Tromsø kommune sparer mange millioner hvert år på å drive renholdet i egen regi. De ansatte ved Fagrent er gull verd for kommunen! At de får bedre lønn, bedre pensjon og sikrere ansettelsesforhold i kommunen enn de ville fått dersom renholdet hadde blitt satt ut på anbud, er etter vår mening god arbeidsgiverpolitikk, skriver Gunhild Johansen. Foto: Colourbox

To slags næringsvirksomhet

Erfaringene med å sette tjenestene ut på anbud eller inngå avtaler om tjenestekonsesjoner, har altfor ofte blitt en dyrekjøpt erfaring både faglig og økonomisk. Dessuten er det i kommunene utvikling og innovasjon nå skjer.

Tromsø kommune har aldri kjøpt så mye tjenester fra private selskap som nå. Vi har i tillegg vedtatt nye prosjekter i et omfang som vil gi næringslivet god inntjening i mange år framover. Vi som styrer kommunen nå blir oftere kritisert for å ikke ha på bremsene når det gjelder nye investeringer, enn motsatt! Kommunen er i vekst, og vi trenger et solid og godt næringsliv som tar oppdragene.

Men det er nok ikke disse milliardinvesteringene John Barlindhaug har i tankene i sitt innlegg i Nordnorsk debatt når han retorisk spør hvorfor kommunen skal drive med rengjøring, diverse teknisk drift og vedlikehold, bygging av for eksempel badeland og mange andre ting. Svaret er at ganske enkelt at kommunen sparer mange millioner hvert år på å drive renholdet i egen regi. De ansatte ved Fagrent er gull verd for kommunen! At de får bedre lønn, bedre pensjon og sikrere ansettelsesforhold i kommunen enn de ville fått dersom renholdet hadde blitt satt ut på anbud, er etter vår mening god arbeidsgiverpolitikk.

Trenden med privatisering av offentlige velferdstjenester har snudd i Norge. Stadig flere kommuner tar driften av sykehjem, hjemmetjenester, barnevern og psykisk omsorg tilbake i egen regi. Erfaringene med å sette tjenestene ut på anbud eller inngå avtaler om tjenestekonsesjoner, har altfor ofte blitt en dyrekjøpt erfaring både faglig og økonomisk. Dessuten er det i kommunene utvikling og innovasjon nå skjer.

I 2016 overtok Bergen kommune Søreide og Odinsvei sykehjem som begge hadde vært drevet av Aleris i 12 år. NHO gikk på forhånd hardt ut og mente det ville koste kommunen 11 millioner kroner mer å overta driften selv. Etter bare 8 måneder gikk det ene sykehjemmet i balanse, mens det andre kostet 4.7 millioner mindre enn beregnet. Dette til tross for at de ansatte har fått bedre lønn og bedre pensjonsordning (kommunal tariff). Kommunen bruker midlene som før gikk til profitt til Aleris til å forberede seg på framtidas utfordringer: “Det handler blant annet om å ta ansvar for rekruttering til helsesektoren gjennom gode arbeidsvilkår, trygghet for ansettelse og mulighet for heltidsjobb”, uttalte byrådsleder Harald Schjelderup i intervju i Fagbladet i 2017. I Tromsø er alle sykehjemmene samt utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester drevet av kommunen.

«Det er nok nå, nok kommersialisering og råkjør mot arbeidsfolk, nok arbeidsgivere som organiserer seg vekk fra arbeidsgiveransvaret. Den sosiale dumpingen vi har sett i bygg og anleggsbransjen ser nå ut til å spre seg til helse- og omsorgstjenestene», uttalte nestleder Hadia Tadjik i Ap til FriFagbevegelse da det i forrige uke ble kjent at 17 tidligere ansatte i Aleris går til sak mot selskapet for grove brudd på arbeidsmiljøloven og krever opp mot halvannen million kroner hver i etterbetaling. De ansatte måtte etablere seg som enkeltmannsforetak for å få jobb. Bedriften sparte dermed sosiale utgifter som arbeidsgiveravgift, pensjon, overtid, feriepenger og sykepenger. Oslo Tingrett slo i desember 2017 fast at praksisen er ulovlig. De ansatte skal ha arbeidskontrakt.

Det er ingen uenighet mellom Ap, SV og Rødt verken lokalt eller nasjonalt om at vi må slå kraftig ned på arbeidsgivere som ikke følger lov og spilleregler i arbeidslivet. Vi støtter NHO, LO, Arbeidstilsynet og bransjeforeningene i kampen mot svart arbeid, sosial dumping og arbeidskontrakter på grensen til menneskehandel. Det virker dessverre ikke som om NHO har samme bekymring når det gjelder store selskap som driver arbeidsmiljøkriminalitet i velferdssektoren. I år er det Aleris som er i skuddet. For et par år siden var det Adecco og i fjor blant annet Norlandia, Orange Helse (nå Sydvest Prosjekt), Små Enheter og Vitalegruppen.

Konsulentselskapet BDO har nylig laget en rapport for Kunnskapsdepartementet der effektene av kommersialiseringen av barnehagesektoren dokumenteres. Hvis Barlindhaug er redd for  kommunale monopol, kan denne rapporten være en åpenbaring: De seks største private barnehageeiernes samlede andel av resultatet før skatt for hele bransjen er nær 60%. Altså i hele Norge! Rapporten sier videre at egenkapitalen i private barnehager har gitt tre ganger høyere avkastning enn en alternativ investering som følger Oslo Børs hovedindeks (gjennomsnittlig 28.7% mot 8.4% i perioden 2007-2016). Risikoen for investeringene er vurdert som mye lavere enn i øvrige bransjer.

Dette kvasimarkedet fungerer etter BDOs mening svært dårlig. Den høye fortjenesten oppnås blant annet ved at pensjonskostnadene og bemanningen er lavere i private kommersielle barnehager enn i de kommunale (Telemarksforskning). Kostnadene pr barn lå i snittet på 140 000-160 000 kroner i private og 180 000 i de kommunale barnehagene (2016-tall). De private får som kjent betalt hva kommunene bruker på sine egne barnehager. Eierne kan dermed putte 20 000-40 000 kroner per barn per år i egen lomme. “Vi mener disse forholdene tilsier at de potensielle økonomiske effektiviseringsgevinster i form av konsolidering og større konsern, ikke utelukkende har kommet barna til gode”, konkluderer BDO. Sagt på en annen måte - barnehagebaronene tjener seg søkkrike på barnas bekostning. I Tromsø er om lag halvparten av barnehagene drevet av kommersielle selskap.

Barnevernet omtales ofte som “mer lønnsomt enn olje”. Det såkalt ideelle selskapet Fyrlykta kan sikkert være enig i det. De klarte å bli tildelt nærmere en halv milliard kroner før de ble avslørt som rene svindlere av VG. Og de er langt fra alene om å berike seg på sårbare unger. To tredjedeler av det private barnevernet i Norge kontrolleres av fem store konsern. Fire av disse er eid av investeringsselskaper som er registrert i skatteparadis. Noen har monopol i de kommunene de driver. Aleris Ungplan er størst i Norge på barnevern. Selskapet eies av den svenske Wallenbergfamilien, som igjen eier investeringsselskapet Investor. Investor eier oppkjøpsfondet EQT. Aleris er også i Tromsø: “Uten godkjenning fra kommunen, uten å informere naboene og midt i et rasfarlig område etablerte Aleris en barnevernsbolig for barn og unge med atferdsproblemer i Ersfjord”, skrev avisa iTromsø i juni. Kommunen krevde godkjenning og den lille bygda på 500 mennesker skulle gjerne blitt informert på forhånd. Trollet sprakk i lyset og Aleris pakket sammen. Hvor de har etablert seg nå vet ikke jeg.

SV mener kommunene skal drive velferdstjenestene i størst mulig grad i egen regi. Det handler først og fremst om at vi har en skattefinansiert velferdsstat og at pengene skal gå til mest mulig velferd for innbyggerne. Men det handler også om at de metodene mange av de kommersielle konsernene som dominerer innen helse, omsorg, barnevern og barnehager benytter seg av, er ikke forenlig med å opprettholde et høyt nivå på tilbud og kvalitet på velferdstjenestene våre verken nå eller i framtida.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse