Barentssamarbeidet bidrar til et rikere kultur- og idrettsliv og økt kompetanse innen mange fagfelt på begge sider av grensen. Det gir oss også en unik kunnskap om forholdene i vårt naboland. En innsikt som skal brukes til å fremme fred, stabilitet og utvikling, ikke spionasje og mistenksomhet, skriver Barentssekretariatets kommunikasjonssjef. Foto: Stian Hansen, iFinnmark

Skygg unna folk-til-folk-samarbeidet 

Sikkerhetstjenestene bør holde klar avstand til deltakere i folk-til-folk-samarbeidet. Fordi det som står på spill er Norges viktigste fredsprosjekt. 

Vi trenger mer nabosnakk og praktisk samarbeid for at Arktis skal fortsette å være et fredelig sted på jord. Spiller vi med åpne kort, reduseres mistillit mellom nordmenn og russere, og dermed også faren for en ny kald krig.

Grenseboere kan være interessante både for norsk og russisk etterretning. Under den kalde krigen var spionjakt, politisk overvåkning og tap av rettssikkerhet vanlig kost for folk langs den norsk-russiske grensa.  Dette sitter i ryggmargen til folk i Sør-Varanger. De har reagert med vantro, sinne og frustrasjon over igjen å oppfatte seg som brikker i storpolitikken, der det verst tenkelige utfallet kan bli å miste det gode naboskapet med Russland. 

Brikker i storpolitikken 

I det siste har media gitt oss historiene til flere personer i grenseområdet som påstår at de er forsøkt rekruttert av politiets eller forsvarets sikkerhetstjenester til å gjennomføre oppdrag i Russland. Etter disse oppslagene har flere deltakere i barentssamarbeidet stilt spørsmål ved om det fremdeles er trygt og ønskelig at de fortsetter samarbeidet med Russland. 

Svaret er ja. Folk-til-folk-samarbeidet er en bærebjelke i norsk russlandspolitikk som ikke må gambles med. 

Trussel mot Barentssamarbeidet?

Det er forståelig at sikkerhetstjenestene kan være fristet til å rekruttere personer som behersker russisk språk og kultur, har gode kontakter i nabolandet og som ofte krysser grensa i forbindelse med jobb og prosjekter. Men å involvere utrente folk til å rapportere fra reiser i Russland virker som en risikosport. Det kan skape frykt og sette det tillitsbaserte, og derfor sårbare, barentssamarbeidet i fare.  Norge bør  derfor skille mellom nasjonal sikkerhetspolitikk og det fredsarbeidet vanlige folk gjør over den norskrussiske grensa.  

Forbilledlig statsmannskunst

Helt siden den kalde krigen har Norges offisielle russlandspolitikk vært å balansere vårt NATO-medlemskap med naboskapet til Russland.  Denne balansegangen regnes som forbilledlig statsmannskunst. EU beskriver barentssamarbeidet som det best fungerende regionale samarbeidet i Europa i dag. Selv etter Krim-krisen, da kontakten på nasjonalt plan ble redusert til et minimum, har regjeringa understreket viktigheten av å fortsette det mellomfolkelige samarbeidet over grensen i nord. For å bevare et pragmatisk og godt naboforhold til Russland. 

Norges viktigste fredsprosjekt

De mange som deltar i folk-til-folk-samarbeidet mellom Norge og Russland motiveres av gode kontakter, nye impulser og et ønske om å lære naboen bedre å kjenne. Barentssamarbeidet bidrar til et rikere kultur- og idrettsliv og økt kompetanse innen mange fagfelt på begge sider av grensen. Det gir oss også en unik kunnskap om forholdene i vårt naboland. En innsikt som skal brukes til å fremme fred, stabilitet og utvikling, ikke spionasje og mistenksomhet.  

Vi vet at det gode mellomfolkelige samarbeidet smitter over på storpolitikken. Både på norsk og russisk side har politikerne sagt at det var den gode samarbeidsånden i Barents som gjorde det mulig å lande viktige seire som delelinjeavtalen og innføringen av grenseboerbeviset.  La oss ikke utfordre Norges viktigste fredsprosjekt. 

Ja til mer nabosnakk

Norske politikere bør sørge for at den forbilledlige linjen i norsk utenrikspolitikk fortsatt blir gjeldende, og ikke la sikkerhetstjenesten lefle med det sivile folk-til-folk-samarbeidet.  Verken russere eller nordmenn skal føle at deres deltakelse i Barentssamarbeidet er en trussel mot sitt lands sikkerhet. Det er tvert i mot i begge lands interesse å ha et godt naboskap i nord.    

Vi trenger mer nabosnakk og praktisk samarbeid for at Arktis skal fortsette å være et fredelig sted på jord. Spiller vi med åpne kort, reduseres mistillit mellom nordmenn og russere, og dermed også faren for en ny kald krig.

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse