Psykose kan gjøre folk svært redde og urolige, tilværelsen deres kan kjennes uhåndterlig, og det kan være vanskelig å forholde seg både til andre mennesker og til omgivelsene. Et beskrivende bilde kan være å kjenne seg ”hudløs”. Illkustrasjonsfoto: Colourbox

Skjerming - en tvetydig omsorg

Mennesker med psykose skulle også prioriteres og tilbys den beste intensive, trygge og sikre behandling og ivaretakelse slik alvorlig syke mennesker fortjener.

Denne overskrifta er tittelen på mi hovedfagsoppgave i sykepleievitenskap som jeg skrev for 10 år siden. Jeg stilte da erfarne sykepleiere spørsmål om hva som kan være best mulig skjerming for pasienter i psykotisk krise. Svarene jeg fikk tilsier at skjerming kanskje aldri vil oppleves bare godt så lenge det ikke er frivillig, men at målet deres var å gjøre skjermingen best mulig for den enkelte pasient.

Skjerming kan ses på som en human måte å ivareta mennesker med stor redsel, uro og aggresjon og det er et alternativ til isolasjon som brukes i de fleste andre vestlige land.  Skjermingstiltaket er ment å ivareta og beskytte mennesker som på aktuelt tidspunkt ikke klarer det selv.

Under en paneldebatt om tvangsbruk og lovverk i psykiatrien på Prelaten i Tromsø nylig sa erfaringskonsulent Astrid Weber ved UNN at hun tror at det kan kjennes godt å få anledning til å trekke seg tilbake og få ro når en opplever et psykotisk kaos, men at det ikke kjennes godt å bli isolert. Jeg ønsker et juridisk perspektiv på bruk av tvang i psykisk helsevern velkommen slik Marius Storvik nylig skrev om i sitt doktorgradsarbeid. Han skriver blant annet om skjerming og reagerer på at skjerming ikke er definert som et rent tvangstiltak, men som et behandlingstiltak. Etter min mening kan det være på sin plass å se om lovverket er godt nok på dette området, både i forhold til begrunnelser og gjennomføringskrav. Et annet problem ift skjerming er effektivitetskravene, altså hvilke ressurser vi har til rådighet.

I åra jeg arbeida som psykiatrisk sykepleier i akuttpsykiatrien erfarte jeg skjerming som en utfordrene arbeidsoppgave. Men etter nesten 20 års erfaring i akuttpsykiatri er jeg ikke i tvil om at skjerming kan være nødvendig. Samtidig er det kjent at vi som helsepersonell for ofte ikke klarer å utføre skjerming på en god nok måte. For hva skal skjerming være? Både begrunnelse for og utførelse av skjerming befinner seg i skjæringspunkter mellom autonomi, spørsmål om samtykkekompetanse, omsorg for pasienten selv og hans omgivelser, samt makt og avmakt både hos pasient og behandlingsgruppe. Det er en uhyre komplisert og utfordrende situasjon å være i både for pasient og personale. Skjerming på sitt beste betyr at pasienten opplever omsorg i en svært krevende situasjon. Pasienten må ha noen sammen med seg som skal gi beskyttelse og ivareta pasientens verdighet. Men marginene er små, det er ikke lett for helsepersonell å vite hva som er det beste for et annet menneske til en hver tid.

Jeg har i mange år ønsket at helsemyndigheter og sykehusledelse viste en større forståelse for det krevende arbeidet det er å skjerme og ivareta pasienter som trenger skjerming og at arbeidet fikk en høyere prioritering. Så lenge skjermingstiltaket brukes i behandlingen må det prioriteres langt høyere enn i dag. Som ved en del annen behandling av alvorlig sykdom er behandlingsmetodene usikre og kan medføre både bivirkninger og alvorlig ettervirkning. Men hva er alternativet? Skjerming kan bidra til mindre ufrivillig medisinering og andre tvangstiltak. Det er veldig tydelig at vi trenger mer forskning på dette området. Det er også viktig å se på lovverket som regulerer skjermingstiltaket og annen tvangsbruk og ny tilnærminger som sikrer at mennesker i psykotisk krise kan ivaretas best mulig.

Hvilken betydning har skjerming? Tilbaketrekning, ro og trygghet er viktige stikkord. Psykose kan gjøre folk svært redde og urolige, tilværelsen deres kan kjennes uhåndterlig, og det kan være vanskelig å forholde seg både til andre mennesker og til omgivelsene. Et beskrivende bilde kan være å kjenne seg ”hudløs”. Å sørge for at psykotiske mennesker får mulighet for trygghet, ro og ikke minst andres forståelse og ivaretakelse er vesentlig. Helsepersonell må til enhver tid gjøre sitt ytterste for å forstå hvordan de best kan være til hjelp for pasienten. Pasienten må få kjenne seg verdsatt, ivaretatt og hjelpes til oversikt og kontrollover egen situasjon.

Muligheter for videreutvikling, opplæring, etisk refleksjon og veiledning er vesentlig for at ha nødvendig handlingskompetanse til enhver tid. Handlingskompetanse sammen med sensitivitet og tid er nødvendige for å kunne gjøre en god skjermingsjobb. I tillegg må de fysiske omgivelsene for skjerming tilrettelegges bedre, som flere rom med muligheter for variasjon i oppfølgingen. Rommene må for eksempel være hyggelig innreda og inneholde gode stoler. Det trengs rom med mulighet til å høre musikk, til kreative aktiviteter og til fysiske aktiviteter. Pasienter og personale må ha mulighet til å gå ut i friluft der sjansen for å møte andre er liten.  

Å skjerme psykotiske mennesker er en av de mest utfordrende arbeidsoppgavene i en akuttpost. Det krever mye å klare og ”tune seg inn” og tilpasse skjerming eller andre deler av omsorgen for den enkelte pasient. I dagens akuttpsykiatriske poster står helsepersonell i en realitet preget av effektivitetskrav som kan bety at de aller sykeste, som psykotiske pasienter ikke kan prioriteres høyt nok. Kirurger og operasjonssykepleiere kan konsentrere seg om den enkelte pasient under en operasjon og kun utdannet helsepersonell med erfaring med den aktuelle operasjonen blir satt til å utføre operasjonen. Mennesker med psykose skulle også prioriteres og tilbys den beste intensive, trygge og sikre behandling og ivaretakelse slik alvorlig syke mennesker fortjener. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer