«Gruppeportrett av skoltefamilie i friluft» Foto: Ellisif Wessel (1866–1949) / Preus Museum / Wikipedia

Skoltesamer i Norge: En etterlengtet anerkjennelse

Nå når sannhets- og forsoningskommisjonen skal granske fornorskningen av samene og kvenene er det et håp at også skoltesamenes historiske skjebne i Norge vil bli belyst.

I løpet av ganske kort tid mistet de sine urgamle rettigheter til laksefiske i elver og i sjøen og til reindrifta. Så mistet de sin tradisjonelle levemåte og språket.

Det finnes skoltesamer i Norge, selv om det er svært lite snakk om dem i den kulturpolitiske og samepolitiske debatten. I Norge bruker man ofte en betegnelse «østsamer» for å snakke om skoltesamer. Skoltesamenes betegnelse på seg selv er – på lik linje med alle andre samiske grupper – rett og slett «samer». 

Nå når sannhets- og forsoningskommisjonen skal granske fornorskningen av samene og kvenene er det et håp at også skoltesamenes historiske skjebne i Norge vil bli belyst. 

Skoltesamenes turbulente historie i løpet av litt i overkant av 150 år, omfatter tap av språk og rettigheter, og er knyttet til en bredere historisk kontekst enn internatenes betydning i fornorskningen av samer.

Den 16. juni åpnes det et skoltesamisk museum i Neiden. Dette har skoltesamene i Norge, Russland og Finland ventet på lenge. Dette blir en stor dag.

Ble norske statsborgere i 1826

Mens nord-, sør- og lulesamer i Norge har vært del av kongerike i hundrevis av år, ble skoltesamer i Neidenområdet norske statsborgere relativt seint. Dette skjedde i 1826 i forbindelse med grensetrekningen mellom Norge og Russland. Grensa fulgte delvis Pasvikelvas, delvis Grense Jakobselvas løp. Skoltesamene fra Neiden (som heter Njauddâm sijdd på samisk) ble norske. Pasvik (Paččjokk sijdd på samisk) ble delt i to, mens Petsjenga (Peäccam sijdd på samisk) lengst øst ble russisk. På dette tidspunktet ble det ikke klargjort for skoltesamene at de ble delt mellom to nasjonalstater.

Skoltesamene i Neiden ble utsatt for en nådeløs fornorskingspolitikk. I løpet av ganske kort tid mistet de sine urgamle rettigheter til laksefiske i elver og i sjøen og til reindrifta. Så mistet de sin tradisjonelle levemåte og språket.

I dag er skoltesamisk et levende språk på finsk side, bare 20 kilometer fra Neiden, men ikke i Norge. Også på russisk side av grensen er det en del skoltesamiske familier som har bevart sitt språk og tradisjoner. Nord-, sør- og lulesamisk har formell og lovfestet status i Norge, men dette gjelder ikke skoltesamisk. 

Likevel har den skoltesamiske befolkningen i Norge en drøm om å få språket sitt tilbake. I hvert fall er det en drøm om å få tilbake sin stolthet som same, å få vite og å videreføre kunnskapen om sine røtter og tilhørighet, og om å få den respekt som alle utsatte minoritetsgrupper i hele verden lengter etter.

FNs rapport

Det er gledelig å registrere at Norges Nasjonale institusjon for menneskerettigheter nylig har nevnt  skoltesamiske rettigheter i sitt innspill til Norges rapport til FNs rasediskrimineringskomite. I denne uttalelsen påpekes det blant annet at regjeringen i sin rapport til FN bør klargjøre hva Norge har gjort og har tenkt å gjøre for å sikre skoltesamenes rettigheter til reindrift, tradisjonell jakt og fiske i henhold til deres rett til kulturutøvelse. Det er også behov for å belyse, hvilke tiltak som kan være aktuelle for å bevare og utvikle skoltesamisk språk.
Dette innspillet setter skoltesamenes menneskerettigheter på dagsorden. Dette er virkelig på tide. 

En etterlengtet anerkjennelse

Den 16.juni åpnes det Skoltesamiske museumet i Neiden. Museumsutstillingen viser Skoltelandet fra et samisk utgangspunkt: siidaområdene, urgamle jaktmarkene, fiskevannene og beiteområdene framstår som helhet. Grensene hører til nyere tid. Den rike skoltesamiske kulturen og den stormfulle historien vises i utstillingen på en måte som engasjerer og inspirerer. Det er flott at det er bevilget ressurser til dette.

Museet heter Ä’vv Saa’mi mu’zei. Ä’vv på skoltesamisk betyr solens gjenspeiling fra skaresnø på slutten av vinteren, eller solstrålenes gjenspeiling i vannoverflaten. Ordet er en del av det skoltesamiske navnet på den lille fargerike fuglen, lappmeis.

Museumsåpningen vil bli en gledesdag for skoltesamer i alle tre land. Skoltesamene i Norge har lenge ventet på denne dagen. 

Behov for mer kunnskap

Det er behov for mer kunnskap om skoltesamenes historie og dagens situasjon. Denne delen av den samiske og norske historien bør være kjent både i Nord-Norge og i hele landet. Tiden er moden for en god samtale om behovet for forsoning mellom skoltesamene og storsamfunnet. 

Fagforeningen «Samfunnsviterne», avdeling Finnmark setter pris på kunnskap. Samfunnsviterne i Finnmark er glad for at skoltesamisk museum nå åpner sine dører for publikum. Vi ser at det er stort behov for opplæring og undervisning i og om skoltesamenes tradisjoner, språk og historie både i Finnmark og i hele Norge. Mediene, skoler, barnehager, politikere, forvaltere og alle medborgere vil ha stor nytte av å lære om skoltesamenes historiske skjebne og om deres styrke og kreativitet.

Gjennom historien, har skoltesamer opplevd sterkt press fra Russland, Finland og Norge. Dette har påvirket skoltesamenes språk, tradisjonelle næringer og rettigheter på en meget negativ måte. Til tross for utallige grensetrekninger, tvangsflyttinger, tap av rettigheter til reindrift og fiske, har det skoltesamiske folk vist sin overlevelsesstyrke. Skoltesamisk språk er nå i en positiv utvikling.

Samfunnsviterne i Finnmark mener det er behov for å få belyst og utredet skoltesamenes situasjon, med tanke på å sikre deres rettigheter og oppfylle Norges nasjonale og internasjonale forpliktelser overfor skoltesamene. Dette bør Finnmark fylkeskommune, Sametinget og statlige myndigheter følge opp særlig i forbindelse med en samisk sannhetskommisjon.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!