Jeg mener E105 er god Nordområdesatsing, og kan ikke tenke meg noe mer håndfast uttrykk for brubygging mellom Norge og Russland enn den flotte Bøkfjordbrua.

Det skrives historie fredag når en norsk og en russisk samferdselsminister for første gang skal åpne en veg sammen. Gjennom snart ti år har Norge og Russland samarbeidet om å oppgradere E105 mellom Kirkenes og Murmansk, som er den eneste vegen mellom de to landene. I dag markeres begivenheten på begge sider av grensa.

Enkelte har døpt om Nordområdene til ordområdene, og noen stiller spørsmål om hva som egentlig kommer ut av samarbeidet i Barentsregionen. Jeg mener E105 er god Nordområdesatsing, og kan ikke tenke meg noe mer håndfast uttrykk for brubygging mellom Norge og Russland enn den flotte Bøkfjordbrua.

I Statens vegvesen vet vi at det tar tid å bygge bruer. Det må gjøres omfattende grunnundersøkelser og vi må gjøre grundige vurderinger av ulike krav før vi i det hele tatt kan begynne å prosjektere ei bru. Slik er det også å bygge bruer mellom landene i Barentsregionen.

I 1988 var det 2800 grensepasseringer over Storskog. Vegen mellom Norge og Russland var i dårlig forfatning, men trafikken var også minimal. Siden da har aktivitet og samhandling økt kraftig, og statistikken så langt i år tyder på at det kan bli 270.000 grensepasseringer. Vegmyndighetene i Nord-Norge og Murmansk etablerte det første samarbeidet på 1990-tallet og det første tiltakene handlet om trafikksikkerhet. Vi fikk i gang faglige møteplasser og dialog, og la gjennom dette grunnlaget for å gå løs på større utfordringer sammen. I 2008 ble det oppnevnt en felles norsk-russisk gruppe for samarbeid om transportløsninger i grenseregionen, som anbefalte en felles oppgradering av hele strekningen fra Murmansk til Kirkenes. I dag ser vi resultatet. 

Statens vegvesen har som jobb å holde vegene åpne. En stabil og sikker veg mellom Norge og Russland er en forutsetning for gode forbindelser mellom de to landene, og for videre vekst og utvikling i hele Nordområdet.

Samferdsel er i all hovedsak et nasjonalt anliggende, og grenseforbindelsene befinner seg i utkanten av hver sine land. Men transporten er grenseløs. Fisk fra Senja og Båtsfjord skal ut til de store markedene. Svensk og finsk industri er på sin side avhengig av forbindelsen til norske havner. Det innebærer at vi må jobbe på tvers av landegrensene og på tvers av transportformene for å møte næringslivets behov. 

Dette var bakgrunnen for at vi etablerte et faglig samarbeid mellom transportmyndighetene i Norge, Sverige, Finland og Russland. I 2013 resulterte dette i den første Felles Barents Transportplan. Den ga regjeringene gode verktøy for å gjøre felles prioriteringer – både når det gjelder investeringer i grensekorridorer, trafikksikkerhet og intelligent trafikksystemer.

Slike planer kan lette havne i skuffen. I stedet har dette blitt et levende dokument, som følges opp av regjeringene i Barentslandene og som utvikles videre av transportetatene. 

Det tar lang tid å bygge både bruer og bredere og sikrere veger. Vi tar en meter om gangen. På samme måte som da vi planla brua over Bøkfjorden, må vi bruke tid på å finne løsninger som passer i landskapet, dersom resultatet skal bli bra.

Alt handler ikke om kostbare investeringsønsker. Fortsatt er administrative hindringer en av de fremste barrierene mot en moderne og effektiv transport mellom landene i nord. Stengte tollstasjoner og ulike vektbegrensninger for vogntog, skaper problemer for næringstransporten. Det hjelper lite med flotte veger, dersom de er stengt om natta. Hindringene kan bare skaffes av vegen gjennom tett samarbeid mellom flere land.

Vi må også tenke framover. Mange veger som var gode nok - ja kanskje direkte imponerende da de ble bygd, oppfyller ikke dagens krav til sikkerhet og framkommelighet.

På samme måte har utviklingen i nord har også gitt oss helt nye utfordringer – og muligheter. I Kirkenes planlegger Statens vegvesen helt ny havn, sammen med Kystverket, Sør-Varanger kommune og Finnmark fylkeskommune. Dagens havn fungerer til dagens aktivitet, men etterhvert som den nordlige sjøruta blir et realistisk og mye kortere alternativ for en stor del av transporten mellom Europa og Asia, må vi planlegge transport av helt andre dimensjoner. I tillegg kommer utnyttelse av ressursene i Barentshavet.

Den finske transportministeren vil utrede jernbane fra Rovaniemi til Kirkenes. Ikke fordi mange i dag etterspør et slikt togtilbud. Dette handler om å legge til rette for moderne og effektiv godstransport for tiår framover. Dette prosjektet er både stort og grenseløst, og kan ikke løses av Norge eller Finland alene.

Vegen vi feirer i dag, kan ha vært like utenkelig for bare få år siden. Men når vi går sammen i nord, kan vi vise veg. Barentssamarbeidet er også viktig for den regionale utviklingen i Nord-Norge. Vi bor spredt, og selv de nye regionene blir små. Med et tettere samarbeid på tvers av grensene i nord, kan vi få en helt annen kraft.

Statens vegvesen er gjerne med på å bygge flere bruer!

  • Torbjørn Naimak er regionvegsjef i Statens vegvesen og leder for ekspertgruppa som la fram den første Felles Barents Transportplan

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Åpent brev til Frank Bakke-Jensen, vår nye forsvarsminister

1
315

Nok en gang legger Nordlys sammen 2+2 og får 5. Avisas spekulasjoner til tross, regjeringen har ingen planer om å endre den norske basepolitikken.

1
56