Små elektriske kjøretøy som segways, elektriske sparkesykler og små scootere har vært i rivende utvikling de siste årene. Det gjør at vi bevegelseshemmede raskt, billig og uten å vente på et tregt kommunalt rullestolbyråkrati kan skaffe seg oss et hjelpemiddel som tar oss ut i frisk luft oftere enn før, skriver Peter André Jensen. Foto: Colourbox

Sparkesykkel-revolusjonen er her!

Byer som Tromsø og Harstad satser hundrevis av millioner på å legge forholdene bedre til rette for at flere skal kunne gå, jogge eller sykle til hverdagslige gjøremål. Men hva med oss som hverken kan gå, jogge eller sykle?

Vi er midt inne i en slags sparkesykkel-revolusjon som for alltid kommer til å endre måten vi bevegelseshemmede kommer oss rundt på.

Solberg-regjeringen visste det antagelig ikke selv, men da de våren 2018 endret forskriften for såkalte små elektriske kjøretøy la de til rette for en revolusjon for bevegelseshemmede som ønsker å leve mer aktive liv. Før regjeringen endret forskriften var nemlig små elektriske kjøretøy i praksis ulovlige å bruke, og de bevegelseshemmede var nødt til å ta til takke med det NAVs hjelpemiddelsentral kunne tilby av mer trøtte rullestoler. Rullestoler som gjerne er fine for de på åtti, men for de på tjuefem blir de gjerne litt i overkant trøtte med en maksimal hastighet på 6 km/t og et utseende som ikke akkurat roper ungdommelig pågangsmot.

Små elektriske kjøretøy som segways, elektriske sparkesykler og små scootere har vært i rivende utvikling de siste årene etterhvert som batteri- og motorteknologien har blitt stadig bedre og billigere. I dag får man kjøpt gode elektriske sparkesykler og scootere til godt under 10.000 kroner. Det gjør at vi bevegelseshemmede raskt, billig og uten å vente på et tregt kommunalt rullestolbyråkrati kan skaffe seg oss et hjelpemiddel som tar oss ut i frisk luft oftere enn før. Eller bare en tur rundt på Jekta Storsenter. Dette gjør at vi er midt inne i en slags sparkesykkel-revolusjon som for alltid kommer til å endre måten vi bevegelseshemmede kommer oss rundt på.

Hastighetsproblemet må løses

Men det er fortsatt noen små problemer som bør ryddes av veien. Forskriftsendringen regjeringen gjorde i vår tok nemlig ikke høyde for de produktene som faktisk finnes på markedet i dag. Regjeringen satte for eksempel et krav om at maksimal teoretisk hastighet på kjøretøyet ikke skal kunne overstige 20 km/t. Det er et problem når produsentene gjerne produserer sparkesykler eller scootere som går i 25 km/t eller litt mer. Det gjør at mange bevegelseshemmede rett og slett må bryte den nye forskriften en smule for å komme seg ut i aktivitet på et kjøretøy som er dimensjonert for voksne brukere.

Det burde være helt unødvendig, men det er heldigvis enkelt for regjeringen å gjøre noe med dette problemet gjennom å bare fjerne hastighetskravet i den nye forskriften.

Det finnes allerede generelle regler for atferd på gang- og sykkelveg som må overholdes uansett hvor fort sykkelen eller scooteren er konstruert for å gå. Førere av små elektriske kjøretøy må allerede vise hensyn til sine medtrafikanter og passere gående i noenlunde gangfart. Og for de mer alvorlige tilfellene der folk på blodtrimmede sparkesykler kjører ned gamle damer har man helt andre regler som teller mer i en rettergang. En egen regel for teoretisk konstruktiv hastighet er derfor helt avleggs og bør fjernes straks eller heves slik at kjøretøy beregnet på voksne brukere kommer innenfor regelverket. I det minste bør det innføres lettelser i regelverket for kjøretøy som av helsemessige årsaker brukes som et hjelpemiddel.

Solvik-Olsen må endre forskriften

Norge er i verdensmålestokk et lite marked. Det er derfor usannsynlig at produsentene av små elektriske kjøretøy vil skru ned hastigheten på produktene sine bare for å tilpasse seg særnorske regler. Et lite land som vårt må derfor tilpasse seg internasjonale standarder og justere reglene slik at de harmonerer med måten verden faktisk ser ut. Hvis ikke vil Ketil Solvik-Olsen og regjeringen i praksis støtte opp under produksjonen av titusenvis av små forskriftsbrudd hver eneste dag.

Dersom regjeringen endrer forskriften slik at vi bevegelseshemmede kan komme oss litt mer ut i frisk luft uten å bryte lover og regler, og dersom kommunene gjør en god jobb med å tilrettelegge for syklister, gående og oss entusiatiske scooterister, er jeg sikker på at vi om noen år kommer til å tenke tilbake på denne tiden som starten på en transportrevolusjon i nærmiljøene og i de store byene.

Og ekstra gledelig er det at vi bevegelseshemmede for en gangs skyld er med på leken vi også.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse