Er det virkelig slik at det finnes en egen "kvote" med sleivkjeft for nordnorske statsråder? undrer tidligere stortingsrepresentant Tove Karoline Knutsen (Ap).

Språklig ugress i statsrådens hage

Kan det tenkes at statsråden har blingset og forvekslet "hannrein" med betegnelsen "hanrei"?

Nordlys sin kommentator Tone Angell Jensen refser forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, som i fullt alvor har hevdet at enkelte journalister har et markeringsbehov som en “horete hannrein”. Det er tydelig at statsråden blant annet peker på politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim, som i flere sentrale saker har flagget synspunkter som Bakke-Jensen angivelig er sterkt uenig i. Tone Angell Jensen har selvsagt helt rett i at en statsråd - om enn aldri så mye fra Båtsfjord - ikke kan slenge rundt seg med språklige freidigheter etter forgodtbefinnende. Det krever en viss konduite å sitte ved Kongens bord, og jeg for min del vil ha meg frabedt at vi som er nordfra skal kunne geberde oss som vi vil - uten hensyn til posisjon eller gitt anledning. 

Nå skal man ikke undres over at denne regjeringens statsråder blir fortørnet når det en sjelden gang vanker motstand fra media. Til tross for at statsminister Erna Solberg sitter dørgende stille i båten og lar enkeltstatsråder veive rundt som var de på en langvarig “hjemme-og-alenefest”, ser det ikke ut som media bryr seg særlig. Det er derfor ikke annet å vente enn at forsvarsministeren i pur forbannelse fyrer av noen salver når han i det omtalte intervjuet i Nordlys møter en viss motbør. Det som imidlertid ergrer meg med denne saken, er at statsråd Frank Bakke-Jensen i sin temmelig primitive utskjelling av journaliststanden trekker inn sakesløse dyr fra den lokale fauna. Reinen er et fredsommelig og vennligsinnet dyr - og minst like “naturlig pen” som forsvarsministeren påberoper seg å være. Man kan saktens spørre hvorfor en innfødt finnmarksgutt som Bakke-Jensen mener at hannreinens behov for å parre seg med villige, brunstige simler fortjener den begredelige betegnelsen “horete”? Slik adferd må da være langt mer i pakt med naturens iboende lovmessighet enn at balstyrige båtsfjordinger på utflukt finner det opportunt å “levere i lokale jenter fra Vesterålen” som statsråden så friskt kunne melde fra egne ungdommelige eskapader. Hva som kan fortjene merkelappen “horete hannrein” - bevare min munn - kan dermed diskuteres.

Underveis i Tone Angell Jensens velskrevne og poengterte artikkel slo det meg plutselig at Bakke-Jensen  - eller muligens Nordlys - kan ha brakt Finnmarksviddas ukronede konge, reinen, inn i denne ulykksalige historien ved en feiltakelse. Kan det tenkes at statsråden har blingset og forvekslet “hannrein” med betegnelsen “hanrei”? Den som har lest eller sett Ludvig Holbergs berømte skuespill om “Jeppe på Bjerget” vil kanskje huske hvordan Jeppe forklarer sin hang til brennevin med at mor Nille pryler ham, ridefogden driver ham til slavearbeid - mens klokkeren gjør ham til “hanrei”. Ordet har sitt opphav i den tyske betegnelsen “hahnrei”, som var navnet man satte på kastrerte haner. Senere ble begrepet brukt om en mann som ikke fikk det til på det seksuelle området; etterhvert også betegnelsen på en som blir bedratt av sin kone. Det passer derfor dårlig å skulle koble det promiskuøse adjektivet “horete” til merkelappen “hanrei”, men det er jo ikke alltid logikken har forkjørsrett når statsråder i denne regjeringen går over stag. 

Jeg skal ikke legge skjul på at denne saken frambrakte en viss munterhet i heimen i romjula, selv om budskapet i Tone Angell Jensens kommentar er alvorlig nok. For det hele koker egentlig ned til følgende spørsmål; er det virkelig slik at det finnes en egen “kvote” med sleivkjeft for nordnorske statsråder? Og - enda mer alvorlig; skal maktas fremste representanter kunne agere med grov utskjelling og det som verre er når redaktørstyrte medier kommer med kritisk og nærgående analyse? Når forsvarsminister Frank Bakke-Jensen æreskjeller utvalgte journalister, føyer han seg inn i rekken av nokså drøye utspill fra andre sittende statsråder. Trusler om boikott av enkeltaviser eller bruk av lite flatterende, stigmatiserende økenavn er ikke akkurat det man forventer av dem som skulle være ytringsfrihetens fremste forsvarere. I tider hvor det vrimler av rystende, forvrengte og til dels udemokratiske utsagn på diverse sosiale plattformer, må vi alle - ikke minst sittende statsråder - slå ring om den kritiske og uavhengige pressen, uansett hvor uenige vi til tider måtte være i det som bringes til torgs. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!