PRIVAT SØPPEL: På det private plan er det store mengder søppel som pælmes vilkårlig og forskriftsmessig galt rundt omkring. Det er det ingen som helst slags grunn til, all den tid vi har gode returordninger. Som vi har. Bildet viser en haug med skrot på ei privat tomt på Breivikeidet i Tromsø kommune. Foto: Torgrim Rath Olsen

Til helvete med miljøet, lenge leve min egen hage, liksom

Søppelmentalitet fra en svunnen tid.

Miljøødeleggelser er noe man av og til kan lure på om bare har eksistert i nyere tid. Jeg visste knapt hva det var før jeg begynte på ungdomsskolen en gang på midten av åttitallet.

Folk var ikke nødvendigvis dummere før i tida, men nyervervet kunnskap gjør at tabber i fortiden ofte fortoner seg som veldig dumme i nåtid.

Heldigvis evner de fleste av oss å ta til oss ny kunnskap når den kommer. Som forfatter Kjell Askildsen så klokt sa: «En lærer så lenge en lever, hva nå det skal være godt for like før en skal dø».

Miljøødeleggelser er noe man av og til kan lure på om bare har eksistert i nyere tid. Jeg visste knapt hva det var før jeg begynte på ungdomsskolen en gang på midten av åttitallet.

Ozonlaget begynte ikke å slite, enn si eksistere, før på slutten av dette tiåret, og global oppvarming ble ikke oppfunnet før lenge etter jeg ble voksen.

Miljøgifter het ikke engang dét, men vi visste at det var enkelte fiskevann og vassdrag vi ikke burde spise fisken fra, på grunn av noe greier som rant ut dit fra nærliggende gårdsbruk.

Og nå og da ble fotballkampene mot IL Malm i Sulitjelma utsatt fordi lufta var for tykk av svoveldioksidrøyk fra smelteverket. Men det tror jeg hadde mest å gjøre med at vi nesten ikke så ballen, og minst å gjøre med hensynet til luftveiene våre.

Men søppel fantes det. Søppel var ustilig og søppel skulle man kvitte seg med, og det skulle helst forsvinne fra vårt åsyn. Derfor hadde vi en søppelfylling der jeg bodde, som symptomatisk nok gikk under navnet «Dumpen» på folkemunne.

Der kunne du tømme alt du ønsket å kvitte deg med, enten det var landbruksavfall, kvister fra hagen eller utgåtte matvarer.

Dumpen formelig levde og myldret av rotter og kråker, og lufta var full av feite insekter, da alt av småfugl i umiddelbar nærhet for lengst var kverka av de glupske kråkefuglene.

De som bodde langt unna Dumpen kvittet seg med søppelet på egen hånd, enten ved å grave det ned i skogen, eller ved å dumpe det i fjorden eller store vann, og det spilte ingen rolle om det var bilbatterier, matavfall eller gamle båtmotorer. Ute av syne, ut av sinn.

I dag vet vi heldigvis mer, selv om jeg mistenker folk for å ha hatt en viss idé om at det de drev med var ganske uansvarlig. Man tømte for eksempel ikke ut gift på de beste fiskeplassene eller i egen hage.

Likevel fortsetter galskapen. Folk kaster fortsatt fra seg egen søppel på uegnede steder som det var konfetti, men dette begynner å bli ganske vrient å forsvare.

Ikke bare fordi det rent isolert sett er fullstendig uakseptabelt, da man i dag er hundre prosent klar over hva dette påfører miljøet av belastninger.

Men den største forskjellen er at man i dag har ordninger for å kvitte seg med søppel, og som derfor gjør denne type tanke- eller samvittighetsløs aktivitet totalt hasardiøs.

I den siste tiden har vi sett folk stå frem både i nyhetsbildet og via leserbrevspaltene, med eksempler der privatpersoner dumper skrot av diverse kategorier i eget nærmiljø, eller akkurat så langt unna eget nærmiljø at de ikke merker det selv.

Til helvete med miljøet, lenge leve min egen hage, liksom. Jeg har selv stått på svaberg og fisket etter sjøørret, der folk har dumpet alt fra barnevogner, hageavfall, forgangne TV-apparater og kjøkkeninnredninger og sågar et brukt toalett (!).

Det siste så nesten ut som et dypt kunstprosjekt der det sto forlatt, halvveis på skakke utenfor en avkjørsel, som en protest mot folks manglende søppelkultur. Men det tror jeg ikke det var.

Og da har jeg ikke engang begynt å snakke om allslags emballasje og de hersens engangsgrillene som ligger strødd rundt i flotte turområder. Eller all plasten som reker i land på stranda i løpet av vinteren utenfor hytta vår på Yttersia. Og overalt ellers der det er stgrandlinje.

I Tromsø kommune har vi et helt fantastisk mottak for søppel. Det nye Remiks-anlegget nord på Tromsøya er et helt forbilledlig oversiktlig og kundevennlig sted der søppel blir tatt imot og sortert med den største profesjon.

De som jobber der er blide og mer serviceinnstilte enn de mest åleglatte, smilekurssertifiserte og proffe ansatte i såkalte «servicebedrifter», og de har romslige åpningstider og god tilgjengelighet.

Og jeg vet ikke om det bare er undertegnede som har vært heldig, men de gangene jeg ringt dem for å spørre om hjelp til diverse, har jeg alltid blitt møtt med masse velvilje, godt humør og hjelp.

Jeg tror ikke det er noe unikt for meg, da det har skjedd så mange ganger, og da man også skjønner når slikt skyldes en god kultur eller tilfeldigheter og ren slump.

For noen vaskeekte helter de er, de som jobber der i berget på nordspissen av øya. Jeg digger dem.

Det er vanskelig å snakke om miljøet uten å bli både svulstig og klisjéklisjete, og jeg skal unngå å sitere indianerhøvdinger og/eller Frederic Hauge.

Men selv klimaskeptikere og de som helt nekter å forholde seg til verdens globale miljøproblemer, kan jo i det minste starte i sin egen hage.

Eller, som det en gang het i statuttene til Natur & Ungdom: «Tenk globalt – handle lokalt».

Da kan man i hvert fall begynne med ta en tur til Remiks (eller lignende steder rundt om i landet) med sitt egen søppel. Det blir kanskje ikke bedre vær og lettere å være isbjørn av det, men det er uansett et lite fremskritt.

Og det blir lettere å fortelle sine barnebarn at man – tross alt – ikke var helt fullstendig kørka tilbake i år 2015.

Det er da noe.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse