Illustrasjonsfoto: iFinnmark.no

En fallitterklæring mot folk og samfunn!

I Troms isolert sett viser samme analyse at fylket kan spare hele 2,5 milliarder kroner i helseutgifter hvis innbyggerne beveger seg litt mer.

En sikker populistisk slager for tiden er å uttale seg positivt om scooterkjøring i nordnorske naturområder. Scooterkjørere, lokalpolitikere, rikspolitiske skikkelser og ander støttespillere har skapt et bilde av bygdefolk som stakkarslige offer for storbykulturens knebletrang av maskinadelens utvalgte disipler. Scooterdebatten kan minne om ulvesaken der sørpå og er klart påvirket av sammenslåing- og sentraliseringsdebatten som har «herjet» landet i de siste tre-fire årene.

Spørsmålet om scooterkjøring i utmark er en omfattende analyse av ulike perspektiver som i sum konkluderer for natur og mot frislipp av motorisert ferdsel i utmark.

Summen av uttalelser i scooterdebatten har i den siste tiden vært i favør dem som ønsker motorisert ferdsel velkommen. Ulike debattinnlegg har på en punktvis måte skissert opp positive momenter for scooterkjøring og bidrar på en måte til nyansering i forhold til deres standpunkt. Det som likevel mangler i denne argumentasjonen er momenter i forhold til folkehelseperspektivet.

En nylig analyse utført av Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at økt fysisk aktivitet blant befolkningen kan bety en samfunnsøkonomisk gevinst på til sammen 80 milliarder kroner for landet som helhet. I Troms isolert sett viser samme analyse at fylket kan spare hele 2,5 milliarder kroner i helseutgifter hvis innbyggerne beveger seg litt mer. Det er i konteksten av livsstilsrelaterte utfordringer at spørsmålet om økt bruk av motorisert ferdsel er midlet som bør brukes for å oppnå den helsemessige gevinst som analyser påkrever?  Svaret på dette spørsmålet må være et klart nei.

En kartlegging av naturområdene her i Skånland f.eks, viser at opparbeidelse av traséer for scootertrafikk er umulig i forhold til konflikt mellom scooter og turgåere. Et variert og kupert naturområde som innbefatter både viddelandskap, dalstrøk, vann og fjellområder kan på gitte steder romme ulik ferdsel og aktivitet, men sett i et helhetlig perspektiv som frislipp av scooterkjøring betyr, er det en samfunnsmessig plikt å verne om helseperspektivet i adferden vår. Det betyr et klart ja til økt fysisk aktivitet framfor frislipp av motorisert ferdsel i utmark.

Det kan være fristende for tilhengere av scooterkjøring til å motsi påstand og konklusjon, men da er det viktig å påminne eventuelle motdebattanter at grunnleggende kjennskap til naturområdene er et minimumskrav i argumentasjonen, både her i Skånland og i andre områder hvor diskusjoner om motorisert ferdsel finnes.

En rask oppsummering etter en skitur i naturområdet vårt, forteller at det finnes et klart flertall av folk som av ulike grunner velger å holde skiene på hylla i de tusen hus og heim. Sånn sett vil det kanskje vært lurt å kaste seg på de populistiske politiske strømningene som Senterpartiet, Fremskrittspartiet og enkelte i Arbeiderpartiet har fremmet i scooterdebatten i den siste tiden.  På lik linje med scootertilhengernes synspunkter, er politikernes argumenter i saken så til de grader preget av populismens kortsiktige urimelighet, at de på sikt kan føre til en helsemessig katastrofe for folk og samfunn.

Hvis det skulle være så ille fatt hos scooterkjøreren at han eller henne ikke gidder å gå for å oppleve naturfølelsen dem mener dem har krav på, så er det sikkert mulig for frivillighetssentralen å arrangere kanefart med hest og slede i denne sammenhengen.

Som SV-politiker føles det riktig å argumentere for folkehelseperspektivet og samtidig si ja til turgleden, naturlivet og miljøperspektivet i debatten om motorisert ferdsel i utmark.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!