Snøkrabben er et eksempel på en ny ressurs hvor industrien viser en enorm tilpasningsdyktighet og vilje til å investere, men hvor forvaltningsorganer ikke klarer å henge med i utviklingen for å sørge for stabile rammevilkår for både krabbe og fiskere. Departementet har med høringsnotatet for snøkrabbe lagt inn forslag på en forvaltning som ikke lar seg gjennomføre i praksis, skriver SINTEF-forsker Leonore Olsen (bildet). Foto: SINTEF

Snøkrabben - starten på havets århundre?

Snøkrabben er et eksempel på en ny ressurs hvor industrien viser en enorm tilpasningsdyktighet og vilje til å investere, men hvor forvaltningsorganer ikke klarer å henge med i utviklingen.

Samme dag som Arctic Frontiers og NRK avholdte havdebatt på Kystens Hus i Tromsø - hvor profilerte politikere, forskning og næringsorganisasjoner fikk fronte fremtidens havnasjon under overskriften “Havets Århundre- er vi klare?” - la Nærings- og Fiskeridepartementet ut høringsnotat for regulering av en ny fiskeriressurs i Barentshavet, snøkrabben. På samme dag som det politiske Norge lanserer seg selv som en heiagjeng og grunnlegger for nye marine næringer, lanserer de samtidig gjennom høringsnotatet for endring av forskrift for forbud mot fangst av snøkrabbe, et bevis for kunnskapsfattig forvaltning og det er derfor diskuterbart om Norge er klar for havets århundre.

Snøkrabben er et eksempel på en ny ressurs hvor industrien viser en enorm tilpasningsdyktighet og vilje til å investere, men hvor forvaltningsorganer ikke klarer å henge med i utviklingen for å sørge for stabile rammevilkår for både krabbe og fiskere. Departementet har med høringsnotatet for snøkrabbe lagt inn forslag på en forvaltning som ikke lar seg gjennomføre i praksis.

Stor verdiøkning

Snøkrabben ble først oppdaget i Barentshavet i 1996 og har gått fra å være en ukjent nykommer til å bli en fiskeriressurs som representerer en betydelig landingsverdi. Snøkrabbefiskeriet har siden starten på fiskeriet i 2014, etablert seg med elleve havgående fabrikkskip og en samlet landingsverdi på totalt levert kvantum i råfisklagets distrikt på 324 millioner kroner i 2016. Med innføring av en bærekraftig forvaltning er fremtidig verdi av dette fiskeriet estimert i konservative anslag til å kunne ligge i størrelsesorden 2.5- 4,5 milliarder kroner pr år. Dette er førstehåndsverdier som overgår det norske sildefiskeriet og som nærmer seg verdien av det norske torskefiskeriet.

Fritt fiske

Snøkrabbefiskeriet har i store trekk kun vært begrenset ved adgangstillatelser altså en forvaltning som tillater tilnærmet fritt fiske. Dette har ført til at norske aktører har kunnet drive et helårig fiskeri, med omtrentlig månedlige leveringer av snøkrabbe til nordnorske havner. Ved en realisering av høringsnotatet fra departementet, innstrammes forvaltningen for snøkrabbe betydelig ved at kvotetak for snøkrabbe i den norske delen av Barentshavet settes til 4.000 tonn og fiskeriet stenges i juli måned. Departementet bygger forvaltningen gjennom råd fra Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet. Havforskningsinstituttet bygger sitt kvoteråd på datamateriale fra det Canadiske snøkrabbefiskeriet. Et fiskeri som foregår på andre siden av Atlanterhavet på en etablert bestand, på et etablert og strengt regulert sesongbasert fiskeri som vanskelig direkte kan sammenlignes med norske forhold. Det er altså datamateriale fra dette Canadiske fiskeriet som legges til grunn for utviklingen av den norske forvaltningen for snøkrabbe. Er det riktig å bygge et norsk lovverk på kunnskap fra andre nasjoner og samtidig ikke ha en klar plan om å innhente vår egen? 

Tredje sesong uten datainnsamling

Størrelsen på leveransene av snøkrabbe og verdien av disse har doblet seg hvert år siden starten av fiskeriet i 2014. En slik eksponentiell økning i verdi og aktivitet rundt en fiskeriressurs bør resultere i kunnskapsinnhenting på grunnivå. Prosessen rundt forvaltning av snøkrabben som en ny ressurs tegner et stusselig bilde av en nasjon som tar mål av seg å bli verdensledende i marin ressursutnytting. Vi må på et tidligere tidspunkt og på vitenskapelig grunnlag legge bedre føringer for hvordan nye ressurser skal utvinnes i havene våre. Mens det norske snøkrabbefiskeriet befinner seg i tredje sesong er forvaltningen og rammevilkårene for næringsaktørene fortsatt uferdig og datamaterialet for å utforme en god forvaltning mangler. Mangel på datamateriale påpekes også i Departementets høringsnotat.

Under havdebatten i Tromsø refererte politikere til nyere skjønnlitteratur gjennom «Havboka» av Morten Strøksnes. Det som før ble betraktet som utilgjengelige fabeldyr på store havdyp skal med ny kunnskap og teknologi bli nye ressursnæringer for Norge. Slik skal vi sørge for grunnlag for «havets århundre». Snøkrabben er et eksempel på at slike nye ressurser fra havdypene allerede utnyttes i større grad. På kaikanten i Tromsø, i Kystens hus, ble det lovet både forsknings- og utviklingsmidler for å dimensjonere norsk industri for den marine fremtiden. Dette er svært positivt, men man må i større grad fokusere på at også grunnforskning og forvaltning må prioriteres parallelt. Hvis ikke så risikerer vi å ha for lav bærekraft i vår ressursutnytting.

Realisering av forvaltningsmål for fremtiden

Departementet har satt følgende forvaltningsmål for snøkrabbe:

1. maksimere fangstutbytte på lang sikt og 2. minimere risikoen for uønskede økosystemeffekter.

Dette er fornuftige og fremtidsrettede mål som vil være gjeldende for svært mange av de uutnyttede ressursene som i fremtiden skal høstes i norske hav. Det kreves imidlertid, for hver enkelt ny og aktuell ressurs, at det innhentes informasjon spesifikt for arten i det miljøet den lever i. Norge kan ikke være bekjent med å bygge norsk ressursforvaltning på lånte data fra andre «lignende» bestander.

Om Norge skal være verdensledende på marin ressursutnytting og for at havets århundre skal bli fabelaktig, så må vi i fremtiden dimensjonere forvaltningen med hensyn på at Norge antageligvis har verdens mest tilpasningsdyktige fiskeriflåte som raskt er i stand til å effektuere høsting av nye ressurser. Her må havnasjonen Norge ruste seg selv opp. Først da kan de store visjoner fra Kysten Hus realiseres.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer