En eventuell fremtidig petroleumsaktivitet i områdene Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe) er et av de store stridstemaene både på norsk venstreside og høyreside. For klima- og miljøpartiene er stort sett fordelt over hele det politiske spekteret her i landet. På venstresiden er LoVeSe en av de aller viktigste sakene for Miljøpartiet de grønne (MDG), Rødt og Sosialistisk Venstreparti (SV). På den borgerlige flanken er det Venstre som fører an med klare krav om nei til en ny konsekvensutredning av disse områdene.

Alle de nevnte partiene har det til felles at kampen mot åpning, og for fredning, av LoVeSe er en hjertesak, en sak det ikke kan kompromisses om. Det er full enighet blant disse om at å drive med petroleumsutvinning midt i torskens gyte- og vandringsområder er miljøgalskap og et signal på at Norge er så oljedopet at vi fullstendig har mistet gangsynet i miljø- og klimaspørsmål. Utspill som for eksempel Arbeiderpartiets forsøk på å finne en kompromissløsning der de fleste områdene blir fredet, men i hvert fall ett skal konsekvensutredes, blir møtt med total avvisning.

I alle valgkampene på 2000-tallet har LoVeSe vært den store fanesaken for alle partiene som har hatt klima- og miljøpolitikken som en av sine fremste kampsaker. Slik har situasjonen vært etter hvert valg siden 2005. I de påfølgende regjeringsforhandlingene har fredning av LoVeSe vært stilt som ultimatum til de store styringspartiene, Høyre og Arbeiderpartiet. SV stilte dette kravet for å delta i Stoltenbergs rødgrønne regjeringer. Og Ap lot SV få gjennomslag for sitt standpunkt, ved at regjeringserklæringen tydelig sa fra om at det i de neste fire årene ikke var aktuelt å igangsette konsekvensutredninger for LoVeSe. Likedan måtte Høyre gi etter for Venstres absolutte krav om å legge bort planene om konsekvensutredninger. Slik måtte både Ap og Høyre bryte med sine egne vedtatte partiprogrammer, og for Erna Solbergs vedkommende i 2013 bryte med et av de – for dem – viktigste løftene de hadde gitt til Nord-Norge i valgkampen.

Også i årets valgkamp har fremtiden for LoVeSe blitt en markør og et symbol på forskjellen mellom de som er utålmodig for å få fart på det grønne skiftet, og de som hardnakket mener at fossil energi vil være en del av energimiksen i flere tiår fremover, i en verden som hungrer etter energi. Miljø- og klimapartiene har brukt mye energi på LoVeSe-saken i valgkampen. Det kunne de strengt tatt ha latt være. For det politiske spillet om LoVeSe er uforanderlig og hundre prosent forutsigbart. Skjebnen til LoVeSe er blitt en tilbakevendende politisk handelsvare med fast pris. Det er simpelthen umulig og utenkbart at et av de store styringspartiene, Høyre og Ap, skal kunne danne en levedyktig regjering uten å måtte selge fredning av LoVeSe til en eller flere mindre, politiske partnere.

Så når Venstre-leder Trine Skei Grande om noen uker formodentlig har forhandlet ferdig med Erna, og står frem og soler seg som den som har reddet LoVeSe fra undergangen, er det ikke så mye hennes fortjeneste, men bare den eneste mulige utgangen i spillet, slik de politiske konstellasjonene i Norge nå en gang er. I så måte bør kanskje Skei Grande heller sende en varm takk til de som egentlig fortjener det, nemlig alle Høyre-velgerne som stemte taktisk og løftet Venstre over sperregrensen.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Ønske om et sterkere regionalt nivå med større beslutningsmyndighet er den klare beskjeden som er gitt fra Stortinget i sommer. I tillegg skal det for øyeblikket navnløse fylket ytterst i nord ha en særskilt rolle i utviklingen av Nordområdene, og i forholdet mot vårt nabolandet Russland.

0
0

Troms og Finnmark står foran mange spennende og vanskelige valg de neste månedene. Målet med sammenslåingen er at regionen skal få mer innflytelse over sin egen framtid.

1
89