Noe av alvoret ved et eventuelt adjø til EØS er ikke minst hvordan det vil påvirke en sterkt eksportrettet landsdel som Nord-Norge.

I disse dager diskuterer LO-kongressen bl.a. Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen. Over tid har det bygd seg opp en stadig sterkere opposisjon innad i noen av forbundene i LO mot denne avtalen. Og innad i Arbeiderpartiet har det vært en voksende frykt for hva den pågående kongressen kan lande på i dette spørsmålet. Riktig nok har både avtroppende LO-leder Gerd Kristiansen og Ap-leder Jonas Gahr Støre i sine taler på kongressen sterkt advart mot et vedtak om at Norge skal trå ut av EØS-avtalen. Etter debatten på kongressen å bedømme ser det ut til at et slikt forslag neppe vil få flertall, men det er åpenbart at nervøsiteten er til stede i både LO- og Ap-ledelsen. Voteringen om saken skjer fredag denne uken.

Det mest sannsynlige utfallet er at man kommer til et kompromiss om fortsatt å stå ved avtalen, men samtidig sikre at norske arbeidslivslover og regler skal styrkes slik at norsk lov ikke kan overprøves av EU-forordninger. Det har lenge vært kjent at den norske venstresiden har hatt kamp mot EØS-avtalen som en viktig programsak. Likevel er det grunn til å spørre hvordan det har seg at en stor del av fagbevegelsen begir seg ut på ren eventyrpolitikk i denne saken. At EØS-avtalen har hatt noen svært ubehagelige sider for Norge, er velkjent. Men det er Norge selv som har satt seg i den posisjonen at man ikke vil være med der EUs politikk blir vedtatt. Vi sitter på gangen i Europa med minimal innflytelse på politikkutformingen i unionen. Og må derfor bare gape og svelge når nye, mer eller mindre kloke direktiver ankommer bra Brussel. Venstresiden og agrarpopulistene sørget for at dette ble resultatet da de vant folkeavstemningen i 1994.

Til tross for Norges ubehagelige utenforskap med hensyn til å utforme felles europeisk politikk, har EØS-avtalen tjent oss godt. Gjennom den har norsk ungdom fått fri tilgang til å studere på skoler og universiteter over hele Europa, Norge kan delta i store og viktige felles forskningsprogrammer og ikke minst; norske eksportnæringer har hatt adgang til det enorme indre markedet som EUs 27 medlemsland utgjør, der iblant Tyskland, Polen, Frankrike og Storbritannia. Nå skal riktig nok sistnevnte forlate unionen og det som nå skjer i Storbritannias brexit-prosess burde få EØS-motstanderne på LO-kongressen til å tenke seg om mer enn en gang.

Argumentasjonen fra dem som vil at Norge skal kvitte seg med  EØS-avtalen går i korthet ut på at vi vil være bedre tjent med å fremforhandle handelsavtaler med Europa. Vet de egentlig hva de foreslår? Nå har britene fått oppleve at EU ikke gir ved dørene til dem som bare vil ha fordeler og ikke vil dele et felles ansvar. Statsminister Theresa May møter kalde skuldre fra andre siden av forhandlingsbordet og EU-kommisjonens leder blir sitert på at den britiske statsministeren lever i en annen galakse. (Meningsmålinger i Storbritannia viser at svært mange som stemte for å forlate EU, nå angrer seg). Så: Når en av Europas stormakter kommer i store vanskeligheter i møte med unionen, hvor mange innrømmelser tror man lille Norge vil få hvis vi skulle trekke oss ut av EØS? Hva er egentlig oddsen for at musa skal banke elefanten?

Et ofte brukt argument fra EØS-motstandere er at lille Sveits fikk fremforhandlet en handelsavtale med EU. Ja, og hvor lang tid tok det å bli enig om den avtalen? Nærmere ti år med forhandlinger. Hvis noen tror at det vil bli lettere og mer smertefritt i dagens situasjon å få til en slik handelsavtale for Norges del , da lever de i en parallell virkelighet. Men det finnes selvsagt et alternativ: Norge kan jo forhandle med hvert enkelt EU- land, ved å stable på beina 27 forskjellige forhandlingsdelegasjoner som forhandler frem 27 nye handelsavtaler. Lykke til!

Noe av alvoret ved et eventuelt adjø til EØS er ikke minst hvordan det vil påvirke en sterkt eksportrettet landsdel som Nord-Norge. Det er vanskelig å forstå at mange tillitsvalgte i fagbevegelsen forfekter den eventyrpolitikken at Norge bør forlate EØS, når det åpenbart kan skape store negative konsekvenser for mange næringer og arbeidsplasser, ikke minst i nord. Skulle dette mot formodning bli resultatet på LO-kongressen, har norsk fagbevegelse skutt seg selv i foten.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Sandra Borch (SP) er stadig er ute og arresterer folk, senest Justisministeren, så nå er jeg lysten på å bruke samme arrestmetoden på henne og SP.

11
1,220

SV vil innføre en nasjonal regel som sikrer skolene flere lærere, og dette kravet støttes av lærerne selv.

0
8