Den antatte kraftproduksjonen på Kvaløya vil utgjøre ca. 0,05 promille av EUs energibehov. EU står for ca. 15% av verdens utslipp – Norge for ca. 1,2 promille. Hvem er det da som har «forakt for proporsjoner»?

Første betingelsen for en seriøs debatt, er at en holder seg til hva saken gjelder. Basert på dokumenterbare fakta gjaldt vårt innlegg den 7. ds. vindkraftplanene på Kvaløya – et prosjekt Rypdal ikke kjenner detaljene for. Med andre ord henter han sine argumenter «ut fra lufta».  At han hevder at vi kommer med «misvisende utsagn om vindkraft generelt», blir en «bom». Enda en «bom» blir hans utgangspunkt i bygde vindkraftverk – ikke de planlagte som vi snakker om …

Professorens beskrivelse av støyproblematikken, er tydeligvis basert på vindkraftbransjens desinformasjon. Dette blir for omfattende å belyse her, så det lar vi ligge i denne omgangen.

Påstanden om «mikroskopiske inngrep i myr», viser professorens store mangel på kunnskap. Fundamenter på «noen få kvadratmeter» er tullprat. De er på 300 – og opptil 800 kbm armert betong og monteringsplassene er på ca. 3 – 4 dekar.

Konsesjonsgitte Andmyran Vindpark på Andøya på ca. 11 km2 ligger vel i myr? Det vil bety et enormt behov for masse for å oppnå  minimum 12 tonns akseltrykk for ankomst- og internveier som er turbinleverandørenes krav. I tillegg kommer tilsvarende fundamentering av moteringsplassene. At dette blir «mikroskopiske inngrep», er lite trolig. At vi ikke forstår at de skal kunne installere 165 MW på 11 km2, lar vi ligge inntil videre.

Så å si hele det konsesjonssøkte Gimsøy vindkraftverk i Vågan er plassert i myr. I planområdene på Kvaløya er det også småvann og myrer. 

I eksisterende vindkraftverk, benyttes oppgravd myrjord i stor grad til å dekke til steinfyllingene for veier og monteringsplasser. Hvor kan denne myrjorda komme fra? – og hva skjer når denne blir eksponer for luft annet enn å slippe ut storemengder CO2.

Vi beskyldes for «total forakt for proporsjoner», men ut fra fakta som følger, overlater vil til leserne å vurdere om dette stemmer.

Infrastrukturen omfatter mer enn adkomstveier. På Raudfjell er det snakk om 27 km internveier som beslaglegger i gjennomsnitt ca.10 m i bredden. I tillegg kommer møteplasser, mellomlagringsplasser for utstyr og komponenter, riggområde, transformatorstasjon og serviceanlegg. For Kvitfjell ligger det ikke info om disse detaljene på NVEs nettsider, men vil nok ligge på samme nivå som for Raudfjell.

Bortsett fra typen trær, har landets første vindkraftverk i kupert terreng i kaldt klima, 7 – 800 m o/h: «Raskiftet vindkraftverk» i Trysil og Åmot kommuner i Hedmark, svært mye til felles med planområdene på Kvaløya. Vindkraftverket får 31 turbiner fordelt på et planområde på 27 km2 med ca. 30 km interne veier. I tillegg kommer 4 massetak på til sammen ca. 50 dekar, monteringsplasser på ca. 3 dekar hver (blir ca. 90 dekar), serviceanlegg og trafostasjon.

Den antatte kraftproduksjonen på Kvaløya vil utgjøre ca. 0,05 promille av EUs energibehov. EU står for ca. 15% av verdens utslipp – Norge for ca. 1,2 promille. Hvem er det da som har «forakt for proporsjoner»?

«Høyeffektive vindkraftverk» er også en tvilsom påstand. Ca. 30% ressursutnyttelse kan neppe kalles «høyeffektivt». Videre er vindkraft uforutsigbar og krever balansekraft når det er for svak – eller for sterk vind. Hvor skal denne balansekrafta komme fra ?

Rypdal påpeker problemene med kinesisk kullkraft, men nedvurderer at nesten 30 ganger Norges befolkning har fått forurenset sitt drikkevann. Det hører også med at det enorme energiforbruket for  produksjonen av REE kommer fra kullkraft. Videre er det ca. 2.800 kullkraftverk under planlegging og bygging i Asia. Det stiller vel utbygging av vindkraft på land vannkraftlandet Norge i noe merkelig lys?

Til slutt anbefaler vi professoren om å konsentrere seg om sin «forskning» på energilagring. Det er en formidabel oppgave i konkurranse med «litt tyngre» forskningsinstitusjoner som IFE her hjemme og ressurssterke forskningsinstitusjoner i verden forøvrig. Lykke til …

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Det er svært alvorlig at Tromsø kommunes administrasjon synes å prioritere gress og sykkel framfor effektiv fullverdig toveis kollektivfelt på Stakkevollveien.

0
59

Valget 2017 er historie og koalisjonsregjeringen mellom Høyre og FrP med støtte fra Venstre og Krf beholder trolig regjeringsmakten.

0
20