Skilsmisseboliger: Risikerer barna å bo mellom to skyttergraver?

Hvilke virkninger har det på barna at mor og far bor på hver side av soverommet dersom foreldrene er i konflikt? Risikerer de å bo midt mellom to skyttergraver?

Nettavisen skrev om ”skilsmisseboliger” den 14.12, en boligløsning for familier med barn der foreldre har skilt lag. Andre medier har fulgt opp. Løsningen går ut på at barna har sitt eller sine soverom med gang, bad og bod midt mellom to leiligheter der foreldrene bor hver for seg. Dørene mellom barnas rom og leilighetene til foreldrene kan låses til den forelderen som i øyeblikket ikke har samvær med barnet. Løsningen er oppfinnsom og kanskje smart, men fortjener en grundigere diskusjon om de mulige ulempene som den kan innebære.

Den diskusjonen kan ikke tas uten å minne om debatten som raste om delt bosted tidligere i år. Mannsforum, som er en forening som fremmer menns rettigheter i barneomsorgen gikk hardt ut med påstander om at konfliktnivået mellom foreldrene ble redusert, barnas psykiske helsetilstand ble bedre og relasjonen mellom barna og foreldrene ble styrket ved at barna bodde hos begge foreldrene i stedet for bare hos den ene. ”Forskning viser” var begrunnelsen og de henviste til en serie forskningsrapporter som skulle dokumentere påstandene. En av rapportene, Warshak-rapporten fra 2014 var en av rapportene det ble henvist til. Warshak-rapporten forsøkte å demme opp for den stadig økende oppfatning blant både lek og lærd at det er skadelig for små barn å overnatte hos far etter samlivsbrudd. Hovedkonklusjonen i rapporten er imidlertid at verken delt bosted eller overnatting hos samværsforelderen er skadelig for barn, heller ikke for små barn. Debatten førte forøvrig til en endring i barneloven der delt bosted står oppført først av flere løsninger og blir tolket som at dette er den foretrukne løsningen.

Kritikerne av delt bosted har argumentert med at det er slitsomt for barn å flytte fra den ene til den andre forelderen annen hver uke og at ordningen forutsetter at det er noenlunde fredelige forhold mellom foreldrene siden den krever nært samarbeid om barna. Når man går gjennom forskningen forøvrig på området fremkommer det at konfliktnivået bør være lavt for å lykkes. Det er også vanskelig å finne belegg for at delt bosted har de helbredende virkninger som tilhengerne påstår. I California og Australia der lovgivningen fremhever delt bosted i teksten ble dette ofte løsningen for familier der betingelsene ikke var tilstede. Oppfølgingen av 100 barn i California med delt bosted der foreldrene var i konflikt med hverandre viste at barna ble nedstemte, trakk seg tilbake, hadde høyere grad av sykelighet og var mer aggressive enn andre barn.

Så hva med de nylig foreslåtte skilsmisseboligene? De løser åpenbart problemet med at barna ustanselig må flytte fra den ene til den andre. Den løser problemet med to sett av tøy og leker og de kan beholdet de samme lekekameratene og gå på samme skole. Men hvilke virkninger har det på barna at mor og far bor på hver side av soverommet dersom foreldrene er i konflikt? Risikerer de å bo midt mellom to skyttergraver? Øker den intime boløsningen risikoen for at barna blir brukt i maktkampen mellom dem, et fenomen vi vet forekommer i konfliktfylte skilsmisser? Hvordan påvirker det foreldrenes forhold til hverandre at de møtes i korridoren daglig? Kan det utløse krig? Og vi må også spørre hva som kan skje når den ene foreldre skaffer seg ny kjæreste som trer inn i intimiteten som boløsningen innebærer. Kan en slik boligblokk bli stigmatisert og barna som bor der blir mobbet? Får barna den ro og trygghet de trenger etter at mor og far har gått fra hverandre?

Vi vet ikke. Når forholdet mellom foreldrene er konfliktfritt og det råder fred og fordragelighet kan alle bostedsløsninger sikkert fungere, også denne. Den kan til og med ha fordeler ved seg. Men hvor ofte foregår en skilsmisse konfliktfritt? Ikke ofte. Men det skjer. Vi kan tenke oss ektepar som har langsomt innsett at de har glidd fra hverandre og begge er enige om at det er best for alle å gå hver til sitt. Vi kan også tenke oss et par som ikke tror det er sunt å henge sammen i 50 år. Mennesket trenger variasjon og mannen er skapt for å spre sine egner. Et slikt par tenker kanskje at de bidrar til artens utvikling når mannen sprer genene sine til flere kvinner og at kvinnen yter sin skjerv med å motta gener fra flere menn. Det er kanskje noen, men ikke mange. Og så har vi selvfølgelig de som skiller seg fordi de er forbannet på hverandre av en eller annen grunn, men som er fornuftige nok til å bli ferdig med det og slutter fred av hensyn til barna. Og det er jo bra.

Skilsmisseboligene er foreløpig på planleggingsstadiet. Vi kan jo ikke se bort fra at de kan passe fint for noen spesielt interesserte.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse