Utad har forsvarsledelsen lenge benektet at NH90 var et skandalekjøp. Det dreide seg bare om noen «utfordringer» som nok skulle bli løst. Det har vært et spill for galleriet og en angst for å fortelle sannheten, skriver Oddvar Nygård. Foto:

Siste nytt fra Bakvendtland

Nå står Kystvaktens evne til å gjøre jobben sin for alvor på spill.

Du har kjøpt deg ny bil, betalt noen hundretusen kroner for den, og har store forventninger til den flotte, blanke doningen som pynter skikkelig opp i garasjen. Men beundringen dabber raskt av når du oppdager at det er en relativt viktig bit informasjon bilselgeren ikke har delt med deg: Når du har kjørt bilen i en time, må den inn på verksted til vedlikehold. Nærmere bestemt, den trenger femti timer med vedlikehold før du kan kjøre den igjen. Dette må repeteres etter hver time bilen blir kjørt. På toppen av dette viser det seg at det også er en lang rekke feil og mangler med kjøretøyet.

Ethvert menneske ved sine fulle fem vil forstå at man er lurt opp i stry av bilselgeren og at som kjøper er man i sin fulle rett til få kjøpet omgjort. Alle reklamerer selvsagt på en kjøpt vare som viser seg å være dysfunksjonell på grunn av feil og mangler at man ikke kan bruke den til det den er tiltenkt. Alle forstår at et sånt kjøp må omgjøres prompte. Alle – bortsett fra Forsvaret.

Der inngikk man i 2001 en kontrakt verd 7,2 milliarder for å anskaffe 14 nye helikoptre. Åtte av dem skulle betjene Kystvakten og seks var øremerket de nye, flotte fregattene som Sjøforsvaret skulle få noen få år senere. Alle fjorten helikoptrene skulle etter planen leveres i perioden 2006-2008. Men slik gikk det ikke. Det første NH90-helikoptret landet på Bardufoss flystasjon i desember 2011. Seks år forsinket.  De neste fire NH-90 ble levert i perioden 2012-16. Og NH90 nummer seks kom nå i januar 2018. Altså ti år senere enn avtalt.

På de seks årene siden første forsendelse har Forsvaret ikke klart å få en eneste NH90-maskin fullt ut operativ på Kystvakten. Denne helikoptertypen har vedlikeholdskrav som fordrer ca. 50 timer vedlikehold for hver time det flyr. Det koster 175 000 kroner å ha en NH90 i lufta i en time. En annen helikoptertype – den som opprinnelig var de fagmilitæres valg, men som stortingspolitikerne valgte å se bort fra i 2001 – Sikorsky Seahawk, har en timekostnad  på 34 000 kroner. Her hadde det vært penger å spare hvis man hadde lyttet til det fagmilitære rådet.

Utad har forsvarsledelsen lenge benektet at NH90 var et skandalekjøp. Det dreide seg bare om noen «utfordringer» som nok skulle bli løst. Det har vært et spill for galleriet og en angst for å fortelle sannheten. Nå har Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) utført en studie på alternativer til NH90 på oppdrag av forsvarsstaben. I rapporten fra FFI, som Nordlys kjenner innholdet i, anbefaler man å øremerke alle NH90-maskinene til fregattene. Kystvakten må altså klare seg uten dedikert helikopterstøtte. Det foreslås at dette kan avhjelpes ved å leie inn sivile helikoptre, eller bruk av droner. Men det hefter mange spørsmål og stor tvil ved disse forslagene, noe som rapporten også er inne på.

Hvorfor er helikoptrene så viktig for Kystvakten? Kystvaktens viktigste oppgaver er å drive fiskerioppsyn i Norges store havområder, samt forestå søk og redning til havs. De vokter over, som en skipssjef i Kystvakten en gang formulerte det, «nasjonens gullbeholdning»: De store, fornybare fiskeressursene i Norges havområder i nord. Kystvakten er politimannen i Barentshavet, som avslører regelbrudd, dumping av fangst, overfiske, ulovlige fangstredskaper og som stopper tyvfiske. Kystvakten markerer gjennom dette arbeidet også Norges suverenitet i våre havområder, som i utstrekning utgjør sju ganger det samlede norske landarealet.

I tidligere år hadde Kystvakten støtte av Lynx-helikoptrene, men i desember 2014 ble den siste Lynx-maskinen satt på bakken. Disse helikoptrene var da langt inne i pensjonsalderen og kunne ikke levetidsforlenges flere ganger. «Lynxen er våre øyne og ører. Uten helikoptre er vi nesten blinde og døve», oppsummerte skipssjef  på KV Nordkapp, orlogskaptein Jens Høilund, til Nordlys i 2012.

Nå står Kystvaktens evne til å gjøre jobben sin for alvor på spill. Allerede har man seilt uten relevant helikopterstøtte i over tre år. Dersom konkusjonene i studien fra FFI også blir Forsvarssjefens anbefaling til uka, kan dette bli normalsituasjonen for Kystvakten det neste tiåret. Hvordan dette skal selges inn fra regjeringshold som god nordområdepolitikk, gjenstår å se. Muligvis får vi presentert et skuespill der manuskriptet er forfattet i Bakvendtland. Det er der både militær og politisk ledelse ser ut til å ha hatt hjemmeadresse i mange år nå, hvis man skal legge alle bortforklaringene og halvsannhetene til grunn.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer