arbeidet, mener Geirr Vetti, eier av selskapet som sherpaene jobber for. Om de faktisk er de eneste, er ikke lett å si. Men èn ting er sikkert: De vet hva de gjør.

Det er nok også derfor sherpaene har jobbet på over 100 forskjellige prosjekter i Norge de siste ti årene  De har vært i små daler, høye topper og langstrakte vidder, fra Prekestolen i sør til Fjellheisen i nord.

Sherpaene jobber kun i sommerhalvåret. Vetti følger tariff og normale lønnssatser, og årslønnen ligger på rundt 400.000 kroner i året. I Nepal, som er et av verdens fattigste land, tilsvarer det over 100 årslønner.

Hva gjør egentlig sherpaene med alle disse pengene? For å finne ut av det, dro jeg i 2012 til Nepal og sherpaenes landsby i fjellene. Etter noen uker kom jeg frem til et svar.

Men først, litt bakgrunn: Sherpaene som kommer til Norge bor hovedsakelig i landsbyen Khunde, nesten 4000 meter over havet i et området kalt Khumbudalen. Sherpaer er buddhister, i motsetning til størstedelen av innbyggerne i Nepal, som er hinduister. Området har historisk tett bånd til sine naboer Tibet og Kina, og ved valget i 2017 gikk kommunistpartiet i Nepal, CPN-UML, av med seieren i Khumbudalen.

Det er også viktig å forstå at landsbyene i Khumbudalen er svært isolerte. Den eneste måten å nå Khunde på er med småfly til flyplassen Lukla, som ligger på 2800 meters høyde. Videre venter to til tre dagers vandring på stier og steintrapper oppover dalen. Denne isolasjonen har ført til en spesiell mentalitet blant sherpaene: De kan ikke regne med at andre vil hjelpe dem, de må ta vare på sine egne.

Isolasjon, buddhistiske verdier og kommunistisk politikk kan være med på å forklare hvordan sherpaene har brukt pengene.

Etter at sherpaene begynte å reise til Norge ble det opprettet et fond i landsbyrådet i Khunde. Det er landsbyrådet som avgjør hva mye av pengene som er opptjent i Norge skal brukes til. Midler blir utbetalt når en ungdom ønsker å ta høyere utdanning. Når en i landsbyen blir syk og må på sykehus i Katmandu, blir helikopter bestilt. Dør en person fra Khunde på èn av de farlige ekspedisjonen til Mount Everest, blir enken støttet. Og når mennene er i Norge og jobber, får kvinnene og barna i landsbyen hjelp.

På den måten har alle i landsbyen fått ta del i velstandsøkningen, ikke kun de som får dra til Norge. Men, pengene har også ført til stridigheter. Kritikk over hvem som får reise - som blir avgjort av landsbyrådet og Geirr Vetti - har ført til sinne.

«Hans bror var i Norge i fjor»

«Han har reist tre år på rad»

«Hvorfor får både far og sønn reise samme år?».

For det er nemlig ikke tvil: På tross av at landsbyrådet fordeler mye av pengene, sitter familiene til mennene som får dra til Norge også igjen med store summer

Rikdommene har også gitt noen spesielle utslag. Blant annet har det de siste årene blitt reist en rekke store herberger for turister i Khunde. De har imidlertid ikke vært særlig økonomiske. Det kommer nemlig ikke så mye turister til landsbyen, ettersom Khunde ligger utenfor allfarvei og flere timer unna hovedstien mot Mount Everest. Resultatet blir at mange av de nybyggede herbergene står tomme. Ikke at det virker som det plager sherpaene nevneverdig. Inntektene fra herbergene er ikke i nærheten av det de tjener i Norge.

For det finnes ingen tvil. Arbeidet i Norge har ført til en velstandsøkning og bedre liv for innbyggerne i Khunde.

Den viktigste forandringen - og den som sherpaene helst drar frem - er at mennene i landsbyen slipper å bli med på farlige ekspedisjoner til verdens høyeste fjell. Khunde har mistet mange sønner til Mount Everest.

Forskningsinstitutter, organisasjoner og Verdensbanken har de siste årene fokusert på hva arbeidsinnvandring fra u-land gjør for hjemlandene. Rapporter fra Verdensbanken har vist at innvandrere som sender penger til hjemlandet er avgjørende for økonomien i flere utviklingsland. For enkelte land er summene langt høyere enn det landet mottar av bistandspenger. Midlene som sendes eller fraktes hjem øker levestandarden til mottakeren, og kan medvirke til at en hel familiegenerasjoner kommer seg ut av fattigdom.

Det er sherpaene i Khunde et soleklart eksempel på. Noe å tenke på neste gang du går opp Aksla-stien. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Stig Hansen (Nordlys 19.8, iTromsø 21.8) - og bladet Nordlys (17.8) kommer med voldsomme angrep på meg etter pressekonferansen på

0
167

Høyre og Arbeiderpartiet har lenge vært noen få knepp unna sitt idealsamfunn. Små justeringer gjenstår.

2
10