Omkjøringen er på 370 kilometer. Da er billig kjøtt en fattig trøst.

Søndag gikk et skred i over  E6 i Sørkjosen. Nord-Troms har en begrenset infrastruktur. Omkjøringen er på 370 kilometer. Via Finland. Billig kjøtt er en fattig trøst. Men dette er en nær dagligdags situasjon. En gjennomsnittlig vinter blir E6 over Kvænangsfjellet stengt 30-40 ganger. I tillegg kommer et tyvetalls kolonnekjøringer. To timer lenger sør ligger Nordnes. Her løsner både stein- og snøskred støtt og stadig. Når veien blir stengt, bærer det tilbake til Olderdalen eller via den hjerteflimmerfremkallende Fv868 til Lyngseidet for å stå i kø til en sprengt ferge. Her kunne den planlagte Ullsfjordforbindelsen spart miljø, næringsliv og trafikanter for 11 millioner kjørte kilometer årlig. 

Av disse tre flaskehalsene er det bare tunnelen Nordnes-Skardalen som har klart å komme seg inn i Nasjonal Transportplan. Riktignok skjøvet ut i tid etter en sklitakling fra et fjerde notorisk stengt fjell på samme strekning, Sørkjosfjellet. Hvordan gjøres disse prioriteringene? Lønnsomhet, tror man gjerne. Vi lever jo i Excel-arkenes tidsalder. Men når økonomene i Samferdselsdepartementet setter to streker under svaret, går det ikke nødvendigvis i pluss. Nordnes-Skardalen har i følge utrederne “negativ netto nytte”. Det gjelder de fleste større prosjekt i Nord-Norge de siste årene.

En fersk rapport fra Transportøkonomisk institutt, “Norsk vegplanlegging: Hvilke hensyn styrer anbefalingene?”, gjennomgår 10 norske veiprosjekt og analyserer hvordan de har vunnet frem. Her går det frem at både  Vegvesenets utredere og politiske beslutningstakere legger liten vekt på samfunnsøkonomien i prosjektene. Lykkeligvis. Skulle AS Norge kynisk prioritere etter lønnsomhet, ville det gått et halvt århundre før vi luktet fersk asfalt i nord. 

Det er likevel foruroligende at regnemestrene i direktorat og departement får røde tall når  de regner på nordnorske veiprosjekt. Det betyr jo ikke at Nord-Norge er et underskuddsforetak. Økonomi er kun en eksakt vitenskap når det kommer til etterpåklokskap. Når framtiden skal spås er det mange veier til Rom, og alle ender på villspor. 11 millioner sparte kilometer for Ullsfjordforbindelsen er det lett å omsette til kroner og øre. Ringvirkninger og regional utvikling får derimot ingen kroneverdi i analysene, i følge rapporten. For eksempel tapet Jøkelfjord Laks får når det går ras på Nordnes. Og dermed blir de i liten grad tatt hensyn til. For en landsdel med få mennesker betyr det at veiprosjekter sjelden kan nå opp mot tilsvarende satsinger i tettbygde strøk når det kommer til besparelser for samfunnet. 

I stedet beskriver informantene fra Statens vegvesen region nord hvordan de har vært bakpå i planleggingen, men opplevd at politisk trykk har skjøvet halvveis utredede prosjekt frem i køen. Æren for at Nordnes sikres tilfaller verken departement, vegmyndigheter eller fylkespolitikere. Det er resultat av det utrettelige arbeidet og gode politiske forbindelsene til Kåfjord-ordfører Bjørn Inge Mo. Og han har altså fått gjennomslag for et prosjekt som på papiret går i minus for samfunnet. Rapporten beskriver hvordan store veiprosjekt gjennomgående er styrt nedenfra og opp, og gjerne blir gjennomført mot alle odds når snøballen har begynt å rulle. Det viser at lokalpolitikerne sitter på stor makt.

Om de legger til side kranglingen og samler seg om et prosjekt, som en informant fra region nord påpeker.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

I en leder skriver Nordlys at stortingsflertallet i juni fikk vedtatt en produksjonsavgift på oppdrettsfisk. Det kan se ut som om avisa har leid inn SVs Torgeir Knag Fylkesnes til å være lederskribent.

0
46