Det er en påstand like meningsløs som å spørre hvorfor vi i all verden skal opprettholde Ofotbanen som jo kun betjener Narvik. Kan vi ikke like godt la Kiruna bli endestasjon med sin moderne godsterminal som er blitt en av Nordkalottens største takket være nordnorsk sjømat på vei til markedene og stappfulle godstog nordover!

Årsaken til at Tromsbanen ikke for lengst er vedtatt som et av Norges viktigste transport-prosjekt, ligger hos oss selv i nord. For hvordan skal sentrale myndigheter forholde seg til et prosjekt av denne størrelse, når det er dørgende stilt i nord, med stort sett unntak av skriveglade togentusiaster,  noen av dem å regne som pensjonister (blant annet undertegnede!)

Som om ikke dette er nok, så har vi en endeløs regional krangel, nå sist gjennom avisen «Fremover» der nyhetsredaktør Anders Horne avskriver Tromsbanen som  uten  interesse for det store flertall i landsdelen. Det er en påstand like meningsløs som å spørre hvorfor vi i all verden skal opprettholde Ofotbanen som jo kun betjener Narvik. Kan vi ikke like godt la Kiruna bli endestasjon med sin moderne godsterminal som er blitt en av Nordkalottens største takket være nordnorsk sjømat på vei til markedene og stappfulle godstog nordover!

Jernbanedebatten er i ferd med å spore av.  Først og fremst fordi det fokuseres ensidig på sjømattransport til markedene. Bevares, det er viktig – men Tromsbanen er noe langt mer. I Nord-Sverige forstår man hva dette betyr.  Den enorme satsningen på en moderne jernbane mellom Luleå i Norrbotten ned mot Stockholm (Botniabanan Sundsvall-Umeå) og Norrbotniabanan (Umeå-Luleå) Svenske konseptsvalgsutredninger (KVU) viser følgende effekter av de ovennevnte prosjekter:

  • Industriens transportkostnader reduseres med opp mot 30 prosent.
  • Kapasiteten i transportnettet øker med minst 100 prosent og økt driftssikkerhet.
  • Halvering av reisetiden innad i regionen og mellom regionen og Sør-Sverige.
  • Dramatisk regionalforstørring i og med at reisetiden mellom bysentra og omland halveres samtidig som kvaliteten på transporten  bedres.
  • Luleå utvikles til en «storregion» i Nord-Sverige fra 167.000 til 205.000 innbyggere, Umeå fra 145.000 til 243.000 innbyggere.
  • Nye Bo- og Arbeidsmarkedssentra med stordriftsfordeler i transport, service og næringsliv.
  • Beregnede positive virkninger av ovenstående (perioden 1993 – 2011):

       1) 2,9 prosent økning av sysselsettingen gjennom nye og arbeidsplasser

       2) Produksjonsøkning på 1,2 prosent direkte som følge av ny transport

       3)  Lønnsomhet i næringslivet bedres, lønnsøkninger på 4,2 prosent

       4) 40-50 milliarder SEK mer i skatteinntekter (20-års periode)

       5) 20-40 prosent verdiøkning for eiendomsprisene

Av Nord-Norges 465.000 innbyggere vil cirka 230.000 (2014-tall) direkte og indirekte få nytte-effekt av Tromsbanen. Reisetiden for innbyggerne spesielt i Tromsø, Midt-Troms, Harstad og Narvik vil bli dramatisk redusert. Harstad/Narvik Lufthavn Evenes vil dermed få en moderne tilbringertjeneste basert på tog med bare 20-25 minutters reisetid fra bysentra til flyplassen. 

På strekningen Tromsø-Narvik vil Setermoen/Andselv-området kunne bli  et sentralt knutepunkt med stor verdi for all passasjertrafikk og gods fra/til Midt-Troms med Senja. Finnsnes vil få en utvidet rolle som «feederline» til et jernbanesenter i Indre Troms (knutepunkt Indre Troms).

Direkte relevant for en fremtidig Tromsbane er utviklingen for regionale bussruter. Den viktigste strekningen er Tromsø-Narvik (tre avganger daglig og to i kombinasjon med hurtigbåt Tromsø-Harstad). Kjøretid med buss: 4 timer, 7 timer med buss-hurtigbåt. 

Trafikk 2015: Tromsø-Narvik-Tromsø (på/avstigende) 122.870 passasjerer.

Bussrutene kan ikke gi oss en regional utvikling der tog er suverent i særklasse. Det er derfor jernbanemilliardene ruller i og rundt Oslo. Det norske jernbaneprogrammet er mer enn noe annet  storstilt regional samfunnsutbygging. Slik som vi ser i Nord-Sverige og som vi må etterlyse i Nord-Norge. Tromsbanen i kombinasjon med Ofotbanen er unik fordi her kombinerer vi godstransport med stor indre regional trafikk. Det gjør de færreste baner i Norge – her ligger de store samfunnsøkonomiske gevinster. Enda mer enn før blir dette Norges viktigste internasjonale togrute.

I tillegg kommer våre klima- og miljømessige forpliktelser som ikke kan innfris av en region henvist til en fremtid som CO2-troll med et økende antall fossile biler, fordi alternativet ikke finnes.

Det tragiske i debatten er at splittelse skygger for mulighetene.  Men noe av det verste er det nesten totale fravær av sentrale ledere i de politiske organer, næringslivet og organisasjonslivet. Dette  er hovedforklaringen på at Samferdselsdepartementet slipper unna med «informasjonsinnhenting» om jernbane i Nord-Norge nord for Fauske. Pengene for perioden 2018-2028 er allerede fordelt, og det betyr i  praksis at jernbanesaken skytes inn i fremtiden, i beste  fall til perioden rundt 2040-2050, i verste fall til slutten av dette århundret!

Vi må etterlyse et større engasjement fra ledere som ordfører Kristin Røymo i Tromsø og tidligere fylkesråd og nå førstekandidat for AP til Stortinget, Cecilie Myrseth og hele Troms fylkesråd. Hvor er visjonene om fremtiden i nord? Hvorfor går dere ikke i spissen med å samle alle politiske miljøer og invitere til et regionalt samarbeidsprosjekt uten sidestykke?

Hvor er det blitt av NHO-systemet i nord, fagbevegelsen, Sjømatrådet og alle fiske-oppdretterne som via en jernbane vil få en eventyrlig næringsutvikling i en fremtid der olje og gass ikke lenger er bærebjelke?

Hvor er det blitt av Universitetet i Tromsø – har dere fullstendig glemt det enorme ansvar institusjonen har for samfunnsutvikling i nord? Det var jo derfor noen av oss slåss i hine dager for å få dere nordover, men ikke for at dere skulle stenge dere inne i Elfenbenstårnet  i milliardklassen på Nord-Tromsøya?

Den øredøvende tausheten av i dag gjør våre viktigste ledere  til passive tilskuere i en sak som ikke kan realiseres uten at de står opp og slåss for tog til Tromsø. Dere har ansvaret for at denne delen av Norge ikke skal bli et bakvendtland uten moderne transportsystemer.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

På forsiden nå

Vårt samfunn er i stadig utvikling.

0
0

I anledning årets stortingsvalgkamp, så har den såkalte verdidebatten blitt viet ekstra oppmerksomhet. For «verdipartiet» KrF er selvsagt det en gylden anledning til å få fram budskapet om de «kristne verdier».

4
96