Jeg skammer meg på vegne av Tromsø kommune

For det som nå skjer er skammelig og hjerterått, skriver Eduardo da Silva.

Nå skal man ofre to hederlige ansatte for å spare noen kroner. Det vil si: man vet ikke om man vil spare noe som helst.

Rådhusets kantine har to ansatte. Jeg har aldri hørt noen klage på dem. De gjør jobben med glede, er hjelpsomme og høflige mot alle. Nå skal disse to dyktige kommunalansatte utsettes for et ideologisk motivert røvertokt.

Forrige tirsdag var jeg innom rådhuset. Jeg snakket med en del ansatte som fortalte om arrogante og maktfikserte toppledere. De ramset opp episoder som grenser til trakassering. Da jeg spurte om hva den politiske ledelse foretok seg, ble det stille.

Byråd Stein begrunner konkurranseutsetting av rådhusets kantine med at det ikke er kommunens oppgave å «servere lunsj til de ansatte» og at man skal fokusere på kjerneoppgavene.  

Men i februar stemte Stein for at kommunen skal utvide sin virksomhet. Man skal arrangere, i samarbeid med en reiseoperatør, «sydenturer» for friske eldre og ensomme mennesker. Da saken kom til kommunestyret, stemte jeg i mot. Min begrunnelse var at slike tiltak bør overlates til private. Byråd Stein satt i sitt hjørne, helt musestille. Ikke et pip om kommunens kjerneområder.

I januar var byråd Stein på reisefot. Han ble invitert til Innsbruck for å overvære en eller annen  festival. Han kom tilbake med et avtaleutkast om en festival i Tromsø. Avtalen gikk ut på at Tromsø kommune skulle garantere for festivalen  med opp til 6 millioner, og samtidig bidra med tjenester av ulike slag. Fortjenesten, hvis det ble noe, skulle gå rett i kassen til de private arrangørene, men hvis det ble tap, skulle kommunen betale. Stein syntes dette var en god ide. Han og ordfører Hjort ivret for dette. Ikke et pip om kommunens kjerneområder.

Finansbyrådens egen rådgiver, den gode Peter Reinholdtsen, var meget tydelig på at å garantere for noe som helst, ville være å kaste bort kommunal tid og kommunale kroner. Han skrev på sin facebook- side noe som kan oppfattes som krass kritikk av ordførerens og Steins initiativ. Men byråd Stein mente fremdeles at det hele var en god sak… sikkert innenfor kommunens kjerneområde

Hans reise til Innsbruk ble betalt av kommunekassen. Han fikk riktignok påspandert oppholdet av arrangørene, men da saken var på vei til kontrollutvalget, grep byrådslederen inn og betalte de private arrangørene for Steins opphold. Selvsagt med kommunens penger. Ikke et pip om kommunens kjerneområder… eller om etikk og transparens, for den saks skyld…

Nå skal man ofre to hederlige ansatte for å spare noen kroner. Det vil si: man vet ikke om man vil spare noe som helst. Saken ble behandlet av byrådet denne uka, og papirproduksjonen ble satt i gang med en gang. Anbudsdokumentet er på åtte sider. Så skal det hele saksbehandles. Men det blir konkurranseutsetting for enhver pris. Ideologien vinner frem. Ikke minst når det går på bekostning av utsatte grupper som, kantineansatte og vaskere.

Kaldt og kynisk viser man til noen paragrafer i arbeidsmiljøloven, vel vitende at man skaper en meget vanskelig situasjon for dem det gjelder. Hva slags arbeidsgiver er egentlig Tromsø kommune?

Vil man spare kr 500.000 kunne det kanskje være en ide å redusere antall politiske rådgivere, eller inaktive komiteledere? Der er penger å spare. Men disse vil man skjerme. For enhver pris. I stedet tar man to trofaste kantinemedarbeidere som gleder andre hver dag. Jeg skammer meg på vegne av Tromsø kommune. For det som nå skjer er skammelig og hjerterått.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse