Tiden er knapp, situasjonen er kritisk

I skyggen av det rikspolitiske dramaet, diskuterer det norske urfolket sin framtid foran sitt eget Sametingsvalg. NRK Sapmi arrangerte onsdag en stor samepolitisk debatt i Tromsø. For den som søker innsikt i utfordringene for samene, leverte debatten svarene i konsentert form.

Duellen mellom partienes toppkandidater til sametingsvalget var preget av dyktig programledelse fra NRK Sapmi, og politisk engasjement for å gjøre det samiske samfunnet bedre. Men det er i sum ganske få forskjeller mellom de samiske partiene. Der det er uenighet, dreier det seg om nyanser.

FrP skiller seg ut med stort spillerom som fløyparti. Men de kan tillate seg det. Hovedmålet med Frp sin deltakelse i samepolitikken er å legge ned Sametinget. Det er en himmelropende selvmotsigelse, men ingen kan klage på rausheten når samepolitikken først har sluppet de «norske» partiene inn i varmen.

For Arbeiderpartiet er situasjonen krevende etter kaoset på Sametinget sist vinter. Partiets president, Vibeke Larsen, stiller nå til valg for en ny sosialdemokratisk valgliste kalt Siella.

For mange velgere er hun uansett symbolet på destruktiv maktkamp i samisk politikk. Og veien til makt virker lang for Larsen.

For Ap var det et nederlag da Helga Pedersen trakk seg som kandidat. Med Pedersen mistet Ap trolig en kandidat som kunne vært en reell trussel for for Aili Keskitalo og Norske Samers Riksforbund, det nærmeste vi kommer et «statsbærende» samisk parti.

Aps presidentkandidat Ronny Wilhelmsen har en lun og sympatisk framtoning. Men Porsanger-mannen har ikke den samme erfaringen som Keskitalo. Dessuten sliter han med troverdigheten i et nøkkelspørsmål for velgerne, den omstridte gruvetillatelsen til selskapet Nussir i Repparfjord.

Etter å ha vært tilhenger av gruvedriften og på kollisjonskurs med et massivt flertall på Sametinget, er han nå mot. Det er vingling som aldri bra for politikere. Det blir nådeløst utnyttet av Keskitalo, forståelig nok.

Hun er en dreven politiker, stødig og trygg, med erfaring i rollen som president. Hennes svakhet er at hun ser ut til å være vel så opptatt av det internasjonale perspektivet, som samhandlingen med kommuner i nord, om samenes hverdagsliv.

Det kan bidra til å forsterke bildet av en politisk elite i Karasjok med distanse til samenes hverdag.

Samepolitikken er selvfølgelig en evig balansegang i pendelen mellom konfrontasjon eller dialog med storsamfunnet.

Men i sum tror jeg samepolitikkens fremste utfordring er at den ikke korresponderer godt nok med de utfordringene mange samer sliter med i sine hverdagsliv.

Det kan være krevende å ta de demografiske endringene som også berører samene, inn over seg.  Samene bor i dag i hele Norge, og mest i byer, som for eksempel Tromsø. Det er en utvikling som skyter fart. Men det er et følsomt tema å snakke om at de samiske institusjonene bør styrkes og utvikles nettopp der det bor flest samer.

Rundt omkring i byene sliter mange unge samer med at barna deres ikke får opplæring på samisk i barnehager og skoler. Mange har kanskje hatt en forventing om at Sametinget kunne gjøre en forskjell. Men nå går det opp for mange at problemene kanskje er de samme som da Sametinget blir opprettet. Mange spør seg derfor om samepolitikken egentlig står stille, om den beveger seg i riktig retning.

Erkjennelsen er naturligvis at språk er og blir nøkkelen til den samiske kulturen og identiteten. Uten et språk, hva er det samiske da?

Det haster med å sikre en fremtid for minoritetens språk. Tiden er knapp, situasjonen er kritisk, sier Ole Henrik Magga.

Nettopp her tror jeg det er et stort mulighetsrom for samisk politikk. I Storting og regjering er mitt klare inntrykk at rettighetsdøren er stengt, når det gjelder nye og store reformer knyttet til bruk av naturressurser.

Men språkdøren er åpen. Det er en stor grad av aksept for nasjonens forsømmelser på dette området. Det viser ikke minst opprettelsen av en statlig sannhetskommisjon for fornorskningens konsekvenser.

Jeg ser de samiske politikerne er opptatte av at kommisjons arbeid bør utløse individuelt erstatningsansvar.

Jeg er i tvil om det er riktig fokus, dersom målet er at staten skal ivareta sitt ansvar for å sikre overlevelse for den samiske kulturen.

De samiske politikerne burde i stedet skape en bred allianse og et felles løft for å redde det samiske språket.  Det er ikke til å komme forbi at krisen ikke bare skyldes systemfeil. Det handler i like stor grad om planer som ikke følges opp med penger. En samisk språkoffensiv kunne starte med at man gikk til Storting og regjering med et rettmessig krav om en samisk språkmilliard.

Jeg tror det kunne vært en samlende sak, et samisk prosjekt som ikke skaper konflikt men kan vinne bred oppslutning, ikke bare blant sitt eget folk, men også i den nasjonale opinionen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

KrF-leder Knut Arild Hareide sier at det må bli en pause i sentraliseringen, likevel svek han Finnmarks befolkning og sørget for en tvunget sammenslåing av Troms og Finnmark. Og det selv om befolkningen i de to fylkene var i mot det.

3
297

Antallet ryper i Norge er halvert. Ønsker vi virkelig jakt på bestander i tilbakegang, og økt dødelighet hos en rypebestand som allerede ligger med brukket rygg?

4
342