Men så lenge noen på andre siden av dammen har bestemt at sikkerheten ligger i plastflasker med vann, får vi vel gurgle i oss det vi kan og håpe at resten overlates til gjenvinning.

I Nordlys kan vi lese at vi må forberede oss på å bli grundig undersøkt, hvis vi har fått noe som kalles SSSS-kode på flybilletten. Jaha, som om kontroller er noe nytt. Personlig har jeg satt meg fore ikke å ha noe på meg som kan pipe, men det piper likevel, stadig vekk. Random check, sier kontrollørene forklarende, som om som det er noen trøst. Hvor mange tilfeldige kontroller har man egentlig? Nok til å holde sikkerhetsselskapene med gode overskudd?

Og nå altså SSSS-kode. Videre lesing viser imidlertid at det bare gjelder reiser til USA. Ja, så kan vi vel puste lettet ut, vi som ikke skal til USA. Men ikke helt.  Reiser du via USA, og kun skal i transfer der, med kurs for et annet land, må du likevel gjennom kontrollen. Den har vart i flere år allerede, men det nye er at fra 26. oktober må alle reisende fra Oslo, Stockholm og København gjennom denne ekstrakontrollen. Ekstra sjekk av håndbagasje, svare på spørsmål, rene quizen.

Det er amerikanske myndigheter som krever det, sier noen unnskyldende. Ja, selvsagt, det var jo de som startet hele ballet.

I årevis har vi hørt at det skulle bli enklere å gå gjennom kontrollene. Vi har hørt om mulige kontroller gjennom fingeravtrykk, om iriskontroll, avanserte scannere, om partikkeldetektor. Ny teknologi skulle ordne opp og de idiotiske væskereglene skulle vekk og håndteres på en fornuftig måte. Men stadig vris skruen hardere til.

I stedet ser vi at en hel industri har vokst fram. Av vannflasker som i millionvis må kastes og plastposer som i utgangspunktet skulle være gjennomsiktig og kunne åpnes og lukkes, men nei, nå skal de aldri kunne ta mer enn én liter, selv om de reelt rommer bare halvparten. Hørte jeg for øvrig noen snakke om miljø?

I tillegg har vi fått en industri av sikkerhetsvakter som forteller at sekken skal ligge i en kasse, eller slett ikke skal ligge i kassen. Som demonstrativt pakker opp flasken som er pakket i en FN-godkjent (intet mindre) taxfreepose (Security Tamper Evident Bag), og pakker den inn i en ny pose av samme slag, hvis den er kjøpt utenfor EU (og nåde deg hvis du ikke har sørget for at kvitteringa ligger innlimt i posen). Ydmykt får du vandre på sokkelesten gjennom portalen på skitne golv, hvis de har gått tom for plastbeskyttere. Og husk for all del aldri å ha en egen mening i en sikkerhetskontroll. Du kan ikke vinne og du vet aldri hvordan det ender om du prøver deg.

Jeg vet selvsagt godt at sikkerhetsvaktene ikke har funnet opp reglene, men det finnes mange måter å håndtere dem på.

Så står vi der i køen, noen drikker febrilsk vann mens de venter, andre holder i buksa, klok av erfaring fra tidligere vet de at beltet må av og jakken og klokka og…

I en rekke land må du gjennom ny kontroll, selv om du nettopp er kommet av et fly som gikk fra en flyplass der du ble grundig kontrollert.

Ikke rart det koster. Avinor har stadig måttet legge hundretalls millioner på sikkerhetsbudsjettet, og har for lengst passert milliarden. Når lille Norge må bruke så mye, kan man bare ane hvilke svindlende beløp det er snakk om internasjonalt.

Bryr jeg meg ikke om sikkerhet? Jo visst, jeg som er redd for å fly bryr meg veldig om sikkerheten, og jeg skjønner at noe kontroll må det være, med fornuft. Hvis jeg bare hadde tiltro til mye av det som er blitt en del av sikkerhetssirkuset.

Bruce Schneier, som jobber som sikkerhetsekspert i USA, har med rette kalt det hele et sikkerhetsteater. Et teater der myndighetene får vist at de gjør noe, at de passer på oss.

Schneier mener de viktigste sikkerhetstiltakene er ståldører i cockpiten (men vi har jo sett at det ikke nødvendigvis hjelper hvis en pilot får et kamikazeanfall), at bagasje tas ut hvis passasjeren ikke går om bord og at passasjerer har skjønt at de ikke kan sitte stille hvis de mistenker at noe er i ferd med å skje. Slik Odd Eriksen og Trond G. Frantzen i 2004 overmannet en mann med øks på Cato Air-flyet mellom Narvik og Bodø. Mannen var sikkerhetskontrollert, men øksa fant han på flyet, den var en del av redningsutstyret om bord.

Onde hensikter er vanskelig å stanse og blant andre amerikaneren Evan Booth har da også vist at det er mulig å lage våpen med ting du kan få tak etter sikkerhetskontrollen. For eksempel har han vist hvordan han lager en bombe ved hjelp av et kondom, vann, batterier, Axe Body Spray og en ståltermos.

Argumentet fra de som mener at det er ekstra viktig å beskytte flyplassene, er at terroristene stadig jakter på spektakulære terroranslag – noe et fly alltid vil være.

Det er riktig, selv om de seneste terroranslagene i Nice, Paris, London, Barcelona, Belgia, Tyskland og Stockholm må sies å ha vært spektakulære nok, hvis man kan bruke et slikt uttrykk, og de har som kjent vært utført med biler.

For øvrig dør nesten 1,3 millioner mennesker årlig i trafikken, et tall Verdens helseorganisasjon frykter skal komme opp i to millioner før 2020. Til sammenligning døde 560 mennesker i 2015 i 16 forskjellige ulykker. Sju var passasjerfly, to av dem fra selskaper svartelistet av EU. I ett tilfelle mener man det dreide seg om sabotasje, med sprengstoff, ikke vann på flaske.

Men så lenge noen på andre siden av dammen har bestemt at sikkerheten ligger i plastflasker med vann, får vi vel gurgle i oss det vi kan og håpe at resten overlates til gjenvinning. Statistisk kommer vi til å klare oss bra. Men så var det det spektakulære da.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det er vel et tegn på at man eldes, - det at man ser seg tilbake og sammenlikner ”før og nå.” Jeg har lenge hatt meninger om innvandring og integrering, - og det var ikke alltid like greit. De siste 3 til 4 årene har det imidlertid skjedd en endring.

0
13