OLJEKJEMPE: Goliat er selvfølgelig et passende navn på ENIs oljeplattform utenfor Hammerfest, verdens største flytende produksjonsplattform; en plattform som stadig hjemsøkes av sikkerhetsskandaler, som sannsynligvis aldri kommer til å bli lønnsom, og som drives med en hellig overbevisning om egen fortreffelighet, skriver Amund Sjølie Sveen. Foto: ENI Norge

Slavekysten

Det står dårlig til når lokal oljebransje entusiastisk beskriver Finnmark som en koloni klar for plyndring.

Både Goliat og olje har gått ut på dato. Verden går videre. Det er bare et spørsmål om tid før David, eller Natur og Ungdom, dukker opp og senker hele greia.

Det er av sine egne man skal ha det.

Den nye regionen i nord har fått nok et navneforslag. Direktør Kjell Giæver i Petro Arctic, leverandørnettverket for petroleumsbransjen i nord, tok fram både seiersgliset og de største superlativene da Statoil i begynnelsen av desember presenterte sine utbyggingsplaner for Johan Castberg-feltet i Barentshavet. Finnmarkingene kommer til å vasse i milliarder, olje og arbeidsplasser, ifølge en optimistisk Giæver, som mener at Finnmark med dette plasserer seg på kartet som «Gullkysten i Norge».

Det kan virke som om Giæver har omtrent like gode historiekunnskaper som oljeselskapet ENI i Hammerfest. Der kalte de plattformen sin opp etter en av tidenes mest kjente fiaskoer. Eller kanskje olje-direktører generelt har en over middels velutviklet sans for mørk ironi? Hvem vet.

Faktum er uansett at det er David som er helten, ikke Goliat, det vet alle som har lest det gamle testamentet. Goliat er den største og mest fryktede krigeren, med bronsehjelm og brynje av skjell, men han er også fullstendig  overbevist om egen fortreffelighet. Det er farlig. David er liten, smart og rask, og tar i bruk siste nytt i teknologi; en kasteslynge. Når David planter en stein i panna på kjempen, hjelper det lite at Goliat har det største sverdet, det er uansett game over. Goliat faller, og David benytter sjansen til å kappe hodet av han.

Det er nesten for lett å dra paralleller til dagens virkelighet i nord. Goliat er selvfølgelig et passende navn på ENIs oljeplattform utenfor Hammerfest, verdens største flytende produksjonsplattform; en plattform som stadig hjemsøkes av sikkerhetsskandaler, som sannsynligvis aldri kommer til å bli lønnsom, og som drives med en hellig overbevisning om egen fortreffelighet.

Som de fleste har fått med seg for lenge siden; både Goliat og olje har gått ut på dato. Verden går videre. Det er bare et spørsmål om tid før David, eller Natur og Ungdom, dukker opp og senker hele greia.

Oljedirektør Giævers gullkyst er ikke mindre treffende. Den originale kyststripa som bærer navnet Gullkysten, ligger i Guineabukta rett sør for Sahara, i nåværende Ghana. Direktør Giæver har rett i at navnet kommer av at området var usedvanlig rikt på ressurser, men det var ikke først og fremst lokalbefolkningen som fikk gleden av gull og grønne skoger. Området fikk navnet sitt av europeiske kolonister og lykkejegere på jakt etter edelt metall på 1400-tallet. Guineabukta var ´mulighetens land´ på den tida, det var bare å ta for seg. Akkurat som i barndommens brettspill, Jakten på den forsvunne diamanten: Hvis du finner en smaragd eller rubin på Gullkysten, vanker dobbelt utbetaling fra banken, men pass opp for beduiner på vei gjennom Sahara. 5000 kr til den som når Kapp det gode håp først.

Kolonistene som seilte til Gullkysten på 1400-tallet, byttet til seg gull mot speil, sprit og geværer. Så tok de raskeste vei hjem til Europa og fylte bankkontoen etter nok et eksotisk og vellykket raid i periferien. Sikkert anstrengende, men du verden så innbringende.

For å gjenta meg selv: Det er nesten for lett å trekke paralleller til dagens virkelighet i Nord. Er det noe næringslivskonferanser og statsråder på ekskursjon gjør sitt beste for å hamre inn i oss, er det at hele landsdelen, og særlig Finnmark, er en eneste stor Arctic Frontiér; dette er mulighetenes land mellom sivilisasjonen og isødet, dette er det urørte og jomfruelige Ville Nord, breddfullt av ressurser. Foreløpig er det ikke funnet enorme mengder gull, selv om det er flere som leter, men både oljen og fisken ligger der som moden frukt, og bare venter på at noen skal komme utenfra og plukke den. Den største lykken for landsdelen, blir vi fortalt, er en investor på gulljakt. Her er det bare å ta for seg, man kommer unna med det meste - så lenge lokalbefolkningen får speil, vinmonopol og IKEA-møbler i bytte.

I Guineabukta førte endret etterspørsel på verdensmarkedet raskt til at kolonistene konsentrerte seg om andre varer enn gull. På 1500-tallet ble Slavekysten etablert øst for Gullkysten, og skipene kunne gå i trekantfart med slaver, gull og elfenben. Lokale afrikanske småkonger som hjalp europeerne med å skaffe slaver, kunne helt sikkert blidgjøre sine skeptiske undersåtter ved å love både økonomisk vekst og masse nye arbeidsplasser.

På Slavekysten regjerte de store handelskompaniene med våpen i den ene hånden og bibel i den andre, med blankofullmakt fra de europeiske kongehusene. I Finnmark er det Statoil og ENI som sikrer sysselsettingen og heiser flagget over sine festninger langs kysten, med blankofullmakt fra Olje- og energiministeren. Og akkurat som med slavehandelen, får man neppe særlig høye odds for å gjette at også oljealderen vil dømmes av historien.

Kanskje kan framtidige generasjoner i det minste glede seg over et nytt spennende eventyrspill for hele familien; Jakten på den forsvunne oljen: Du er i Nord, på jakt etter den siste oljen. Hvis du finner hydrokarboner i Barentshavet sørøst, blir det dobbelt utbetaling, men pass opp for same-mafiaen på din vei over vidda. 5000 kr til den som når Nordkapp først.

Jeg vet ikke hva Giæver i Petro Arctic tror, men jeg kan vanskelig tenke meg at Finnmarkingene går rundt og drømmer om å bli den nye Guineabukta. Antakelig sitter olje-direktørene bak lukkede dører og ler så de griner av hele greia. Men den som ler sist, ler best. Bare vent, David er på vei.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse