Body bilder: 
Torgeir Knag Fylkesnes
Nå kan det bli slutt på skatteparadiset for oppdrettsnæringa. Det er ikke mer enn rett og rimelig overfor kystkommunene og innbyggerne der!

De produserer laks i nordnorske fjorder for beløp som tilsvarer det dobbelte og mer enn det dobbelte av magre budsjetter i vertskommunene langs kysten. Likevel sitter det langt inne for fattige, nordnorske kommuner å få rimelig økonomisk kompensasjon for bortleie av havareal, som fra Vårherres side er som skapt for fiskeoppdrett. Ville vi akseptert et tilsvarende manglende betalingsregime på landjorda?

Fra å være ei næring som de aller fleste betraktet som positiv og framtidsrettet, sliter lakseoppdretterne i dag med omdømmet. Det kan man takke skandaler med rømninger, sykdom, stadige farsotter av lakselus og utslipp av høyst tvilsomme stoffer i forbindelse med å bli kvitt sykdom og utøy for. I tillegg har teknologien gjort dette til ei næring med behov for vesentlig færre ansatte enn før.  Eierne er ikke lenger nødvendigvis den lokale gründeren, men oftere og oftere internasjonale konsern. Likevel har næringen langt på vei klart å beholde ordninger som setter den i en gunstig særstilling: den slipper unna med småpenger for leie av områdene den bruker.

Miljøproblemer, negative ringvirkninger og interessekonflikter med kystfiskerne har ført til at flere mener det er på høy tid at oppdrettsnæringen betaler for sin bruk av gunstige lokaliteter. Myndighetene innførte et havbruksfond som skulle kaste noen kroner i slunkne kommunekasser. Uheldigvis for de som skulle nyte godt av disse pengene, er fondet knyttet til vekst i volumene. Og den kommer ikke - så lenge lakselusa herjer i merdene.

Skatteparadiset fortsetter med andre ord å eksistere.

Nå er en rekke ordførere i oppdrettskommunene forbannet. De ønsker seg en egen avgift på opptil en krone per levert kilo fra anleggene. Det får de nok ikke, men de kan nå håpe på en god løsning likevel. Nettverket for fjord- og kystkommuner skriver på sine hjemmesider at tålmodigheten til kommunene for lengst er brukt opp. Det er på tide at lokalsamfunnene får mer tilbake fra næringa.

En av dem som har jobbet mest med denne saken, er stortingsrepresentant for SV i Troms, Torgeir  Knag Fylkesnes. Han har foreslått en avgift på 25 øre per kilo levert laks, en ordning han sier ikke er ulik den man har i Skottland. Tirsdag fremmer han saken i Stortinget, som tar sikte på å behandle den før sommerferien.

Steigen kommune i Nordland har en skjærgård som er perfekt for fiskeoppdrett, og som blir brukt til nettopp det. Til tross for denne naturrikdommen, står kommunen i en så vanskelig økonomisk situasjon at 3 av 4 barneskoler må legges ned. Ordfører Asle Schrøder sier at kommunen ikke har fått ei eneste kroner av havbruksfondet. Han er vitne til at det meste av pengene som naturressursene til steigværingene skaper, går til Japan. Det er Cermaq som driver oppdrett i Steigen, og dette selskapet er eid av giganten Mitsubishi Corporation.

Cermaq har 31 oppdrettslokaliteter i Nordland og Finnmark, og 3 slakterier. Jeg vet ikke om selskapet har protestert mot en avgift til kommunene, men interesseorganisasjonen deres, Norsk Sjømat, gjør i alle fall det. Det hører jo dessuten til sjeldenhetene at noen melder seg aldeles frivillig til å betale nye skatter eller avgifter.

Men Cermaq er seg, som alle andre oppdrettsselskaper, veldig bevisst hva naturen betyr. I egenreklamen heter det: “salmon grown in the land of the midnight sun” hvor vannet er “constantly circulating”, hvilket er “extremely favorable for salmon farming”.

Kvalitet, med andre ord. Kvalitet og renhet.

Derfor bør forslaget til Torgeir Knag Fylkesnes bli vedtatt i Stortinget. Det vil være en seier for kystkommunene. Og for kystbefolkningen?

Faktisk ikke mer enn rett og rimelig!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Sandra Borch (SP) er stadig er ute og arresterer folk, senest Justisministeren, så nå er jeg lysten på å bruke samme arrestmetoden på henne og SP.

4
423

SV vil innføre en nasjonal regel som sikrer skolene flere lærere, og dette kravet støttes av lærerne selv.

0
0