Vann trenger inn ved vindu i ei leilighet i Tromsø. Nå strides byggherre, selger og kjøpere om skadene. Foto: Privat

«Kjøpte katta i sekken på bare en halvtime!»

Vi bruker like lang tid på å vurdere boligen vi skal kjøpe, som på å velge oss en sofa.

Så hvorfor bruker vi like lang tid på å bestemme oss for å kjøpe en bolig, som vi bruker på å vurdere hvilken sofa vi skal ha?

Et sted å bo er en selvfølge for de fleste, og en av de største investeringene vi gjør. Når du først er i gang med jakta på en ny bolig, kan du velge å bli med på leken, eller tåle steken.

Så hvorfor bruker vi like lang tid på å bestemme oss for å kjøpe en bolig, som vi bruker på å vurdere hvilken sofa vi skal ha?

Fire av ti nordmenn brukte 30 minutter på å bestemme seg for å kjøpe en bolig, ifølge en undersøkelse gjort av DNB. 1 av 10 kjøper boligen usett. Nordmenn sies å være redde for å være uhøflige, og stiller derfor få kritiske spørsmål på visning.

Som boligkjøper har du en undersøkelsesplikt, men vi vet knapt hva det vil si å sjekke etter fukt og råte og å lese hva slags fagarbeid som er utført på boligen.

Undersøkelser Forbrukerrådet har gjort påpeker hvor sårbar huskjøperen er ved boligkjøp. Massesuggesjonen i budrunder, boligkupp og markedssvingninger gjør at vi føler det haster å by på drømmeboligen.

Enten kupper en mer bemidlet kjøper boligen før du har fått snust på objektet, eller så må du hive deg med i overopphetede budrunder basert på en prisvurdering markedet rår over.

«Oppussingsobjekter» blir solgt til flerfoldige millioner. Små leiligheter, uten bodplass og parkering, det samme, kanskje fordi den har «moderne, delikate kjøkkenflater».

Akkurat nå er det ikke selgers marked i Tromsø, sies det, og boligmeglerne kan fortelle om at det går litt trått. Markedet har kjølnet, ikke alle boliger selges over takst. Skjønt, «trått» i dagens marked betyr vel at prisene ikke har steget med 5 prosent i året som de har gjort gjennomgående de siste årene (50 prosent prisøkning i Tromsø-markedet de siste fem årene).

Man glemmer fort. Også meglerne. Det er ikke lenge siden boligkrakket og gråtende boligselgere måtte selge med tap.

Når det har vært gode tider de siste årene, og man bare ved å sitte på ræva i en enebolig har måkket inn millioner i fortjeneste på et par år, så er det lett å venne seg til herligheten. Da er det godt at vi forteller hverandre at det er slik det bør være, at vi er enige. Mens de som ikke rakk å komme seg innenfor markedet før det tok løs, måtte flytte fra Tromsø. Synd for dem.

Både meglere, kjøpere og selgere har adoptert de senere års prisøkning som sin normaltilstand. Det har ikke vært noe før det, og det kommer heller ikke noe etter. 80-tallet var en inkurie. Hvis jeg skulle selge i morgen, forventer jeg en god fortjeneste.

Men vet vi hva vi investerer i?

La oss si du vant budrunden. Tilbake står du med katta i sekken – et flatt tak som samler opp vann, en skjev grunnmur, et råttent bad. Eller noe annet man ikke har peiling på. (Hvem kan noe om fall på bad uansett, eller om hvilken pakning det skal være rundt vinduer? Ikke jeg!)

Med lov i hånd kan de fleste selgere si at boligen var solgt «as is». Da er case closed.

Og det er først når støvet fra budrunden har lagt seg, boligen er overtatt og vannet begynner å suse inn vinduene, at det er du innser at du burde kanskje brukt litt mer tid enn den ene halvtimen da du lot deg blende av utsikten/plasseringen/kjøkkenløsningen.

Ifølge Forbrukerrådet mener en fjerdedel av boligkjøpere at de har grunn til å klage på boligkjøpet. Få gjør det likevel, fordi de ikke tror det vil nytte. Av de som klager, faller hver fjerde fra i løpet av prosessen.

Saker Nordlys har omtalt, viser også hvor vanskelig det er for forbrukerne å få medhold i sine saker. Når katta i sekken først er kjøpt, er det vanskelig å få den omsatt.

Les også: Kjøpte «katta i sekken». Se skrekkbildene hos åtte uheldige boligkjøpere i Tromsø

For selgere som unnlater å gi opplysninger om boligens tilstand, står i de fleste tilfeller på trygg grunn. I dag er eierskifteforsikringen boligselgers forsikring for skjulte feil og mangler, og ikke boligkjøper sin trygghet, ifølge Forbrukerrådet.

Forbrukerrådet mener følgende må til for å sikre boligkjøperen: lengre tid fra visning til budrunder, bedre tekniske tilstandsrapporter på boligen og angrerett om ikke slik foreligger, felles forsikringsordninger for kjøper og selger, der kjøper får velge forsikringsselskapet, sikret uavhengighet for takstmann, og enklere klageadgang der grunnlaget for erstatning er prisen på reparasjon, og ikke boligverdi og tomt, slik den er i dag.

I mellomtiden kan vi jo vurdere å utvide tidsbruken på boligkjøpet med en halvtime ekstra eller to.

Eller du kan gjøre som en kollega av meg, ta med deg foreldrene dine på visning og la de stille de ubehagelige og vanskelige spørsmålene.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer