Den mindre kystfiskeflåten gir faktisk en større verdiskaping (summen av lønninger og renter på kapitalinnsats) av fiskekvotene enn de fleste andre flåtegrupper og den sikrer en spredt bosetting langs hele kysten, skriver artikkelforfatterne. Foto: Steve Lee, Norges sjømatråd

Skal sjarkflåten bygges ned?

En struktureringsbølge innen sjarkflåten vil derfor kunne svekke hele rekrutteringsfundamentet for en levende kyst basert på lokalt eierskap.

Fiskeriminister Per Sandberg har sendt ut et høringsnotat som skal legge til rette for stabile og forutsigbare rammebetingelser for sjarkflåten (under 11 meter). Departementet gir her virkelighetsbeskrivelse med forslag til fire reguleringsmodeller som vil redusere denne flåten ut fra en snever bedriftsøkonomisk begrunnelse, i klar strid med deltaker- og havressurslov.

Hva med samfunnsoppdraget?

Det er forunderlige er at verken beskrivelsene, vurderingene eller modellene tar utgangspunkt i det samfunnsoppdraget som Stortinget har gitt Nærings- og fiskeridepartementet ved fordeling av fiskerettigheter fra fellesskapet slik de er formulert gjennom formålsparagrafene i Havressursloven og Deltakerloven om blant annet «Å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna» og:

  • «Å øke lønnsomheten og verdiskapingen i næringen og gjennom dette trygge bosetting og arbeidsplasser i kystdistriktene og
  • å legge til rette for at høstingen av de marine ressurser fortsatt skal komme kystbefolkningen til gode».

Departementet nevner heller ikke med et ord at fisket tilhører det norske folk i felleskap og Stortingets påpekning om at ingen enkeltpersoner eller selskaper som kan gis evigvarende eksklusive rettigheter til vederlagsfritt å høste av og tjene på disse ressursene, mens andre stenges ute fra å delta i fisket. Fremtidige generasjoner og rekruttering i fisket er heller ikke tema.

Sjarken gir liv til kysten

For å realisere fiskerilovgivningens intensjoner, er det er viktig å se sjarkflåten som et viktig ledd i en bærekraftig økonomi på kysten. Denne flåten representerer den mest bærekraftige del av fiskeriene rent biologisk. Bruk av passive og selektive redskaper som jukse og line tilbyr også markedet den beste kvalitetsfisken. Dagens sjarkflåte er dessuten som resten av kystfiskeflåten, betydelig opprustet og effektivisert. Både driftssikkerheten og utstyr for behandling av fisken er betydelig forbedret de 10 siste årene. Fiskeriminister Per Sandberg tar derfor helt feil, når han i iTromsø 25. mars gir inntrykk at det er behov for strukturering av sjarkflåten ut fra kvalitetsmessige grunner.  Denne flåten leverer allerede mye bedre fiskekvalitet enn mange av de fullstrukturerte større snurrevad fartøyene som er utviklet iht. departementets politikk og som bringer på land mye større fangster enn det de kan behandle kvalitetsmessig forsvarlig om bord.

Den mindre kystfiskeflåten gir faktisk en større verdiskaping (summen av lønninger og renter på kapitalinnsats) av fiskekvotene enn de fleste andre flåtegrupper og den sikrer en spredt bosetting langs hele kysten. Sjarkflåten fanger fisk som svømmer med egen energi til land og omsettes dagsfersk til de best betalende markeder med de laveste energikostnader og utslipp av klimagasser.

Sjarkfisket er imidlertid sesongbasert når fisken kommer inn til land på sine vandringer. Kysten har derfor også behov for en differensiert flåte med et betydelig innslag av mellomstore kystfiskefartøyer (11 til 21 meter) og en del havfiskefartøyer som i større grad kan betjene råstoffbehovet til fiskeindustrien og forbrukerne større del av året. Sjarkflåten inngår også her som et viktig ledd i karriereforløpene til fiskeribefolkningen som base for rekruttering og kvalifisering av unge redere som senere også kan bli redere på større fartøyer. Sjarken er også et godt alternativ i kombinasjon med annet arbeid og som alternativ for havfiskerne som vil ha mer tid hjemme til sin familie. En struktureringsbølge innen sjarkflåten vil derfor kunne svekke hele det rekrutteringsfundamentet for en levende kyst basert på lokalt eierskap.

Bedriftsøkonomisk lønnsomhet for de få?

Bedriftsøkonomisk lønnsomhet for stadig færre redere synes å være det viktigste hensynet for departementet struktureringsmodeller. Sysselsetting og bosetting i de mange kystsamfunnene som har mistet fiskerettigheter som følge av myndighetenes aggressive strukturpolitikk, er blitt helt underordnet. Departementet konstaterer bare at «Innføring av strukturkvoter vil etter all sannsynlighet medføre en viss konsentrasjon av landingene til færre steder, men både omfang og geografisk fordeling er vanskelig å forutsi» (s. 46). Fordeling av fiskerettigheter langs kysten er ikke noen naturbegivenhet, men politikk. Dette skal styres iht. deltakerloven. Om FrP hadde fulgt lovens bokstav er «forutsigelser» ikke svaret.

Som begrunnelse for strukturering av sjarkflåten bruker departementet sjarkflåtens lave tall for driftsmarginer (lønnsomheten i fangst før fratrekk av kapitalkostnader) og kapitalavkastning (nettofortjeneste på den investerte kapitalen). Dette gir imidlertid et fullstendig skjevt bilde av den lønnsomhetsvirkeligheten som fiskerne selv opplever. De fleste sjarkfiskere er i liten grad kapitalinvestorer -som de fleste andre småbedriftseiere, men personer som investerer i egen arbeidsplass hvor de tar ut sin fortjeneste som lønn. Sjarkeiere med billige fartøyer og null kvoteinvesteringer, oppnår bedre lønninger med en lavere driftsmargin enn andre redere med store kvoteinvesteringer. Departementet forsøk på statlig næringsplanlegging på basis av regnskapsdata fra 66 sjarker (1,7 prosent av alle sjarker) er også like meningsløst som næringsplanleggingen i fortidens kommuniststater.

I strid med Fremskrittspartiets prinsipprogram?

Forsøket på sentralistisk næringsplanlegging som bedrives under ledelse av Fremskrittspartiet må også være i strid med deres eget prinsipprogram(2017-2021.s.2): «Fremskrittspartiets ideologiske grunnlag, liberalismen, tar utgangspunkt i at folk selv er bedre i stand enn politikerne til å bestemme hva som er best for seg og sine.». Ut fra dette skulle man i det minste forvente at fiskeriminister Sandberg fokuserte på samfunnsoppdraget om forvaltning av fellesskapets eiendomsrett til fiskeressursene, og heller overlate til sjarkeierne selv om de finner det lønnsomt å delta i fisket som helårsfiskere eller sesongfiskere.

Det mandatet Stortingets har tildelt departementet kan fullt ut tilfredsstilles ved at departementet fordeler gruppekvoter til sjarkflåten som fiskerne selv må vurdere om de vil fiske på eller ikke. Vi mener at kvoteandelen til sjarkene også bør økes på bekostning av andre fartøygrupper som gir mindre samfunnsbidrag til verdiskaping, sysselsetting og bosetting langs kysten. Og ikke minst; selvsagt er kvotene gratis for de unge rekrutter som vil inn i næringen!

Ikke behov for omsettelige kvoterettigheter

Sjarkflåten kvalitetsbidrag kan også styrkes ved bedre håndhevelse av Mattilsynets utmerkede kvalitetsregelverk.  Gjennom Sjøfartsdirektoratet kan også fartøyutforming, sikkerhetstiltak og kvalitetshandtering ivaretas ved fartøysertifisering og fiskesalgslagene som gir myndighetene makt til å fordele kvoter på ukes- og månedsbasis ut fra mottakssituasjonen, kvalitetshensyn og verdiskaping. Ytterligere reguleringer av sjarkflåten gjennom ulovlige individuelle, omsettelige kvotefordelinger vil etter dette være overflødig.

Artikkelforfatterne er medlemmer av Kystens tankesmie AS

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse