«Vi ser at etterretningsoffiserer særlig benytter åpne seminarer og konferanser innen temaer som sikkerhetspolitikk, nordområdepolitikk, teknologi og innovasjon, som arenaer for å etablere slike kontakter», skriver PST i sin trusselvurdering. Et godt eksempel kan være Arctic Frontiers i Tromsø (bildet). Foto: Alberto Grohovaz, Arctic Frontiers

Spionene blant oss

I en nettbasert verden er det de digitale angrepene som bekymrer våre sikkerhetsmyndigheter mest. Her foregår mye av etterretningsaktiviteten og de digitale «våpnene» blir stadig mer avanserte.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har lagt frem sin årlige trusselvurdering. Analysen av hva som er de sannsynlige sikkerhetsutfordringene i 2018 er gjort i samarbeid med Etterretningstjenesten (E-tjenesten), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Årets trusselvurdering skiller seg ikke markant fra fjorårets, men det er åpenbart også en litt annen tone i omtalen av de største etterretningstruslene mot Norge. I fjor ble PSTs svært tydelige omtale av aggressiv, russisk etterretningsvirksomhet mot Norge en kilde til diplomatisk støy mellom Norge og Russland. Det ble blant annet pekt på at politiske prosesser – som for eksempel stortingsvalget sist høst – kunne bli gjort til gjenstand for ulike påvirkningsmekanismer. Russiske myndigheter og diplomater har på det sterkeste avvist at Russland driver den slags virksomhet.

Om det kan man jo tro hva man vil. Vi vil nok finne det svært oppsiktsvekkende dersom stormakten Russland skulle være den eneste av sitt slag på kloden som ikke driver aktiv etterretningsvirksomhet og spionasje også utenfor egne grenser. Imidlertid har formuleringene til PST på dette punkt mildnet noe i årets trusselvurdering. Det pekes på at virksomheter innen forsvars- og beredskapssektoren, statsforvaltningen, forskning og utvikling samt virksomheter innen kritisk infrastruktur, er å anse som særskilt utsatte etterretningsmål. «Flere lands etterretningstjenester har interesser innenfor disse områdene og vil kunne utføre handlinger til skade for våre interesser. Russisk etterretningsvirksomhet vurderes fortsatt å ha størst skadepotensial». I samme åndedrag nevnes at også Kina kan «utføre uønsket og skadelig virksomhet».

PST peker på at det drives aktiv rekruttering av kilder og personer som kan bli agenter for andre lands etterretningstjenester. Av interesse er derfor denne observasjonen som PST gjør seg: «Vi ser at etterretningsoffiserer særlig benytter åpne seminarer og konferanser innen temaer som sikkerhetspolitikk, nordområdepolitikk, teknologi og innovasjon, som arenaer for å etablere slike kontakter». I årets trusselvurdering går PST slik lenger i å beskrive metodene som andre lands etterretningsoffiserer benytter seg av for å skaffe informasjon og sikre seg informanter som kanskje over tid kan utvikles til å bli regelrette agenter.

Vi har dem altså blant oss. Både våre egne og fremmede makters spioner, ikke minst de som tilhører stormaktenes hemmelige tjenester. Slik har det alltid vært og slik vil det fortsette. Det som imidlertid er av relativ ny dato er cyber-angrepene. I en nettbasert verden er det de digitale angrepene  som bekymrer våre sikkerhetsmyndigheter mest. Her foregår mye av etterretningsaktiviteten og de digitale «våpnene» blir stadig mer avanserte.

Trusselbildet for Norge fra ikke-statlige aktører beskriver PST som relativt moderat. Deres syn på sjansen for terrorangrep på norsk jord beskrives som «mulig».  Dette betyr at et angrep er omtrent like sannsynlig som usannsynlig. Det er en nedgradering av trusselbildet fra to år tilbake, da PST vurderte at det var «sannsynlig» at vi ville oppleve et slikt angrep på norsk jord. Fortsatt er det ekstreme islamister som utgjør den største trusselen, slik PST ser det.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!