Fra den norske kjelleren kryper de ut gjennom jorda og fortsetter livene sine under jorden i europeiske storbyer, der de brødfør seg med søppel og omgis av menneskelige åtseletere

For noen uker siden tok jeg heisen ned i den norske kjelleren. Der nede, i det ubehagelige mørket, fant jeg de enslige, mindreårige asylsøkerne, uten håp, livslyst eller tro på en framtid noen steder.

Deres eneste eiendeler er redslene, pluss bagasjen de hadde med seg da de kom, for mange bestående av bare enda mer frykt og traumer ingen har kunnet hjelpe dem å bearbeide.

I denne kjelleren bedriver de fortvilt selvskading, planlegger selvmord eller forsøker å ta sine liv. For mange er tanken på å bli returnert verre enn døden.

Mange sover nå med klærne på i mottakene, gjerne gjemt på på steder de ikke kan bli funnet, for nå er disse barna i fluktmodus igjen.
Situasjonen dypt der nede er så rystende at den har nådd helt opp til dagslyset på bakkenivå, der selv UDI har tatt affære.

«UDI mener at det er uheldig at barn får flere år av livet sitt på vent i mottak, når de har en tillatelse som gir rett til å bli i Norge. Dette fremmer ikke god integrering, og kan heller skape grobunn for utfordringer både på individ- og samfunnsnivå», skrev etaten i en bekymringsmelding til regjeringen nylig.

Barneombudet, Røde Kors, heltene i Vergeforeningen og mange andre har også for lengst slått alarm. Representanter og verger over hele landet er sterkt preget, utbrent og flere har selv måttet begynne i terapi.

Flere verger som har slått alarm eller stilt kritiske spørsmål, sier de plutselig har opplevd at de ikke lenger får være verger, at de får brev om at de er uegnede - uten nærmere begrunnelse.

Når alarmen går for enslige asylbarn, holder norske myndigheter seg for ørene. Og øynene. Og nesa. De øvrige sansene virker fraværende eller sterkt underutviklet.

Årsaken til dette umenneskelige lavmålet er at det skal sendes et signal til andre mindreårige som tenker seg å søke asyl i Norge.

Men, som barneombudet fortalte meg i forrige uke:

- Jeg kjenner ikke til noen forskning eller validert informasjon som støtter at dette fører til at færre mindreårige legger ut på flukt alene. Det vi derimot vet, er at denne praksisen fører til at flere forsvinner fra mottakene, og lett blir ofre for menneskehandel i andre land, eller at de lever under kummerlige forhold et sted i Europa. Denne menneskehandelen er i mange tilfeller organisert, og da henger det jo ikke på greip hvis man benytter denne praksisen for å beskytte barna.

De aller fleste som ikke rømmer, blir sendt ut. Svært mange til Kabul, en by UDI fastslår er «et trygt sted» for enslige 18-åringer som aldri har vært i Kabul før.

Dette er samme by som den norske regjeringen, på sine egne nettsider, fraråder øvrige nordmenn på det sterkeste å reise til.

«Risikoen for å bli rammet av terrorangrep er betydelig de fleste steder i Afghanistan. I mange tilfeller skilles det ikke mellom militære og sivile internasjonale mål. Det er videre risiko for drap, kidnapping, kidnappingsforsøk, ran og for å bli rammet av selvmordsbombing og bruk av veibomber. Det er mange miner og udetonerte eksplosiver rundt om i landet, noe som kan forårsake personskader og i verste fall dødsfall. Utenriksdepartementet fraråder reise til eller opphold i Afghanistan som ikke er strengt nødvendig.»

Lenge før utsendelsen til Kabul, har disse barna vært igjennom en alderstesting et samlet medisinsk fagmiljø i Norge tar sterk avstand fra. Fordi «den er uegnet for aldersfastsettelse», som lederen av Barneradiologisk forening, Lil-Sofie Ording beskrev den som i høst.

Like før jul fikk da også legen som gjennomfører dem sterk kritikk fra Rådet for legeetikk.

UDIs fagsjef Dag Bærvahr uttalte derfor følgende til VG i desember:

«På grunn av usikkerheten rundt aldersundersøkelsene, benytter vi disse med forsiktighet.»

Men praksis viser noe helt annet.

Jeg har møtt den afghanske gutten «Jan Mohammed» i Tromsø - og jeg har lest papirene hans. Før han ble gjenstand for den omstridte alderstesten, oppga «Jan Mohammed» sin alder til å være 15 år og 9 måneder. I vedtaket han fikk fra UDI et halvt år senere, heter det:

«Den medisinske aldersvurderingen utelukker at du er under 16 år og viser at din registrerte alder på 15 år og 9 måneder kunne utelukkes på tidspunktet for aldersundersøkelsen. »

Og:

«UDI har tillagt den medisinske aldersvurderingen stor vekt.»

Til slutt later det likevel til å være saksbehandleren som gjennomførte asylintervjuet med «Jan Mohammed» som blir tungen på vektskålen. De fleste av disse intervjuene blir for øvrig gjennomført via Skype:

«Jeg må si ut ifra møtet vårt i dag. Du har utviklet deg en del, både i utseende og i væremåte. Du er flink til å fortelle og virker veldig reflektert. For meg virker det som om du er eldre enn 15-16, og kanskje mer rundt 17 år», synset saksbehandleren under intervjuet.

Og i vedtaket heter det:

«Saksbehandleren på intervjudagen mente at du var eldre enn 15-16 år gammel og at du var kanskje 17 år gammel. Hun mente dette både på grunn av ditt utseende og din væremåte.»

Guttens alder ble satt til 17 år.

Norge er det eneste landet i Europa, ved siden av Nederland, som sender barn tilbake til Afghanistan fra egen kjeller. Men Nederland returnerer bare en brøkdel av hva Norge gjør.

Og UDIs tall viser også at bruken av midlertidig opphold har økt dramatisk i Norge, mye mer enn i mange andre europeiske land. Midlertidig retur vil si at de enslige, mindreårige asylsøkerne får bli i Norge til de blir 18. Så sendes de ut.

I 2015 fikk 15 personer midlertidig opphold i Norge. I 2016 var tallet økt til 316. UDIs tall fra januar i år viser at 98 enslige mindreårige asylsøkere fikk midlertidig opphold bare denne måneden.

Deprimerende mange rømmer derfor fra Norge like før de fyller 18. For å slippe og bli droppet av i Kabul, der det i fjor ble satt en tragisk rekord i antall sivile tap (11.418 - hvorav 3.512 barn, en økning på hele 24 prosent fra året før), pakker de ny frykt med seg i den allerede redselsfulle bagasjen sin og rømmer til enda mer uvisshet andre steder i Europa.

Fra den norske kjelleren kryper de ut gjennom jorda, reiser på egenhånd og fortsetter livene sine under jorden i europeiske storbyer, der de brødfør seg med søppel og omgis av menneskelige åtseletere; menneskehandlerne.

Men heller ikke denne alarmen gjør inntrykk på norske myndigheter. Ingen norske myndighetspersoner leter etter disse barna. Ingen norske myndighetspersoner bryr seg om dem.

Og billigere enn dette blir det ikke for Norge.

Uten permanent oppholdstillatelse eller norsk pass kommer du ikke opp med heisen fra Norges kjeller. For dem går heisen bare ned.

Sist helg ble en psykisk utviklingshemmet gutt tvangssendt til Kabul. En overlege ved Sørlandet sykehus HF mener gutten har et evnenivå eller mental alder på rundt 9 år. Der sitter han nå, uten å vite hvorfor han er der eller har begrep om hva som skjer. Alt iscenesatt av norske myndigheter.

Det er nemlig ikke bare mørkt i kjelleren vår. Det er også bitende kaldt. Og rått.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Våre politikere får sjelden ros når de har gjort en viktig jobb. Det er vel mest kritikk over det som ikke blir gjort. Nå har Torgeir Knag Fylkesnes etter langvarig innsats fått til et viktig flertallsvedtak i Stortinget næringskomite. Et vedtak som et viktig både for Troms og Nord-Norge.

0
972

En hardt skadd pasient fikk ikke den hjelpen han burde fått, og mistet livet. Dette skjedde ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i desember 2013. Oppfølgingen overfor pasientens familie og egne ansatte sviktet fullstendig.

0
212