Under den åpne høringa som ble avholdt på Stortinget sist uke var det svært bred deltakelse fra samiske organisasjoner. Behovet for og ønsket om en sannhetskommisjon ble tydelig uttrykt, skriver SVs forslagsstillere om en kommisjon for gransking av fornorskning og urett begått mot samer og kvener. Illustrasjonsfoto: Sametinget

Spørsmål og svar om sannhetskommisjon

Det eneste vi risikerer er å bli litt klokere. Som nasjon og som mennesker.

Levende samiske samfunn har ingenting å miste, men samfunn der fornorskninga var så hard at samiske spor er fordekt og fortiet har alt å vinne.

SV har foreslått at Stortinget skal nedsette en granskingskommisjon som skal være en sannhetskommisjon for fornorskningspolitikk og urett begått mot det samiske og kvenske folk. Etter at forslaget ble lansert har vi fått mye støtte, men også mange spørsmål. Vi vil forsøke å oppklare noen av dem ved å svare på de vanligste motforestillingene vi møter:

Er det ikke nok lidelseshistorie? Må alt som er vondt rippes opp i?

Spørsmålet om det skal opprettes en sannhetskommisjon for fornorskningspolitikken behandles i stortinget etter forslag fra SV. Initiativet kommer imidlertid fra samisk og kvensk hold. Sametinget har hatt vekslende samarbeidskonstellasjoner den siste tida, men holdt fast ved kravet om en sannhetskommisjon. Under den åpne høringa som ble avholdt på Stortinget sist uke var det svært bred deltakelse fra samiske organisasjoner. Behovet for og ønsket om en sannhetskommisjon ble tydelig uttrykt. Stemmene var mange. Sametingets eldreråd la vekt på at det endelig gjennom et slikt arbeid kan gjøres opp status for urett som er begått. Ungdommen la vekt på hvor viktig en avklart fortid er for synet på sin egen fremtid. Sameting, kirka, menneskerettighetsmiljøer og sivilsamfunn begrunnet nødvendigheten av et slikt kommisjonsarbeid inngående. 

En hensikt med forslaget er å avdekke fornorskingspolitikkens konsekvenser både på individ og samfunnsnivå. Når det i fra samisk og kvensk side finnes et så tydelig ønske om at et slikt arbeid igangsettes, bør det være storsamfunnet oppgave å få sannheten frem, ikke legge lokk på den. De som ikke ønsker å berøre sine egne erfaringer skal selvsagt ikke presses til det. Uten sammenligning for øvrig vil få mene at vi skal slutte å forske på, snakke om eller belyse nye sider av krigshistorien, sjøl om det for mange kan være vanskelig å forholde seg til sine personlige erfaringer i det nasjonale traumet en krig er. At noe er vondt er ikke grunn til å la det ligge, tvert i mot. Det er gjennom erkjennelser forsoning kan finne sted. Det er likevel ikke slik at vi som har fremmet forslaget har som utgangspunkt at historien om samer eller kvener er offerfortellinger. Tvert i mot er det stolte historier om overlevelse til tross for fornorskningspolitikk og urett - men det gjør ikke den påførte uretten mindre.

Hvorfor omfattes samer og kvener i samme forslag?

De fleste vedtak og instrukser fra midten av 1800-tallet til mellomkrigstida var felles for samer og kvener, både fordi de mange steder delte bosettingsområder og fordi begge ble oppfatta som «grenseminoriteter» som kunne utgjøre en trussel mot bygginga av en ung norsk nasjonalstat i periferiområdene av riket. I den norske politikken delte altså samer og kvener langt på vei en felles skjebne. Men det betyr ikke at hensikten med politikken har vært lik fra statens side. Mens det var ideer om rase som var utgangspunkt for behandlinga av samer, var det et mer nasjonalistisk utgangspunkt for behandling av kvener. Dette er forskjeller som forhåpentligvis vil bli godt ivaretatt i et fremtidig kommisjonsarbeid.

Må det hete sannhetskommisjon? Ingen kan vel eie sannheten?

Begrepet er hentet fra prosesser som er gjennomført i andre land. Det viser til at det finnes fortellinger som enda ikke er fortalt og sider av sannheten som ikke er belyst. Vår nære historie er ikke fullendt. Konsekvenser og ettervirkninger av fornorskningspolitikk og urett er ikke tilstrekkelig avdekket. Hensikten med forslaget er likevel ikke å fordele skyld, men å søke sannhet. Det har tidligere blitt gjennomført et arbeid for å avdekke norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag, der statlige overgrep ble omtalt. Et lignende arbeid knyttet til politikken som har vært rettet mot samer og kvener gjenstår.

Forslaget om at Stortinget skal nedsette en granskingskommisjon for fornorskningspolitikk og urett begått mot det samiske og kvenske folk, handler først og fremst om å sette i gang et omfattende arbeid. Det er dette arbeidet vi ønsker at skal få oppslutning, ikke nødvendigvis navnet på kommisjonen. Det er godt mulig at «forsoningskommisjon» eller «rettferdighetskommisjon» er vel så gode alternativ som «sannhetskommisjon».

Mye går jo bedre nå, vil ikke et kommisjonsarbeid gjøre at ressurser tas bort fra samiske samfunn og at man heller bruker krefter på å se tilbake framfor å utvikle dagens samfunn?

Samisk identitet og stolthet har mange steder vært i vekst de siste tiårene, men også samiske samfunn er mangfoldige. Flere steder har mange tatt språket tilbake. Særlig når man blir foreldre, kjenner mange behovet for å gi språket man sjøl er frarøvet tilbake til sine barn. Det vil ikke slutte med et kommisjonsarbeid. Fulltegna kurs i koftesying vil ikke avlyses og den økende interessen for tradisjonell samisk mat vil ikke opphøre. Levende samiske samfunn har ingenting å miste, men samfunn der fornorskninga var så hard at samiske spor er fordekt og fortiet har alt å vinne.

Det samiske organisasjonslivet vil slettes ikke stoppe opp. Og Sameting, Storting og regjering vil fremdeles ha viktige oppgaver, debatter og utfordringer. Det eneste vi risikerer er å bli litt klokere. Som nasjon og som mennesker. Kunnskap er ikke tungt å bære, men det kan en ufortalt fortelling være. Taushet er ofte den tyngste tale.

Samisk språk, kultur og næring er preget av 150 år med fornorskningspolitikk. Trusselen mot det samiske er ikke 5 år med kommisjonsarbeid.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse