Hvis Stakkevollvegens barriereeffekt opprettholdes eller endog forsterkes, ja da vil områdene på sjøsida virkelig bli et Atlantis – en øy avskåret fra resten av verden, skriver Gaute Rein på vegne av Borgtun bydelsråd - som ber om en tre felts-løsning på veien. Foto. Stian Saur

Stakkevollvegen videre – hvem skal ut?

Gjennomfartstrafikk har ingenting på Stakkevollvegen å gjøre så lenge tunnelen finnes!

I november vil Stakkevollvegens framtid avgjøres i Tromsø kommunestyre. Borgtun bydelsråd er svært bekymret for den retning saken ser ut til å ta, på tvers av anbefalingene til kommunens fagfolk.

Det synes påkrevd å minne om at Stakkevollvegen ikke kun er et instrument for trafikkavvikling, den er et element i et nabolag, en bydel.

Langs hele Stakkevollvegen bor det mennesker. Inne i flere boliger er det målt uakseptabelt støynivå som følge av bilveien utenfor. Nivåene for svevestøv er helsefarlig høye et stort antall dager hvert år. Det er vanskelig å krysse dagens tofeltsvei annet enn ved et av de fire lyskryssene. Disse problemene vil ikke bli mindre ved å bygge en firefeltsvei, de vil bli større. En firefeltsvei svarer dessuten særdeles dårlig til intensjonene i Kommunedelplan Stakkevollan byutviklingsområde, som kommunestyret nylig har vedtatt.

Tankene går til New York, 1945: Den amerikanske byplanleggeren Robert Moses får gjennomslag for å bygge motorveien Cross Bronx Expressway på Manhattan, basert på en forvillet idé om at løsningen på byens vekst er brede motorveier. Veien som deler Bronx i to, står ferdig i 1972, og får i dag mye av skylden for bydelens sosiale og økonomiske forfall.

…og til Trondheim, seint 1970-tall: Langs Nidelvas østre bredd, mellom sentrum og NTH, ligger den forfalne trehusbebyggelsen Bakklandet. Den blir besluttet sanert for å gi plass til en gjennomfartsvei som skal løse trafikkproblemene øst-vest i byen. Heldigvis blir planene skrinlagt. I dag er Bakklandet et must see for alle som besøker Trondheim. Området er byens største turistattraksjon etter Nidarosdomen. Næringslivet blomstrer og boligprisene likeså, til tross for (eller kanskje på grunn av) at all ferdsel er på gåendes og syklendes premisser.

Disse eksemplene fra andre byer ligger flere tiår tilbake i tid, men i dag må Tromsø ta valg som ligner litt på de man sto overfor den gang. Hvilken vei skal vi velge? Beslutningene som tas i dag, vil forme byen og livet til menneskene som lever i den i mange, mange år framover.

Nordlys formidlet sist torsdag politikernes strålende enighet rundt en firefeltsløsning med to felt for buss, to for bil og null for sykkel. Sammenholdt med formuleringene om framtidens bydel, som presenteres i Plan 253, Kommunedelplan Stakkevollvegen byutviklingsområde, kommer det sigende en ekkel følelse av å bli holdt for narr. Fordi ting rett og slett ikke henger på greip.

«Det mest spennende byutviklingsområde i landet»
Fra planen siteres:

«Ambisjonene for området er høye. Området skal omformes til en moderne, tilpasningsdyktig og attraktiv bydel, med vekt på bærekraftige og grønne løsninger. Dette skal skje delvis på stedets egne premisser. Samtidig skal bydelen få en nøkkelrolle i utviklingen av Tromsø som en miljøvennlig, inkluderende og framtidsrettet by. […] Hele området fra Hansjordnesbukta til Erling Kjeldsens veg vil være tilrettelagt for kollektiv, gange og sykkel. I dette området er det virkelig mulighet for å være offensiv, la bilen stå og reise kollektivt, eller sørge for fysisk fostring ved å sykle eller gå til og fra jobb eller fritidsaktiviteter.»

Starten på realiseringen av denne flotte framtidsvisjonen skal altså sparkes i gang ved å anlegge en firefelts vei uten sykkelløsning. En vei som vil dele bydelen i to, og gjøre kontakten øst-vest svært vanskelig. Seriøst?

I planen betegnes områdene rundt og øst for Stakkevollvegen som blant de mest spennende byutviklingsområder i landet. Muligheten for transformasjon, nærheten til store arbeidsplasser som UNN/UiT og servicetilbud i sentrum, til Tromsømarka i vest og til ennå uoppdagete, spennende, blå rekreasjonsområder i øst, er ting som gjør Borgtun/Stakkevollvegen til et veldig bra sted! En god utvikling her er bra for bydelens beboere og for byen som helhet. Her kan man få til GOD byvekst!

Vi gleder oss til de gamle industriområdene på sjøsida av Stakkevollvegen – utilgjengelige og uinteressante for opphold de siste 100 år – blir boligområder og arbeidsplasser for tusenvis av mennesker. Vi gleder oss til det anlegges gode, felles uteområder med kveldssol og nærhet til sjøen, trygt og trivelig tilgjengelig over en vennlig vei. Vi gleder oss til å ta med padleåra, rusle over gatetunet ved Kræmer og ned til kajakken for en kvelds- eller morgenstund på sundet. Til å ta en kaffe på «Kræmer-stua» etterpå, og handle dagligvarer. Vi gleder oss til våre kommende naboer på sjøsida kan sende ungene sine til fots over en trygg ferdselsåre til skolen, og besøke klassekameratene på ettermiddagen.

Vi tror virkelig på ideene som presenteres i kommunedelplanen. Vi tror på de ville fantasiene om «en moderne, tilpasningsdyktig og attraktiv bydel, med vekt på bærekraftige og grønne løsninger». Men disse framtidshåpenes realiseringspotensiale avhenger veldig av hvilken karakter Stakkevollvegen får. 

Derfor blir vi skremt av prioriteringene til Tromsø kommunes og Troms fylkeskommunes politikere.

Hvilken utforming Stakkevollvegen får, og hvilke trafikantgrupper man prioriterer, er den viktigste nøkkelen til suksess for utviklingen av området.

Bil med bismak

Vi opplever hver dag at biltrafikken skaper store problemer, spesielt for trafikksikkerhet, luftkvalitet og ferdsel på tvers.

Trafikken gjør at foreldre ikke tør sende barn til skolen alene, men kjører dem i stedet. En undersøkelse Borgtun skole gjennomførte høsten 2016, viste at en av tre elevene ble skysset til skolen i bil. Bydelsrådet har jobbet aktivt for å få anlagt en hjertesone rundt skolen, med et kiss n’ drop-punkt nede ved Stakkevollvegen, i stedet for dagens kiss’n drop som befinner seg 4,5 meter fra skoleveggen. En firefelts Stakkevollveg vil kanskje umuliggjøre en slik løsning.

Både sykkel og buss 

Vi er helt enige i satsningen på buss. Buss er det transportmiddelet som har best potensiale for å dekke transportbehovet på lengre avstander.

Vi mener det er galt å ikke gi plass for sykkel. Det er alt for langt opp til Dramsvegen til at den vil bli et attraktivt valg for dem som ønsker å sykle mellom fastlandet og UNN/UiT. Parallellveiene mellom har massevis av utkjørsler og mye gateparkering, og dessuten går terrenget mye opp og ned. De vil vanskelig kunne bli effektive transportårer for andre enn bydelens egne syklister.

Barriereeffekten

Blir Stakkevollvegen en barriere, er det verken bra for oss som bor i den «gamle» bydelen, eller for dem som skal flytte inn i nye boliger nede ved sundet. Det er i dag vanskelig nok å benytte servicetilbudene på østsida av veien. Hvis Stakkevollvegens barriereeffekt opprettholdes eller endog forsterkes, ja, da vil områdene på sjøsida virkelig bli et Atlantis – en øy avskåret fra resten av verden.

Vi er naturligvis klar over at Borgtun ikke er Bronx og at Stakkevollvegen aldri blir en seksfelts motorvei. Men vi trenger ikke dra lenger enn til Trondheim (igjen) for å finne et mer realistisk eksempel på hvor galt det kan gå. For da Bakklandstangenten falt ut av trafikkabalen for snart førti år siden så kom andre veier inn. Prinsens gate ble hovedferdselsåre inn mot sentrum fra bydelene i sør. Denne gata ligner mye på det man nå dessverre ser ut til å ville gå for på Stakkevollvegen, med to felt for bil, to for buss samt fortau på begge sider, før gateprofilen sluttes av husfasader. Det er få om noen boliger i gata, forståelig nok. For Prinsens gate er ingen «hyggelig miljøgate», slik kommunedelplanen antyder at Stakkevollvegen kan bli. Det er ikke trivelig å ferdes langs gata, og å krysse den er nærmest en umulighet annet enn ved lyskryss. Og i Trondheim finnes ingen tunnel parallelt med gata, en tunnel som de kan henvise gjennomfartstrafikken til. Det har vi i Tromsø!

Gjennomfartstrafikken i tunnel

Vi som bor i bydelen, opplever at det snakkes altfor lite om trivselen langs og ferdselen på tvers av veien. Samtidig som man gjennom kommunedelplanen legger opp til at området i større grad skal bebos, viser diskusjonen rundt trafikkløsningene at man slett ikke har nåtidas og framtidas beboere sitt beste i tankene, men utelukkende ønsker en mest mulig effektiv trafikkavvikling mellom sentrum og UNN/UiT.

Skal vi tro kommunens egne tall, er hele 70% av trafikken på Stakkevollvegen gjennomfartstrafikk. Dette er fullstendig unødvendig.

Gjennomfartstrafikk har ingenting på Stakkevollvegen å gjøre så lenge tunnelen finnes!

Vi forventer derfor at all energi, både fra kommunens og fylkeskommunens side, settes inn på å lede gjennomfartstrafikken inn i tunnelsystemet. Eventuelle flaskehalser i tunnelen eller i rundkjøringene i Breivika/Hansjordnesbukta, er ingen unnskyldning for at trafikken skal gå Stakkevollvegen. Man kan ikke ofre helse og trivsel til dem som bor langs Stakkevollvegen fordi man vegrer seg for å gjøre utbedringer i tunnelen.

Uten gjennomfartstrafikk er det, med de begrensinger på vekst i biltrafikken som en byvekstavtale innebærer samt de restriksjoner kommunedelplanen har lagt for bolig- og arbeidsplassparkering, vanskelig å se for seg at det fins et behov for to egne felt for bil og to for buss langs Stakkevollvegen.

Hvem skal ut?

Borgtun bydelsråd vil ikke fjerne all trafikk fra bydelen. Vi vet at vi ligger midt i smørøyet, og at tusenvis av mennesker forflytter seg gjennom bydelen daglig. Vi ønsker alle som bruker buss, sykler eller går hjertelig velkommen, men vi forventer at det nå legges begrensinger på biltrafikken. Dette av hensyn til dagens og fremtidens beboere, men også de som hver dag skal ta seg gjennom Borgtun på vei til og fra sine gjøremål.

Kjære folkevalgte; Vi håper at dere nå viser dere som de modige og visjonære politikerne vi tror dere er, og virkelig våger å satse på grønne transportløsninger og framtidsrettet byutvikling. Det betyr også at dere våger å legge begrensninger på biltrafikken, og ikke gir den enda større plass enn den har idag.

I 2017, 60 år etter Robert Moses, har vi kunnskap til å forstå at god byutvikling er uløselig knyttet til god transportplanlegging, og at god transportplanlegging handler om å gi plass til sykkel, gange, grønt og buss. Da må noen ut, og det er personbilen.

Dersom dere VIRKELIG VIL bygge en god by, så sørg for at det legges til rette for trygg, effektiv og miljøvennlig ferdsel nord-sør langs Stakkevollvegen, til fots, på sykkel og med buss. I tillegg sikrer dere at den grønne ferdselen øst-vest blir så enkel som mulig. Bare slik kan visjonene om «Norges mest spennende byutviklingsområde» realiseres. Gå for tre felt!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer