ØVER PÅ FORSVAR: Den fremste avdelingen i Panserbataljonen blir angrepet fra motsatt side av elva. Skarpskytteren forsøker å finne soldatene som skyter mot dem. Foto: Ola Solvang

Skal vi forsvare Finnmark?

Uansett hvilke konklusjoner landmaktstudien vil lande på når det gjelder fremtiden for Hæren og Heimevernet, anser vi det som uhørt at Finnmark ikke skal forsvares.

Å basere forsvaret av Finnmark på logistikkoperasjoner som den vi har sett under årets øvelse, er simpelthen ikke akseptabelt.

Onsdag denne uka avsluttes årets store militærøvelse, Joint Viking, i Finnmark mellom Porsanger og Alta. 6000 soldater, hvorav 700 er britiske og amerikanske, sammen med 1200 kjøretøyer har blitt forflyttet til Finnmark for å øve under vinterlige, arktiske forhold.

Dette har medført en omfattende logistikkoperasjon for å få frem mannskap og materiell til et område av landet som har vært demilitarisert i 25 år. Denne flyttesjauen startet allerede for to og en halv måned siden får Nordlys opplyst fra Forsvaret.

Imidlertid blir det understreket at dersom dette skulle gjøres i forbindelse med en såkalt «skarp situasjon» ville denne forflytningen kunne gå langt raskere. Hvor raskt, ønsker imidlertid ikke Forsvaret å si noe om, fordi man da ville være svært forutsigbar. Det er imidlertid grunn til å tro at en så omfattende logistikkoperasjon vil ta uker.

I en av Nordlys’ reportasjer fra årets Joint Viking gir tidligere generalinspektør for Hæren, pensjonert generalmajor Lars Sølvberg, uttrykk for bekymring over Forsvarets evne til tidsnok å forflytte mannskaper og materiell i en faktisk krisesituasjon.

Sølvberg er i tvil om vår nåværende evne til å utføre militære operasjoner i landets nordligste fylke når forflytningen av en ekspedisjonsstyrke vil måtte gå via sårbare forsyningslinjer og dessuten forutsette kontroll i luftrommet. Skal en slik operasjon lykkes må beslutningen om å iverksette den tas på et svært tidlig tidspunkt, hvilket kan være politisk svært krevende.

På denne bakgrunnen mener Sølvberg at det mest fornuftige vil være å ha fast stasjonerte hærstyrker i Finnmark. Han uttaler til Nordlys at slike styrker også må være robuste nok til å kunne løse et bredt spekter av oppdrag, alt etter hvilke situasjoner som oppstår og hva slags type konfliktscenarioer det dreier seg om. 

Flere stemmer i forsvarsdebatten har mer eller mindre eksplisitt definert Finnmark som et territorium som Norge vanskelig kan forsvare. Det handler om voldsomme avstander og derfor også om lange og utsatte forsyningslinjer.

Den rådende tenkning til nå har vært at vi holder oss med Garnisonen i Sør-Varanger, som ved en militær konflikt strengt tatt ikke har annen oppgave enn å dø, helst på mest mulig spektakulært vis. Dette for å utløse NATO-traktatens paragraf fem, som omhandler at angrep på ett NATO-land er et angrep på alle. 

Generalmajor Sølvberg mener det er grunnleggende feil at Finnmark ikke kan forsvares. Dessuten mener han at et slikt standpunkt er uttrykk for en «uakseptabel nasjonal holdning».  

I Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) ble det foreslått at en mekanisert bataljon skulle flyttes til Porsangmoen, men Langtidsplanen for Forsvaret (LTP) har ikke tatt med dette forslaget.

Årsaken er at regjeringen ikke vil binde seg opp på noen punkter før den nye landmaktstudien er ferdigstilt og kommer til behandling til høsten. Det eneste man så langt har sagt ja til når det gjelder Finnmark, er å styrke Heimevernet og inkludere et jegerkompani i Grensevakten i Sør-Varanger.  Dette har imidlertid minimal betydning hvis det skulle oppstå en konflikt som eskalerer til en skarp situasjon.

Uansett hvilke konklusjoner landmaktstudien vil lande på når det gjelder fremtiden for Hæren og Heimevernet, anser vi det som uhørt at Finnmark ikke skal forsvares. Vi er enige i Sølvbergs synspunkter på dette og mener at det må settes opp permanente hærstyrker i Finnmark.

Disse må kunne respondere på ulike utfordringer i hele det mulige konfliktspekteret. Å basere forsvaret av Finnmark på logistikkoperasjoner som den vi har sett under årets øvelse, er simpelthen ikke akseptabelt.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer