Slik spisse steiner blir runde

Kristin Røymo skriver om en oppfinnelse som sikrer menn tilgang på sex og penger.

Midt på åttitallet var jeg irritert over forslaget om at tittelen ”formann” skulle erstattes med ”leder”. For jeg hadde som mål å bli elevrådsformann, og det var myndighet knyttet til den tittelen

Det var i forbindelse med at Aftenposten forleden slo opp at det ikke finnes en eneste kvinnelig toppleder i de 60 største selskapene på Oslo Børs, at den interessante kommentaren fra familiens skarpeste falt: Temaet kvinner og ledelse er skikkelig ut, så du bør seriøst finne på noe annet å skrive om.

Det var da det slo meg. Ikke bare fikk jeg klar melding om at temaet kvinner og ledelse var uinteressant. Jeg ble samtidig oppmerksom på at jeg ikke ble forbannet.  Faktisk ikke engang irritert. Verken på konklusjonen om at temaet er uinteressant, eller på mangel av toppledere i næringslivet. Så jeg gjør det eneste jeg kan gjøre. Setter på Alanis Morisette, mens jeg begynner å skrive.

Overraskelsen var særlig stor, fordi raseriet har vært så sterkt. Jeg husker den tidlige skammen over at jeg hadde brukt høy stemme, eller oppført meg slik som en dame burde unngå (oppkavet, avbrytelser, ikke respekt for autoriteter, kvass, pågående). Jeg husker trøttheten i etterkant av små og store oppgjør gjennom årene. Men jeg skal fortelle dere at den første følelsen ikke var ikke raseri. Midt på åttitallet var jeg irritert over forslaget om at tittelen ”formann” skulle erstattes med ”leder”. For jeg hadde som mål å bli elevrådsformann, og det var myndighet knyttet til den tittelen.

Det gikk imidlertid ikke lenge før raseriet meldte seg. Kirkens syn på kvinner gjorde at jeg, i en alder av 15 år, konkluderte med at Gud var en oppfinnelse som mektige menn på et tidspunkt hadde skapt, for å sikre sin egen makt og bestemmelsesrett over så vel tilgangen på sex, som penger og fordeling av goder for øvrig. Jeg var rasende på hvite brudekjoler, jeg forbannet tradisjonen med å skifte til mannens etternavn, og jeg opponerte mot flyselskapenes bruk av ms og mrs, avhengig av om du, som det annet kjønn, hadde forpliktet deg til hovedkjønnet eller ikke.

Sent på nitti-tallet, ble jeg oppmerksom på hvordan jenter og gutter på systematisk vis ble behandlet forskjellig i norske barnehager. Gutter fikk positive tilbakemeldinger og vurderinger hvis de fremhevet seg selv og tok ledelsen i leken, men hvis de viste for mye omsorg, eller ivaretok andre barn før seg selv, så ble de vurdert til å ha behov for støtte og hjelp til å ta mer plass.

For jenter derimot, var det ikke bare annerledes, det var motsatt. De fikk positiv tilbakemelding dersom de ivaretok andre barn, var hjelpsomme og viste omsorg. Dersom jenter var selvhevdende og tok styring over leken, så ble de korrigert, og personalet vurderte at de måtte øve på å være mer omsorgsfulle. De jentene som var omsorgsfulle, ble vurdert til å ha gode sosiale ferdigheter.

At de 60 største selskapene på Oslo børs styres av menn, er ikke et resultat av tilfeldigheter. Det er lenge siden det var menn som holdt kvinner borte, eller samfunnet vårt som forventet at kvinner skulle holde hjemmebanen. Vi lar oss overraske når vi oppdager at 149 land i verden er bedre enn oss på likestilling. At de 60 største selskapene på børsen ledes av menn, er blant annet et resultat av hvilke tilbakemeldinger jenter og gutter får på et veldig tidlig tidspunkt i livet.

Ledelse kommer fra mange års trening, fra oppbacking, forsterkning, og rom til å hevde deg selv. Det å ha mage, og vilje, til å lede i et toppsjikt, krever langt flere år enn de et ungt menneske bruker på hardt arbeid på BI, London School of Economics, eller som trainee i et anerkjent globalt firma. Det krever at du ikke er spist opp av skjønnhetstyrraniet, men samtidig at du trener med vekter og løper litt, og jobber hardt, også for å fremme deg selv. Det krever at du tør å ta sjansen på en jobb der du må strekke deg, og bestemme over andre. Og det krever at du tar ordet, og gir uttrykk for hva du mener. Det krever at du lar dine meninger bli prøvd, og at du tåler å bli motsagt gjennom livet.

Det er mange år siden jenter gikk forbi gutter på resultater på skolen. Jenter har nå også passert gutter på de harde realfagene. Men det rekker ikke, så lenge vi forventer at jentene våre skal være tekkelige. Rosa er ikke like autoritært som grått. Grått er ikke tekkelig. Kjønnshysteriet for barn når stadig nye høyder, og i 2015 er lekebutikkene delt i to. Rosa og sminkedukker på den ene siden, rosalego i den ene hylla, og krigs- og ingeniørlego i den andre. Tekkeligheten god gjødsel for flink pike syndromet, det syndromet som gjør at vi skal være flinke, ryddige, vakre. For noen går det så langt at de blir syke.

Sylvi Listhaug fra FrP kritiserte kvinnebevegelsen her om dagen. Bra Sylvi! Ikke for det du mener, men fordi du ikke er tekkelig. Men Sylvi; det er jo merkelig å kritisere kvinnebevegelsen for å være egoistisk, når menn fortsatt systematisk tjener mer enn kvinner, og norske foreldre ikke kan begynne å jobbe etter at foreldrepermisjonen er ferdig, fordi vi ikke har full barnehagedekning. Det betyr ikke at vi ikke skal kjempe mot på kjønnslemlestelse. For de to kampene henger sammen og den ene må aldri oppgis for at den andre skal få plass. For hvilken kvinnelig toppleder ville akseptert at hennes døtre fikk kjønnsleppene og klitoris skåret bort av en medisinkvinne i en hytte uten vann og strøm, med den begrunnelse (og angst) for at hun ellers ikke ville bli gift?

Mens jeg avslutter denne teksten sitter jeg som tilhører på UiT og hører på Sidsel Wold fortelle om måten hun som journalist og kvinne blir møtt av hat fra sinte menn og noen damer. Hun ble utsatt for en enorm flodbølge av netthets i fjor sommer. Sidsel Wold forteller at hun er i besittelse av kombinasjonen flink pike syndromet og et sterkt temperament. Antagelig gir det henne drive, men hun forteller at også hun må tøyle sitt temperament, når hetsen mot henne er som verst.

Urettferdigheten er fortsatt stor. I fjor gikk vi i tog for å unngå at kvinners rett til å ta abort av religiøse grunner skulle uthules. Jeg var forbannet da. Men jeg er ikke så sint som jeg vet jeg burde. For slik som spisse steiner blir runde ettersom havet ruller over dem gjennom år, slik blir også jeg vant med patriarkatet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse