Å skape et «vi»

Har en liten skole i Troms knekket integreringskoden?

Fremtiden vil ha flere språk og kulturer, og den er her allerede. På en liten skole i Distrikts-Troms er det 20 nasjonaliteter og 30 språk.

“Glem ikke” står det på en grå statue på Holmlia i Oslo. Her ble 15 år gamle Benjamin Labaran Hermansen (1985-2001) drept på grunn av hudfargen sin. På åstedet har venner reist et minnesmerke. De ber oss ikke glemme.

Sjøvegan videregående skole i Salangen kommune glemte de aldri. Nylig fikk de Benjaminprisen for sitt antirasistiske arbeid. I en årrekke har de jobbet målrettet for at elever skal være sammen uavhengig av alder, fag eller bakgrunn. Det har gitt «Sjøveganmodellen». - Et viktig bidrag til at rasisme og fremmedfrykt ikke får grobunn i lokalsamfunnet, mener rektor Kjell Arne Giske.

Jeg har vært elev ved skolen. Noe av det jeg husker best var hvordan lærerne jobbet for at vi skulle være en skole for alle. Du ble kjent med elever du ikke kjente fra før. Når vi møttes i fritiden var vi ikke fremmede for hverandre. Det gjør veien kortere for å kunne bli en del av hverandres liv – enten du er samisk, tyrkisk eller etiopisk. Sånn bygget skolen flerkulturelle miljøer både i og utenfor skolegården. Der handlet det ikke om oss og dem, men vi. Herfra har jeg noen av mine fineste minner.

Sjøvegan videregående skole har stabil god score på Elevundersøkelsen om mobbing, men er ikke ferdig med å bygge broer. Nå går de i gang med pilotprosjektet «Regnbueskolen». De vil gjøre veien kortere mellom ”Norskbordet” og ”Innvandrerbordet” i kantina. Oppskriften er samarbeid, kommunikasjon og samhandling. Det handler om å skape et enda tettere og sterkere «vi».

Her har vi andre noe å lære. Vi må skape vi'et. Fordi fremtiden vil ha flere språk og kulturer, og den er her allerede. På en liten skole i Distrikts-Troms er det 20 nasjonaliteter og 30 språk. Dette har Sjøvegan videregående skole omfavnet. Fordi det er deres «vi».

I fjor tok den svenske videoen «Stå upp för de tysta» av i sosiale medier. Den handlet om at vi må si ifra mot urett. Skoler, lærere og forelesere engasjerte seg mot trakassering og for inkludering. Et sted i videoen blir det sagt «Det är bara ord och bara på skoj». Setningen er en påminner til oss alle. Ord kan inkludere og ekskludere. Setter du et «vi» foran det du gjør, er det to små bokstaver. Sammen utgjør de en stor forskjell.

Hva det er jeg prøver å formidle? Jo, at vi kanskje hver og en av oss viser litt ydmykhet og gir hverandre en sjanse. At vi ikke glemmer Benjamin når nye mennesker får bli hos oss. For vi bærer alle på noe som samler og skiller oss, men har stort sett samme drømmer og ønsker. Det er opp til oss hva vi velger å dyrke. Men vi må ønske det, ville det, prøve det og dyrke det. Et «vi» kommer ikke alene.

I Salangen kommune har de vist vei. – Vi har ikke gnisninger mellom etnisiteter, framholder rektor Giske. Fylkesrådet i Troms vil videreføre «Sjøveganmodellen» til flere skoler.

For selv om det sikkert både finnes gleder og sorger blant de vel 2200 innbyggerne i kommunen, så finnes det også en god historie om integrering.

Glem ikke det.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer