Det nye minnestedet på Utøya torsdag ettermiddag fotografert i forbindelse med at det er fireårsmarkeringen for terrorangrepene mot øya 22. juli 2011. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Dette skylder vi de 77

På dager som denne tenker vi på de 77 menneskelivene som gikk tapt for oss så brått for fire år siden.

På dager som denne husker vi også måten vi slo tilbake på, med storhet i sorgen, det motsatte av terror.

På dager som denne betyr mange ting så mye mindre enn på andre. Og noen ting så mye mer.

På dager som denne tenker vi på de 77 menneskelivene som gikk tapt for oss så brått for fire år siden. På alt de sloss for til døden tok dem. Måtte alle som mistet sitt barn eller barnebarn, sin bror, søster eller venn - eller som opplevde og overlevde den brutale fredagen - føle seg omfavnet i dag.

På dager som denne husker vi også måten vi slo tilbake på, med storhet i sorgen, det motsatte av terror.

Men i tillegg husker vi at den ynkelige var en av oss. Barnemorderen, den forstyrrede, var tvers igjennom norsk. Og vi skylder de 77 å ta på alvor at den feige lille mannen nå hylles her til lands, av urovekkende mange. At det mandag ble kjent at politikeren Jan-Ove Fromreide står bak Facebook-gruppen «Fedrelandet viktigst» - en arena for høyreekstreme ytringer, hatmeldinger mot islam og muslimer - og med hyllester til massemorderen og hans handlinger.

At det ifølge Bergensavisen flere ganger på forumet oppfordres til å bruke vold, skaffe våpen eller som Fromreide selv sier: «lage egne borgervern-grupper». At bare i løpet av mandag formiddag, da saken ble kjent, søkte nærmere 200 personer om medlemskap i den lukkede gruppen som til da hadde 2800 medlemmer.

Bare et lite fåtall av disse - om noen - har reelle voldelige intensjoner, men holdningene og oppfordringene er klare, som vi ser det nesten daglig når kommentarfeltene og Facebook flommer over av rasisme og ekstremt hat fra «etniske nordmenn» i åpne fora.

På dager som denne husker vi at det ekstreme hatet er like motbydelig, farlig og galt om det kommer fra ekstreme islamister eller fra høyreekstreme skrullinger. Og akkurat i dag føles det riktig å minne om at samtlige terrorangrep i Norge etter krigen - mer enn 30 i tallet - er begått av etnisk norske høyreekstreme og/eller kristne.

I hele perioden 2006-2010 ble det gjennomført 2065 terrorhandlinger i EU-landene. Av disse sto islamister bak ni, ifølge Europol. I 2013 ble det gjennomført 152 terrorhandlinger i Europa. Ingen av dem islamister eller andre med religiøse motiver. Null. Og av 201 terrorangrep i EU i 2014, var to religiøst motivert. En helt fersk Europol-rapport forteller at trusselen fra radikaliserte islamister øker, men også at norsk politi i desember arresterte medlemmer fra en høyreekstrem gruppe i Rogaland, og at det under etterforskningen ble funnet propagandamateriale og ulike kraftige våpen med logoen til ekstremistorganisasjonen «Motstandsbevegelsen» på.

I USA marsjerer nå rasistene i Ku Klux Klan i gatene, slik Pegida gjorde det i flere europeiske land i vinter, mens tallet på arresterte høyreekstreme i EU var ti ganger så høyt i 2014 som året før.

Som den økende gruppa radikaliserte islamister møter de hat og vold med mer hat og vold, og de to kreftsvulstene sikrer dermed hverandres eksistens og spredning. Men midt i galskapen dukker plutselig verdighet og fornuft opp som gjør inntrykk, gir håp og minner oss på hva vi må gjøre, hva vi skylder de 77:

Rosetogene i 2011. De unge muslimene som i år slo ring om synagogen i Oslo for å beskytte norske jøder mot ekstreme islamister. Og denne uka i USA; fotografiet av den afroamerikanske politimannen som hjelper Ku Klux Klan-medlemmet som blir hjertesyk midt i rasistmarsjen, og støtter ham med alle krefter til behandling utenfor løypa.

Alle med vettet i behold ser at vi må dit, til fokuset vi hadde i tiden etter den mørke fredagen, da det ble ropt på mer åpenhet, mer demokrati. Det skylder vi de 77. Stå sammen, stå imot, ta avstand fra rasisme, ytterliggående hat mot menneskegrupper og oppfordring til vold og terror. Vi skylder dem å slåss for det vi har og tror på, men ikke der nede på de ekstremes nivå, hos dem som har gått seg vill og ikke finner igjen sin verdighet. Vår måte. Vi skylder dem å markere motstand, vise forstand, følge med, si ifra. Og huske.

Ikke bare på dager som denne.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse