Når man skal forholde seg til et miljøproblem på en seriøs måte, så må man veie det opp mot alternativene. Ingen akseptable løsninger på det globale klimaproblemet er mulig uten omfattende utbygging av vindkraft.

Det er nesten ikke til å tro hva enkelte såkalte miljøvernere kan finne på av argumenter mot vindkraft. Håvard Melbye fra Norge Miljøvernforbund skriver i Nordlys 7. september om de aktuelle planene for et vindkraftverk på Kvaløya. Jeg kjenner ikke detaljene i denne planen og skal derfor begrense meg til å kommentere en rekke misvisende utsagn fra Melbyes side om vindkraft generelt.

Støy er et generelt helseproblem i moderne samfunn, men  støy fra vindmøller er et marginalt problem. Hvis du befinner deg utendørs, vil en vindmølle ikke høres gjennom vindsuset du har i ørene fra før uten at du står helt inntil møllen. Det du da hører er et mildt brus  som kan minne det du hører fra et fossefall. Hvis du befinner deg inne i et dårlig isolert hus mindre enn noen hundre meter fra møllen, vil det ikke være noe vindsus i ørene, og da kan det høres en lavfrekvent brumming fra turbinene. De aller fleste norske vindkraftanlegg ligger så langt fra bebyggelse at dette ikke er noen problemstilling.

Det hevdes at vindkraft vil øke utslippene fordi myr og boreale torvområder raseres. Argumentet viser en total forakt proporsjoner. Arealene som ødelegges av vindmølleparker er helt mikroskopiske i denne sammenhengen, og begrenser  seg til betongfundamenter på noen få kvadratmeter for hver mølle og anleggsvegene fram til anlegget. Dessuten legges ikke vindmølleparker i myrer, men fortrinnsvis på åsrygger bevokst med lyng og mose som binder lite CO2. Å sammenlikne dette med utslippene fra  snauhogst av regnskog i Indonesia er bare latterlig.

Bortsett fra fotovoltaiske  solceller er  all produksjon av elektrisk kraft basert på omforming av bevegelsesenergi til elektrisk energi. Til dette trenger man turbiner. Man finner dem i vannkraftanlegg,  varmekraftverk, kjernekraftverk, bølgekraftverk, tidevannsanlegg og så videre. Det er ikke noe spesielt med vindturbiner i denne sammenheng, annet enn at de er høyeffektive og bruker metaller og sjeldne jordarter som det til dels er stor rift om. Tilsvarende bruk finner vi i datamaskiner,  elektriske biler og i framtidens transportsystemer.

Melbye peker på et gruveområde i Kina som har store forurensingsproblemer, og bruker dette som et generelt argument mot vindkraft. Men dette forurensingsproblemet er lite sammenliknet med omfanget av de enorme skadene knyttet til utvinning og forbrenning av kull i Kina. Vannkraftutbyggingen i Kina har også medført enorme naturskader og forflytning av store grupper av mennesker fra områder lagt under vann.  Å blinke ut vindkraft som en miljøversting innen kraftproduksjon på dette grunnlaget er grovt misvisende.

Når man skal forholde seg til et miljøproblem på en seriøs måte, så må man veie det opp mot alternativene. Ingen akseptable løsninger på det globale klimaproblemet er mulig uten omfattende utbygging av vindkraft. Melbye unngår problemstillingen og argumenterer som om verden kan klare seg uten økt utslippsfri produksjon av elektrisk kraft. Det faller på sin egen urimelighet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Ønske om et sterkere regionalt nivå med større beslutningsmyndighet er den klare beskjeden som er gitt fra Stortinget i sommer. I tillegg skal det for øyeblikket navnløse fylket ytterst i nord ha en særskilt rolle i utviklingen av Nordområdene, og i forholdet mot vårt nabolandet Russland.

0
0

Troms og Finnmark står foran mange spennende og vanskelige valg de neste månedene. Målet med sammenslåingen er at regionen skal få mer innflytelse over sin egen framtid.

1
89